Mat til kresen 11-åring

Eg er enig med fleire over her - minst mulig mas og fokus på mat er bra, ikkje aksepter dårlig bordskikk, og det er greit å finne seg annan mat i kjøleskapet om ein vil.

Eg har erfaring med det å presse litt, slik som Teofelia skildrar over her. Grunnen er at vår litt kresne 2-åring (som berre åt rein ris og rein pasta), fekk diabetes. Og cøliaki for sikkerhets skyld. Med diabetes MÅ ein ete, og ein kan absolutt ikkje velge å berre ete kvite rundstykker, pasta med ketchup eller ha eit slikt kosthold som eg forstår jenta som er tema i denne tråden har. Eg har aldri vore tilhengar av press når det gjeld mat, fordi eg veit at det kan føre til full nekt. Men i vårt tilfelle MÅTTE vi ha skikkelig mat i ungen. Det fekk vi gradvis til ved det eg vil kalle litt sterk overtaling. Her vil nok ungar reagere ulikt etter personlighet, men vi var heldige og hadde ei som lot seg overbevise. Ho er ei matglad jente i dag (7 år), som viser stor matglede.

Lykke til med 11-åringen! Eg hadde nok kanskje vore litt strengare, særlig om det var meg sjølv som var kokk - hadde ikkje brydd meg om å spørre barnefaren trur eg. Når vi har små venner på besøk får dei beskjed om at det er dette som er til middag, og det er faktisk ikkje lov å klage. ALLE må ha litt av alt på fatet, men dei treng ikkje smake på det. Enkelte små venner blir litt sjokkert, men aksepterer at slik er regelen hos oss. Dersom dei er sultne etter måltidet får dei tilbud om frukt.

Jeg hadde klikket! Men altså, det hun bedriver er jo ekstremt usunt. Hvor lenge kan man leve på potetmospulver og loff før det er direkte helseskadelig? Kan man fokusere på helse/sunnhet, da? At kroppen trenger litt av ditt og litt av datt, ellers kan man bli syk?

Jeg synes det høres ut som at mat er maktmiddel, ananasgreiene viser det, etter min oppfatning. Greit nok at ikke alle liker alt på pizzaen, men at man ikke liker pizza UTEN ananas, det er bare for å lage kvalme.

Jeg kjenner ei jente på 13 som kun spiser pølser og cola. Trenger jeg si at hun ikke er normalvektig lenger?

Vi har kresne barn vi også syns jeg, men LANGT i fra det som skrives her.
Jeg ville ikke gitt meg og fortsatt å jobbe med dette.
Forstår at det er fryktlig slitsomt.

Hva tenker faren om mat og helse?

Min 5 åring viser sånne takter og vi snakker MYE om at vi ikke behøver å synes alt vi spiser er kjempe godt og at vi ikke kan leve av spagetti med ketsjup, for da blir kroppen syk. Dessuten ønsker han å bli stor og sterk
Men det er enklere for oss, da vi tross alt har full kontroll over hva han spiser og ikke spiser og han elsker gullerøtter og epler

Harriet Vane skrev:

Jeg hadde klikket! Men altså, det hun bedriver er jo ekstremt usunt. Hvor lenge kan man leve på potetmospulver og loff før det er direkte helseskadelig? Kan man fokusere på helse/sunnhet, da? At kroppen trenger litt av ditt og litt av datt, ellers kan man bli syk?

Jeg synes det høres ut som at mat er maktmiddel, ananasgreiene viser det, etter min oppfatning. Greit nok at ikke alle liker alt på pizzaen, men at man ikke liker pizza UTEN ananas, det er bare for å lage kvalme.

Akkurat dette er mine tanker også. Jeg syns ananasgreiene viser at det ikke er snakk om bare kresenhet her, men ganske mye vrangvilje også vil jeg si.
Jeg tror far må innse at dette kostholdet nærmer seg farlig for jenta, og kanskje han burde ta henne med til legen for å få sjekket at kroppen hennes har det bra?

Jeg var akkurat sånn der da jeg var yngre. Var ikke grandisen akkurat nøyaktig sånn overstekt som jeg likte så ville jeg ikke ha.

Jeg skulle ønske noen hadde tatt seg jobben med å lært meg å spise mat. Det hadde spart meg for mye altså. I dag spiser jeg mye og tør smake på det aller meste. Og jammen - masse mat er jo kjempegodt, jo.

I kresenperiodene til mine så har de måttet smake. Skar det seg helt har de ved et par anledninger fått en krone for å smake om igjen. I dag spiser de en del forskjellig, og heldigvis smaker de på det meste med åpent sinn.

Teofelia skrev:

Jeg har ellers svært god erfaring med å presse ungene mine litt når det gjelder å smake på ny mat. De er så godt som altetende, og det skyldes delvis at vi har presset dem moderat under måltidene.

Jeg hadde en gutt som spiste alt, nå er han superkresen og liker omtrent ingenting. Sist jeg presset ham mildt til å smake på noe han ikke ville smake på (blomkål) brakk han seg gjentatte ganger da han fikk det i munnen og klarte virkelig hverken å tygge eller svelge. Jeg har mao dårlig erfaring med press.

Har selv vært meget kresen og kastet opp på tallerknen mer en en gang fordi jeg har måttet spise ting som bød meg imot. Har aldri fått speisalbehandling eller egen mat, og måtte vente til neste måltid før jeg fikk ny mat - og et synes jeg har vært helt greit.

Nå oppfordrer vi Junior til å smake (men har ingen regel om at alle skal skal smake), og hver dag spør vi ham en gang med største selfølgleighet om han vil ha litt erter/gulrot/younameit. Han sier vel ja en eller annen gang. *sukk*

Barn er forskjellige.

men det er sikkert ingen her som meiner at ein skal tvinge barn til å smake. Det er jo forskjell på å sterkt oppfordre og å tvinge 🙂 Eg hadde sjølvsagt aldri fortsatt å prøve å overtale poden til å smake dersom han brakk seg av det. Gutungen hos oss har ei greie med konsistens. Det treng ikkje alltid vere smak som er problemet, men korleis ting føles i munnen.

Kanskje kan trådstarter (eller andre) finne nokre tips
her
her
her og
her.

Eg kan forresten skrive under på eit av tipsa i denne artikkelen. Det har vore nyttig å la barnet få favorittmaten sin først, f.eks BERRE pasta (som mine likte), men berre littegrann. Det var nok til at dei i alle fall kom til bordet og samtalen kom i gang. Skuldrene senka seg. Når magen hadde fått litt mat og blodsukkeret var litt meir normalt, la vi litt kjøttsaus på kanten av fatet med oppfordring om å smake. Med minstemann tok det sikkert eit år før han pirka i det, men kluet hos oss var å ikkje krangle og mase om kjøttsausen. Nå har det gått nokre år, og nå sørger eg for at vi alle får pasta og kjøttsaus rørt saman på fat, før nokon går til bords. Han får ikkje eit valg lengre. Dit har vi komme gradvis, og han prøver å pirke bort kjøttbitar så godt han kan, men han klagar sjeldan. Litt kjøtt går nødvendigvis inn i munnen; det er grenser for kor mykje pirk han orkar 😀

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din.
Jeg har en på fem som er likedan. Han spiser veldig lite variert, og nekter plent å smake på nye ting. Om det ikke er tilberedt på riktig vis, spiser han det ikke.
Det er fryktelig slitsomt, og vi har prøvd det aller meste jeg har kommet over av tips til forbedring. Og ingenting ser ut til å virke dessverre.

Og han lever vi med hver dag. Jeg skal sjekke ut tipsene til Syrin.

Har ikke så mye å bidra med, annet enn en klem om du vil ha.

Altså. Om hun kun spiser potetstappe fra pose, pasta med ketsjup og annen tullemat uten næring i, så er det omsorgssvikt. Medmindre hun er flink med de andre måltidene?

smilefjes skrev:

Altså. Om hun kun spiser potetstappe fra pose, pasta med ketsjup og annen tullemat uten næring i, så er det omsorgssvikt. Medmindre hun er flink med de andre måltidene?

Omsorgssvikt?

Så det er omsogssvikt fra oss foreldre når vi fortvilet ser at Pompen kun spiser pasta med ketsjup, ris med grillkrydder, pizza med saus og ost, pøse i lompe uten tupper, risgrøt, havregrøt og brødskiver med fire alternative pålegg på?

Hjelpes meg! Jeg håper ingen ringer inn bekymringmelding på oss!
Han spiser forresten eple og banan da. Om det er tilberedt riktig.

Bloppy skrev:

Omsorgssvikt?

Så det er omsogssvikt fra oss foreldre når vi fortvilet ser at Pompen kun spiser pasta med ketsjup, ris med grillkrydder, pizza med saus og ost, pøse i lompe uten tupper, risgrøt, havregrøt og brødskiver med fire alternative pålegg på?

Hjelpes meg! Jeg håper ingen ringer inn bekymringmelding på oss!
Han spiser forresten eple og banan da. Om det er tilberedt riktig.

Står det "frukt, kjøtt, grønnsaker, meieriprodukter, langsomme karbohydrater og variert pålegg" i innlegget du quoter? Nei?

Syrin skrev:

Litt kjøtt går nødvendigvis inn i munnen; det er grenser for kor mykje pirk han orkar 😀

Samme tenker vi. Vi er på stadiet der dere var før - der det er krise om maten er sammenblandet, da nekter han å spise. Hadde grønnsakssuppe fra pose en dag - da satt han seriøst og pirket ut miniurtekrydder på størrelse med et fyrstikkhode fra skjeen sin.

Jeg hadde en greie på at selv om han slapp å smake så måtte ale ha bittelitt av alt på tallerkenen sin, feks han fik 2 erter. Men det ble så mye skrik og skrål at vi har droppet det nå. Synes måltidene skal være hyggelige og ingen kamp.

Kjekt å lese hvordan andre har løst problemstillingen. Som kresent barn (og fremdeles kresen) regener jeg med at det meste gir seg etterhvert, helsestasjonen sier mye pleier å bedre seg når de kommer på skolen.

smilefjes skrev:

Står det "frukt, kjøtt, grønnsaker, meieriprodukter, langsomme karbohydrater og variert pålegg" i innlegget du quoter? Nei?

Jeg kan ikke se at det jenta det er snakk, spiser så veldig annerledes enn minste min jeg men.

Bloppy skrev:

Jeg kan ikke se at det jenta det er snakk, spiser så veldig annerledes enn minste min jeg men.

Nei, men du kan vel heller ikke påstå at det er et sunt kosthold heller?

Tjorven skrev:

Nei, men du kan vel heller ikke påstå at det er et sunt kosthold heller?

Nei! For all del. Det føles nok bare litt sårt at andre ser på det som omsogssvikt. Vi sliter med det her hjemme, og har enda ikke funnet en metode som funker her i huset.
Eldste spiser det meste. Liker hun det ikke er det fordi hun har smakt mange ganger.
Minste er ikke i nærheten av det. Han er mer lik denne jenta det er snakk om. Bortsett fra at det ikke virker som om han gjør det for å være vrang og sær. Det virker som om han rett og slett ikke tør smake, og at han blir fortvilet selv. Dette utifra at vi i en periode prøvde belønningssystem. Han ble veldig fortviler over at han aldri fikk klistremerker og kom noen vei. Det var ikke et ukjent system for han. Vi brukte det samme for bæsjing på do, så han visste ganske godt hvordan systemet fungerte.

Men det er litt forskjell på å si at sånt kosthold er helt grei og å innse at man har et problem man jobber aktivt med. Er man i den siste kategorien, så er det på ingen måte omsorgssvikt.

Jeg har selv kresne barn som nok ikke spiser så sunt som de burde. Derfor jobber vi med å få kostholdet deres mer variert. Snuppa kan godt leve på et kosthold av utelukkende karbohyrater, men nå klarer vi å få henne til å spise litt ris/pasta/e.l. først, men får å få påfyll må hun spise litt av den sunne maten også. Dette har hun nå akseptert, og det blir stadig bedre. Vi gir ikke etter og serverer "junk" istedenfor den ordentlige maten. Da får hun heller gå sulten til kveldsmaten. Men alle må finne ut hva som fungerer for sine unger.

Men hvorfor må ungen spise middag? Det skjønner jeg ikke. Dersom hun får i seg variert kost i løpet av dagen, så må hun strengt tatt ikke spise middag?