Hund i vennekretsen

Hvis du vil bli skikkelig upopulær i vennegjengen skaffer du deg et par tre, fire hunder og kaller dem de fineste jente og guttenavnene som gjelder i din vennekrets.

Kjenner flere som har blitt ordentlig sint når de fineste navnene har blitt "brukt opp" på vennenes firbeinte familiemedlemmer!

Vi har noen veldig gode venner som er allergiske mot hund. Av den grunn ville vi ikke skaffet oss det.

På en annen side har vi ikke spesielt lyst på hund heller.....så det er litt vanskelig å sette seg inn i situasjonen.

konemor skrev:

Ønsket om en hund har blitt veldig sterkt. Det som kanskje hindrer meg er hvordan vennene våre vil oppleve dette. Har ei vennine som er litt skeptisk til hunder, men når hun blir kjent med dem så går det bra.
Hadde dere "luftet" ønsket i vennekretsen? Hadde deresønsker/meninger styrt dere i avgjørelsen om å anskaffe hund?
Hvordan hadde du opplevd at noen venner av dere skaffet hund?

Jeg synes det er en god ting at du tenker igjennom dette. Som venn hadde jeg helt klart satt pris på at du nevnte saken. Hvis man ikke bryr seg om hva vennene synes så har man pr. def. sagt at vennene betyr mindre enn hunden. Det er greit og ærlig, forsåvidt, hvis det virkelig er slik det er.

Jeg synes det er vanskelig når venner skaffer seg hund, eller andre løstgående innedyr. Jeg er en smule allergisk, men det er ikke der hovedproblemet ligger. Jeg liker ikke dyr rundt meg inne i et hus. Jeg liker ikke at hunden slikker barna mine i ansiktet, røyter over alt så jeg kommer hjem med lodne klær. Jeg liker ikke at den hopper opp på meg, eller at katten kommer og skal ligge på fanget mitt, at den slikker seg i rompa og deretter slikker babyen min på hånda. Jeg taklet det utrolig dårlig når en venninnes hund spiste en bæsj på tur og deretter kastet den opp på kjøkkengulvet mens hun laget mat til oss begge :kvalm:.

Det at jeg ikke trives med dyr rundt meg inn vil nødvendigvis prege mitt forhold til vennene mine dersom de skaffer seg hund, og i noe mindre grad dersom de har katt (katter tar ofte "mindre plass").

For meg betyr venners anskaffelse av hund at vi ikke inviterer dem med på hytteturer etc. At samværet vårt blir delvis begrenset. Jeg har opplevd det som tidvis vanskelig at min beste venninne etterhvert har huset "fullt" av dyr; en hund og to katter.

Jeg synes ikke at man skal la venners mening uten videre styre hva man gjør i denne saken, men man bør ta det med i vurderingen. Dere har rett til å skaffe dere hund, venner har rett til å la det begrense samvær i større eller mindre grad. Så må man vurdere hva som er viktigst.

Hattifnatten skrev:

Så.. Mitt ærlige svar. Jeg trekker et kort sukk om venner skaffer seg hund. Jeg er ikke overveldende begeistret, men aksepterer selvsagt at de gjør det.. Det skulle da bare mangle. Jeg synes det er lettere å forholde seg til om de behandler hunden bra og vet hvordan man skal behandle en hund.

Jeg er enig i dette, og det hjelper også at de respekterer at andre ikke nødvendigvis elsker dyr.

Svarer uten å ha lest hele tråden:
Så vidt jeg kan komme på, er det kun én i vennekretsen vår som har hund. Ja, og noen i familien.

Jeg har ikke tenkt tanken på at jeg har noe med hvorvidt venner anskaffer seg hun eller ikke, og følgelig kan jeg ikke se at andre har noe med om dere gjør det.
Det jeg imidlertid synes er viktig, er at dere utviser hensyn når folk kommer på besøk eller dere er på besøk hos andre. Er det greit for dem at dere i det hele tatt har med hunden hos dem? Synes de det er greit at hunden går løst inne når de er på besøk hos dere eller bør hunden settes i bånd/bur denne tida?

Jeg har opplevd det ubehagelig når venners aktive hund har gått løs når vi har vært der med små barn. Jeg liker heller ikke at den slikker oss i ansiktet eller hopper opp på oss, og jeg synes hundeeiere bør forsikre seg om om man synes det er ok når de inviterer venner på besøk.

Marianne skrev:

mulig jeg er sær 😉
Men om vi ikke hadde vært alergiske så tror jeg uansett at jeg ikke synes det var greit at folk som kommer på besøk til oss tok hunden sin med inn til oss....

Synes ikke du er sær. Ville aldri tatt med hunden inn til de vi var på besøk hos.
Det som jeg tenker på er jo om folk vil synes det er like ok å komme på besøk til oss.

Fadese skrev:

Jeg har opplevd det ubehagelig når venners aktive hund har gått løs når vi har vært der med små barn. Jeg liker heller ikke at den slikker oss i ansiktet eller hopper opp på oss, og jeg synes hundeeiere bør forsikre seg om om man synes det er ok når de inviterer venner på besøk.

Nå kom jeg på et poeng her - jeg synes også at besøkende kan være flinke til å si ifra. Min erfaring har ofte vært at jeg spør om det er greit og gjestene sier det er helt i orden at bikkja går løs, eller at gjestene sier "stakkars, den skal da ikke trenge å stå i bånd/ligge på kjøkkenet/ligge i buret".
Og så viser det seg i ettertid at de ikke syntes det var så ok allikevel.
Som hundeeier ville jeg mye heller hatt en klar og konsis beskjed fra gjestene om at bikkja plaget dem en en via-omveier-klagesang i etterkant av besøket...

Jeg synes hunder er ålreite dyr, men er skeptisk til hunder jeg ikke kjenner. Dvs., jeg liker å bli kjent med hunden på en rolig og kontrollert måte før jeg synes det er greit at den er løs rundt meg. Av alle jeg kjenner som har hund er det kun et eneste par som har tatt hensyn til det. Alle andre blir fornærmet om jeg ytrer et forsiktig ønske om at hunden holdes til jeg er blitt kjent med den. Ikke bare det, men et par har blitt fornærmet når de ikke får ta hunden inn i vårt hus og har sagt at det er da bare å kaste ut katta. Som vi forøvrig kaster ut eller sperrer inne på et rom når vi får besøkende vi ikke vet om liker/tåler katter.

Når hundeeiere generelt slutter å bli fornærmet når man ikke straks elsker bissevovven dems, kanskje folk tør å svare ærlig når de blir spurt. Sier ikke at alle hundeeiere er like, men litt for mange blir sinte e.l.

(Tror jeg trampet mange på tærne der)

Min mann er veldig allergisk mot hund så for oss ble det faktisk et problem da et nært vennepar anskaffet hund.

Men det er klart, alt ordner seg om man vil, så nå møtes vi på kafé eller ute på tur, men middagsselskapene hos oss eller hos dem har vi måttet kuttet mer eller mindre ut dessverre.

Det siste jeg hadde tenkt på var hva vennene mine tenkte ang hund!
Det har muligens noe med at jeg har hund å det har mangen av vennene mine også:)
(snart skal jeg ha ny:D. american bulldog:D)

SiwH skrev:

Jeg synes hunder er ålreite dyr, men er skeptisk til hunder jeg ikke kjenner. Dvs., jeg liker å bli kjent med hunden på en rolig og kontrollert måte før jeg synes det er greit at den er løs rundt meg. Av alle jeg kjenner som har hund er det kun et eneste par som har tatt hensyn til det. Alle andre blir fornærmet om jeg ytrer et forsiktig ønske om at hunden holdes til jeg er blitt kjent med den. Ikke bare det, men et par har blitt fornærmet når de ikke får ta hunden inn i vårt hus og har sagt at det er da bare å kaste ut katta. Som vi forøvrig kaster ut eller sperrer inne på et rom når vi får besøkende vi ikke vet om liker/tåler katter.

Når hundeeiere generelt slutter å bli fornærmet når man ikke straks elsker bissevovven dems, kanskje folk tør å svare ærlig når de blir spurt. Sier ikke at alle hundeeiere er like, men litt for mange blir sinte e.l.

(Tror jeg trampet mange på tærne der)

Vi har to hunder. Får vi besøk, vet vi som regel om de vil at hundene skal være inne eler stå i hundegården mens de er her. Om ikke vi vet, spør vi.
Vi tar aldri med oss hundene inn på besøk. De ligger da i bilen, eller er hjemme.
Om det da ikke er venner som ønsker sterkt at de skal være med, da.
Det er fint at vi har noen som ønsker det, pga miljøtrening av den yngste av dem.

Jeg kom på en annen ting: Vi har Schäfere, og mange har et dårlig forholdt til/er redd dem.
ved å ha vært hos oss, har vi fått tilbakemeldinger på at det har forandret seg. det er jo hyggelig. 🙂

Min bestevenninne var redd hunder, helt til hun ble kjent med meg for 14 år siden.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes i alle fall ikke det er morsomt å si i fra om at jeg ikke setter pris på hundesikkel og snusing på kroppen. Av enkelte kan det å ikke ville hilse skikkelig på hunden bli oppfattet som en fornærmelse av et familiemedlem. Jeg synes derfor det er enklere å la det stå til, selv om jeg synes det er ufattelig ekkelt.

Jeg er så hjertens enig.

daffy skrev:

Hvis du vil bli skikkelig upopulær i vennegjengen skaffer du deg et par tre, fire hunder og kaller dem de fineste jente og guttenavnene som gjelder i din vennekrets.

Kjenner flere som har blitt ordentlig sint når de fineste navnene har blitt "brukt opp" på vennenes firbeinte familiemedlemmer!

Blir nok ikke aktuelt det nei.

Ikke lett å ta et slikt valgang hund altså.
Jeg liker jo heller ikke hunder/katter som jeg ikke kjenner. Synes ofte det er greit at innpåslitne dyr blir tatt vekk om jeg synes de blir for nærgående og har ofte sagt "neida, du behøver ikke ta dyret ut, går nok bra" selv om det kunne vært greit at de tok ut dyret.
Liker heller ikke matsøl etter dyr på kjøkkenet, sleving og sikling. Hunder som bjeffer og er innpåslitne når det kommer besøk.

Vil alt dette gjøre meg til en hundeeier som tenker på og tar hensyn til mine venner eller vil det være glemt når jeg blir kjent med min hund og den bare er verdens snilleste og det må jo alle forstå.

konemor skrev:

Vil alt dette gjøre meg til en hundeeier som tenker på og tar hensyn til mine venner eller vil det være glemt når jeg blir kjent med min hund og den bare er verdens snilleste og det må jo alle forstå.

Jeg heller mot det siste (snakker av erfaring), men håper at du vil være unntaket som bekrefter regelen. 🙂

banana skrev:

Jeg heller mot det siste (snakker av erfaring), men håper at du vil være unntaket som bekrefter regelen. 🙂

hehe ender ofte opp sånn ja....


din hund vil helt klart være verdens snilleste 😀