Fakkeltog fra Oslo Rådhus, mandag kl. 18

Hjemme igjen. Det var så utrolig mange mennesker der. Det ble ikke noe tåg, men alle sto sammen og løftet rosene. Det var så sterkt og høre de tale, så sterkt og se alle mennesker stå sammen, for folket, for landet. Hvilke fantastiske ledere vi har.

De sier på nyhetene i dag at det ikke ble noe blomstertog i Oslo i dag. Det stemmer ikke - vi gikk i tog. Vi kom tidlig til Rådhusplassen og fikk plass rett ved scenen. Men da klokken nærmet seg seks, kom det beskjed om at programmet var utsatt til sju, og det passet dårlig å vente over en time med våre ikke særlig rolige gutter. Vi banet oss derfor ut gjennom menneskemengden som alt var vanvittig stor og var litt rådville om hva vi skulle gjøre. Vi gikk opp mot stortinget og satte oss på gresset og spiste litt. Vi tenkte å finne et sted å legge fra oss rosene da vi fikk høre at toget var avlyst pga for mange folk. Men så så vi at folkemengden av alle de som ikke hadde fått plass ved Rådhuset var blitt et tog. Mengder på mengder av folk som holdt roser opp i været gikk forbi stortinget, og vi hang oss på. Det var noe av det sterkeste jeg har vært med på. Masser av blomster - roser, markblomster, gladioler, potteplanter, sikker alt man kunne få kjøpt i en blomstbutikk, og alle gikk stille og sakte framover. Med jevne mellomrom løftet alle menneskene stille blomstene i været slik at hele Karl Johan ble et enormt blomsthav. Toget løste seg opp da det nærmet seg domkirken. Noen gikk dit, andre til sperringene ved regjeringskvartalet, og andre igjen til Youngstorget. Eldstemannen sa underveis: "Mamma, ikke sant vi gjør dette fordi vi skal vise at vi ikke er redde?" Jeg kjenner at i kveld er jeg usigelig glad i landet mitt.

Edit - bilde:

Jeg og mannen min har kommet hjem nå. Det var en veldig flott opplevelse. Er veldig glad for at vi dro.

Det var en fin opplevelse, verdig og sterkt.

Hele familien dro ned, men minsten og mannen dro hjem nærmere sju, for da var det ikke mulig å holde ham i passende aktivitet sett i forhold til folkemengden.

Snuppa og jeg, og moren min ble hele arrangementet. Det var flotte appeller og og en nydelig stemning. Jeg glad vi dro.

Jeg var på Rådhusplassen. En mektig opplevelse, og en vakker markering. Stoltenberg imponerer meg gang på gang, med sin ro og styrke.

Oslo var virkelig en trist , men vakker by i kveld, pyntet med massevis av roser.

En sterk markering, og en vakker markering!

Vi gikk også i tog, siden vi ikke fikk plass på Rådhusplassen. Det må ha vært mange tusen som gikk i tog. Det var en fin markering det og, som ble avsluttet med å legge ned blomstene fra toget ved Domkirken.

Takk, Oslo.

Jeg ser minnesmarkeringen på tv nå, da vi satt på flyet fra Stavanger til Oslo kl 18. Det er sterkt å se. Skulle gjerne vært der. Det er godt å komme hjem til Oslo og i morgen bærer turen ned til byen med blomster og lys.

Det var flere ting jeg satte ekstra pris på i kveld, sånn utenom blomstene og det enorme oppmøtet. En av dem var Stoltenbergs oppfordring rettet til ungdom. Om å styrke demokratiet, engasjere seg i organisasjonslivet, om å bruke stemmeretten. Det var kveldens viktigste budskap og fineste budskap, synes jeg. (Med unntak av fokuset på de rammede, de døde og de etterlatte, selvsagt.) En annen var Fabian Stang sin konklusjon om at vår straff i mot drapsmannen, må være mer demokrati og mer toleranse. Både Herborg Kråkevik som artist og Til ungdommen som sang er viktige for meg, og allsangen var en sterk opplevelse. Dessuten synes jeg den spontane (?) hyllesten av hjelpepersonell ved domkirken etter konserten var flott. Og blomster spredd utover hele byen. Sterkt.

Etter rådhusplassen endte vi med å gå ruta og se oslo teppelagt med blomster og lys, rart at noe så jævlig kan ha et snev av vakkert i seg som i dag.

Det var sterkt, flott og fint å være i Oslo i går, men også så trist.