Spinoff: Sushi

Iset skrev:

Gud forby! Men jeg liker jo ikke vin, så vin forringer jo bare måltidet og alt annet for min del. *yækk*

Jo, men her er det snakk om tilvenning. Likte du oliven første gang du smakte det?

(Nei, jeg jobber ikke på vinmonopolet. )

Nei og jeg liker ikke oliven nå heller, men kan spise litt sorte oliven (hakkede) på pizza og i brød og lignende.
Men vin kommer jeg ikke til å venne meg til å drikke, ser ikke poenget altså? Liker man ikke noe MÅ man jo ikke tvinge seg til å like det heller, i hvert fall ikke noe som er unødvendig å drikke eller spise (det er jo sånn man gjør med røyk ). Akkurat alkohol har jeg et problem med både fysisk (vektoperasjonen og smaken) og psykisk (barn av alkoholikere) så da unngår jeg det.
Sushi blir jo noe annet, men jeg har prøvd det 3 ganger nå og synes ikke det er noe, og ser ikke poenget i å tvinge meg til å like det når jeg kan spise andre ting jeg liker. 🙂

Nei, jeg skjønner det altså. Alkohol er jo spesielt i så måte. Men oliven og sushi er eksempler på matvarer som krever tilvenning og er så innmari godt når man har vennet seg til det. Derav misjoneringen. Det man ikke vet har man jo ikke vondt av, men enkelte ting er verdt å prøve å venne seg til.

Hjemmelaget sashimi på salmalaks med hjemmelaget ponzusaus er heller ikke å forakte.

Og jeg syns mannen min er et ypperlig eksempel på at sushi er mat man må venne seg til for å virkelig skjønne det. Han ble tvangsforet med sushi med jevne mellomrom hjemme i Norge, men så faktisk ikke lyset før han "måtte" spise sushi hver dag i en uke. Barna mine har fått sushi med jevne mellomrom og spesielt Mini er helt sushifrelst.

MinaX skrev:

Nei, jeg skjønner det altså. Alkohol er jo spesielt i så måte. Men oliven og sushi er eksempler på matvarer som krever tilvenning og er så innmari godt når man har vennet seg til det. Derav misjoneringen. Det man ikke vet har man jo ikke vondt av, men enkelte ting er verdt å prøve å venne seg til.

Ja jeg er enig i det, derfor smaker jeg på det meste, og gjerne både 2 og 3 ganger. Men etter noen forsøk, om det ikke faller i smak, har jeg ingen skrupler med å gi opp altså. Jeg er fornøyd med å ha smakt. Har man ikke det bør man absolutt forsøke. Og gjerne med jevne mellomrom, for noen år senere har man kanskje forandret smakssans. Jeg kunne ikke spise oliven i noen som helst form før, nå synes jeg det er godt med delte sorte oliven på pizza og i brød. Mannen min taklet ikke rømme før, nå liker han det. Jeg kommer nok til å smake sushi igjen om noen år eller før, om jeg blir tilbudt det, og jeg likte jo disse friterte greiene, hehe.
Oliven er en av de tingene jeg virkelig ønsker å like!

Jeg har aldri smakt det og kommer neppe til å smake det heller.

Gaia, hvordan lager du den? Jeg har ikke funnet alle ingrediensene, men jeg har ikke lett så hardt heller.

Forresten, MÅ man spise hele sushistykket på én gang? Venninnen min sa jeg måtte putte hele greia i munnen på en gang, jeg følte jeg ble kvalt. Man kan ta små biter, sant? I så fall kan jeg prøve igjen om ikke så lenge. Jeg foretrekker alltid små biter av det jeg spiser, nesten samme hva det er.

To-tre ganger er rett og slett ikke nok hvis man ønsker å "skjønne" ukjente smaker. Jeffrey Steingarten skrev i boken "The man who ate everything" at man ikke kan gi opp på en matvare før man har prøvd den minst syv eller åtte ganger.

Salma er jo guds gave når man ikke orker eller har råd til å få seg full sushirunde .

Gaia skrev:

To-tre ganger er rett og slett ikke nok hvis man ønsker å "skjønne" ukjente smaker. Jeffrey Steingarden skrev i boken "The man who ate everything" at man ikke kan gi opp på en matvare før man har prøvd den minst syv eller åtte ganger.

Ja det er det de sier om barn også, at man skal tilby dem mat de ikke liker 7-8 (noen sier 15-16) ganger, for plutselig liker de det. Kanskje jeg kan komme til å like sushi? Jeg har jo lyst å like det, det er jo sunt.

Og der fant jeg fram fire oliven.

Iset skrev:

Forresten, MÅ man spise hele sushistykket på én gang? Venninnen min sa jeg måtte putte hele greia i munnen på en gang, jeg følte jeg ble kvalt. Man kan ta små biter, sant?

Klart man kan.

Oppå sashimi og ponzu ville jeg hatt litt vårløk.

Iset skrev:

Ja det er det de sier om barn også, at man skal tilby dem mat de ikke liker 7-8 (noen sier 15-16) ganger, for plutselig liker de det. Kanskje jeg kan komme til å like sushi? Jeg har jo lyst å like det, det er jo sunt.

Jeg likte det plutselig jeg altså. Godt hjulpet av at jeg var på en ordentlig restaurant. Og så spiste jeg en del sashimi først, fordi jeg slet litt med den risen. Samt at jeg aldri har klart å spise ingefæren, som liksom skal rense smaksløkene. Det gjør den sikkert, men den ødela hele opplevelsen for meg fordi jeg hater smaken av den.

Både mannen min og seksåringen min elsker oliven, heldigvis. Minsten kan spise det han også, men det er ikke det helt store enda. Men han får smake det så ofte som mulig. Jeg har jo en datter som er skikkelig gourmet i matveien, som elsker blåmuggost, fetaost, hvitløksbåter i marinade, oliven osv. Håper minsten også følger etter.

@Glitter: Den ponzusausen jeg lager består av 1 del sitron (eller lime), 1 del sukker, 1 del vann, 2,5 deler god soyasaus, 10 deler riseddik, en dash hvitvinseddik evt. 1 del hvitvin (jeg kutter ut vinen hvis barna skal spise) og hakket vårløk. Kjempegod!

Et tips for nybegynnere er å pakke inn sushibiten i et flak ingefær (hvis man liker ingefær, vel og merke) og så dyppe alt i soya- og wasabisaus. Jeg syns det er viktig å bruke en god soyasaus. Det er mange som er alt for salte. Og så bør man smake til sausen for å finne ut hvor mye wasabi man liker. Det er mange av de norske sushibitene som egentlig er for store, det skal egentlig bare være en munnfull, så man kan i mange tilfeller med fordel dele dem i to for å få en liten munnfull.

Ikke lurt å lese denne tråden når middagen er frossenpizza. :lyst på sushi:

Gaia skrev:

Et tips for nybegynnere er å pakke inn sushibiten i et flak ingefær (hvis man liker ingefær, vel og merke) og så dyppe alt i soya- og wasabisaus. Jeg syns det er viktig å bruke en god soyasaus. Det er mange som er alt for salte. Og så bør man smake til sausen for å finne ut hvor mye wasabi man liker. Det er mange av de norske sushibitene som egentlig er for store, det skal egentlig bare være en munnfull, så man kan i mange tilfeller med fordel dele dem i to for å få en liten munnfull.

Takk for tips! Jeg liker godt både ingefær og wasabi. Men bitene jeg har spist har helt klart vært for store, jeg ble nær kvalt sist gang og det la jo en demper på opplevelsen selvsagt. Jeg er ganske "ømfintlig" på bit-størrelser.

Da skal Iset prøve sushi i Oslo i juli (jeg skal være i Oslo siste halvdel av juli) og dele bitene i to. Tips til bra sushisteder for nybegynnere? Gjerne et sted der de ikke BARE har sushi, jeg har mann og barn på slep og de skal selvsagt smake men det er jo ikke sikkert de/vi liker det.

Her står det om gode sushisteder i Oslo.

Nam Kang i Torgata er vel FP-stedet over alle. Jeg liker også Jonoe på Vindern (jeg har ikke testet den som ligger på Grünerløkka.) Hvis jeg skal bestille så kjøper jeg alltid fra Sushi Huset på Carl Berner. Der er det alltid full fres og sushien er superfersk. Le Meo i Pilestredet var fast leverandør da jeg var student og jeg har flere venner som sverger til dem for sin take away.