I dag ble denen tråden relevant i samtalen etter barnetoget. Faren min forteller at han har lest at under 50% av barna i Oslo går i toget på 17. mai og han er tydelig forskrekket. Tonen og uttrykket er litt sånn "hva er galt med verden og hvordan skel dette, ende?!", liksom.

På autopilot går jeg til forsvar for Oslofolka som har et tog som varer i
tre og en halv time og et folkehav å brøyte seg gjennom som vi småbybeborerne bare kan
ane stressfaktoren av.

Pappa lar seg nølende overtale til at dette kanskje er mer forståelig enn anntatt (men han mumler noe om "andre tider"

). Og for å toppe det hele, øker sympatien i enda større grad når vi ser TV-overføringen av søkkvåte Oslobarn som kanskje enda har
timesvis igjen av dagen i søkkvåte klær. Vi kan konkludere med at jeg er hakket mer opplyst rundt 17. mai-problematikk og at jeg har internalisert og tatt i bruk det nye glimtet av innsikt relativt umiddelbart.
Så håper jeg alle har en fin dag, uansett hvor de er eller hva de gjør og at Oslobeboere som har vært i byen i dag nå har tørket og befinner seg et tørt & behagelig sted.