Hverdagsgleder

Jeg har også hatt perioder hvor jeg har gravd meg ned i alt som var vondt og vanskelig. Det er mulig å snu slikt!

Begynn i det små. Kommenter til mann eller barn om ting som er fint, og øv på å gjøre det ofte. Bittesmå ting: en middag som ble veldig god, når fotballaget til snuppa spiller skikkelig fotball, en oppgave på jobben som gikk veldig bra, den første kaffekoppen om morgenen som er så god, sola som skinner etter dager med regn, ungene som leker sammen uten å krangle, snuppa som nå leser skjønnlitteratur helt frivillig, vin på terrassen en fredagskveld osv.

Noe poenget er å registrere alt det som er fint også. Å faktisk få med seg at det skjer.

Takknemlig over å se ungdommene som bader sammen i Middelhavet og tøyser med hverandre.

Jeg liker å drive med klesvask. Det høres kanskje absurd ut, men klesvasken minner meg om hvor utrolig heldig jeg er som har fire flotte unger og er gift med en fin fyr.

En felles sykkeltur, eller å krype opp i senga midt på dagen når huset er tomt for unger.
At drivhuset faktisk har gitt meg en stor gresskarplante!!!
Tanken på at vi snart skal ha ferie er som et lite sukkertøy.

Livet vårt er til tider uutholdelig hektisk og fysisk krevende, kombinert med mye ansvar og stor grad av uforutsigbarhet. Det er 98% hverdager og da må jeg finne gleden i hverdagen, ikke lengte etter det som er utenfor rekkevidde.

Eg trur det handlar om å konsentrere seg om her og nå - slik at ein faktisk har fokus - utan å tenke på det dumme som kan komme i morgon, eller som var i går. Greier ein dette, så kan ein nyte øyeblikka.

Men eg har ikkje oppskrift... Har lært meg over tid av min mann - som har ei unik evne til å ha fokus på nettopp nå.

Vannklosett.

En sykkeltur, snapchat fra barnebarnet mitt, et glass vin, en kopp te, besøk av en venn er fantastiske hverdagsgleder. ☺️

Lyden av oppvaskmaskina!

Tid og ro til å lese ekstra lenge sammen med vesla på kvelden.

Jeg tror det handler litt om å kjenne seg selv tilstrekkelig til å vite hva som gir en selv glede og ro, også gjøre mer av dette. Tilsvarende må en drite i alle disse tingene som virker viktige for mange, men som bare ikke er din greie. Jeg blir f.eks. glad av rolige morgener hvor jeg og poden pusler med hver vårt og ikke skal noe spesielt. Da smaker kaffen ekstra godt, jeg kan få lyst til å bake, eller komme i ryddemodus og kose meg med det. Jeg har samtidig erkjent at jeg virkelig ikke liker ski, svømmehaller, meditasjon eller å sole meg - for eksempel. Og det er så deilig å gi skikkelig bæng i det! Jeg er jo ganske god og glad i mye annet, lizm.

Kvardagsgleder for meg er smila eg møter hjå dei rundt 70 ungane som er glade for å sjå meg kvar dag. Ein klem her og der.
Ungar som lykkelig kjem springande med bursdagsinvitasjoner.
Ei stille stund med ein kaffikopp i morgonsola på trappa ute.
Soloppgang og solnedgang.
Vakker natur.
Ein unge som kryper opp i armkroken min.
Blomstrar.

Pasta: Når alt dette er sagt har jeg også perioder hvor realitetene kommer litt for nærme og jeg får en følelse av å ha avslørt "spillet" - hvis du forstår? Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, osv..

Det er ingen motsetning mellom å være "realist" og å se hverdagsgleder? Gledene er vel akkurat like reelle som sorgene? Det er jo ikke sånn at det fæle er det sanne og det fine er "livsløgn?

Min hverdagsglede består i små og store glimt av gode relasjoner til andre. En ekstra klem fra tenåringen, kveldssamtale med yngstemann på sengekanten, latter med og nærhet til elever, en ekstra interessant samtale med en kollega etc.

Pebbles skrev:

Det er ingen motsetning mellom å være "realist" og å se hverdagsgleder? Gledene er vel akkurat like reelle som sorgene? Det er jo ikke sånn at det fæle er det sanne og det fine er "livsløgn?

Min hverdagsglede består i små og store glimt av gode relasjoner til andre. En ekstra klem fra tenåringen, kveldssamtale med yngstemann på sengekanten, latter med og nærhet til elever, en ekstra interessant samtale med en kollega etc.

Nja...sannheten er jo fæl - altfor fæl til at vi kan ta alt innover oss. Det finnes noe man omtaler som depressiv realisme, som vel og merke gjelder for milde depresjoner (tungt deprimerte kan ha svært forvrengte bilder av egen verdi osv). Man har funnet at mildt deprimerte har et mer realistisk bilde av egen innflytelse, hvor mye de har kontroll over, osv. enn de som er ikke-deprimerte. De jeg kjenner som er påfallende glade/optimistiske, har ofte også et effektivt psykologisk forsvar - det er mye de ikke erkjenner/tar innover seg/forholder seg til, og/eller de kan ha noen nydelige livsløgner som ser ut til å funke utmerket. Ergo er de litt mindre realistiske, kan man vel si? Denne evnen til å overse litt, holde realitetene på avstand om du vil, er veldig varierende for min del. Nå for tiden er jeg god på å gi litt bæng, og da er det lettere å glede seg over de små ting også. 😛

Mennesker har en tendens (det er det forsket på) til å ha mest fokus på det negative som skjer - på den måten kan en dag med mye fint bli ødelagt av en negativ kommentar, f.eks. Med der vokser de små og store negative tingene seg veldig mye større enn de små og store positive tingene. Det er i hvertfall ikke å være realitetsorientert. Jeg har blitt ganske overrasket over hvor stor innflytelse en har på egne tankemønstre og i hvor stor grad automatiserte tankemønstre er førende for livskvalitet. Tidligere trodde jeg at jeg måtte tenke og tenke på de tankene som poppet opp. Det har vært rimelig fint å oppdage at de automatiserte tankemønstrene (som dannes i tidlig alder, og i praksis er kulturarv fra familien) kan endres gjennom å ta et bevisst valg om å gjøre det. Og det handler ikke om livsløgner - tvert i mot. Med hensiktsmessige (ikke-destruktive) tankemønstre, har langt mer overskudd og evne til å stå stødig i vanskelige perioder og både akseptere og se vanskene rett i øynene. Jeg tror heller det er slik at om man sliter seg selv ut med negative tankemønstre i hverdagen, så er det nettopp da man fortrenger/skjønnmaler/snur seg bort fra reell og krevende problematikk fordi man har ikke energi til å orke det.

Nevnte jeg gjærbakst tidligere? Det gjorde jeg sikkert, men må si det igjen. Nybakt grytebrød med syltetøy, det blir man jo lykkelig helt ned i tærne av!

Pebbles skrev:

Mennesker har en tendens (det er det forsket på) til å ha mest fokus på det negative som skjer - på den måten kan en dag med mye fint bli ødelagt av en negativ kommentar, f.eks. Med der vokser de små og store negative tingene seg veldig mye større enn de små og store positive tingene. Det er i hvertfall ikke å være realitetsorientert. Jeg har blitt ganske overrasket over hvor stor innflytelse en har på egne tankemønstre og i hvor stor grad automatiserte tankemønstre er førende for livskvalitet. Tidligere trodde jeg at jeg måtte tenke og tenke på de tankene som poppet opp. Det har vært rimelig fint å oppdage at de automatiserte tankemønstrene (som dannes i tidlig alder, og i praksis er kulturarv fra familien) kan endres gjennom å ta et bevisst valg om å gjøre det. Og det handler ikke om livsløgner - tvert i mot. Med hensiktsmessige (ikke-destruktive) tankemønstre, har langt mer overskudd og evne til å stå stødig i vanskelige perioder og både akseptere og se vanskene rett i øynene. Jeg tror heller det er slik at om man sliter seg selv ut med negative tankemønstre i hverdagen, så er det nettopp da man fortrenger/skjønnmaler/snur seg bort fra reell og krevende problematikk fordi man har ikke energi til å orke det.

Vi er jo ikke konstruert for å være lykkelige primært, men for å overleve. Det har vært ganske lurt å være litt engstelig, på vakt og oppmerksom på mulige farer (inkludert det å bli avvist av flokken). Det forklarer vel tendensen til å være litt negativ/skeptisk.

Tror ikke vi er så uenige, egentlig. Jeg er i alle fall helt på linje med deg ift å gi destruktive/uhensiktsmessige tankemønstre motstand. Det går godt an å trene seg til å gjenkjenne og utfordre negative tanker, kanskje nettopp ved å gjøre en realitetsvurdering av dem. Kunsten er vel å være litt bevisst på hva som er fruktbare tanker å forfølge og jobbe med, og hva man bør betrakte som bakgrunnsstøy. Når jeg snakker om livsløgner så tenker jeg på slike ting som å benekte/fortrenge at man har et alkoholproblem, at det er vold i familien, at foreldrekonflikten går utover barna, at man bruker over evne, osv.

Man skal ikke kimse ad en god livsløgn, altså.

Selv innbiller jeg meg daglig at jeg kan få til alt jeg prøver på. Det har gitt ikke rent få mageplask, men også noen uventede oppturer.

På mandag var jeg ute og gikk tur. Klatret opp til ei hule på Jeløya i regnet. På vei ned sklei jeg selvsagt og gikk i bakken så det sang med albuen. En gutt på 12-14 år gikk på pokemon jakt med en kompis og må ha sett at jeg falt. Han spurte med bekymring i stemmen om det gikk bra med meg. Jeg burde ikke blitt overrasket, men det ble jeg. Og glad for det varmet skikkelig. Det gikk jo bra, men ikke med mobilen. Den avgikk med døden.

Maverick skrev:

Man skal ikke kimse ad en god livsløgn, altså.

Jeg er ikke uenig.

Polyanna skrev:

Nevnte jeg gjærbakst tidligere? Det gjorde jeg sikkert, men må si det igjen. Nybakt grytebrød med syltetøy, det blir man jo lykkelig helt ned i tærne av!

Oppskrift på grytebrød?