Jeg lurte på om naboen kunne vente med kantklipper'n

Tror ikke jeg hadde tenkt å spørre om jeg ikke hadde hatt ett ordentlig godt forhold til naboen.

Da barna var små var den ene naboen søsteren min, da kunne jeg godt ha spurt! Men den andre naboen var klistre gal, og kunne sette seg til å sette radioen på høyt da jeg gikk trilletur forbi han, så han hadde jeg ikke spurt.

Men reaksjonen på spørsmålet var kanskje litt i meste laget?

Tror jeg hadde tatt meg bort en tur og snakket litt med de. Og sagt fra at det hadde vært en dårlig natt, og dere var utslitte begge 2. Men du vet best om det hjelper!

Her kommer noen :sov-godt:

Jeg lurer litt...når på kvelden er det ok å forvente at naboer ikke driver med denslags?

Bella76 skrev:

Jeg lurer litt...når på kvelden er det ok å forvente at naboer ikke driver med denslags?

Tja, etter kl. 22-22.30 vil jeg si.

Bella76 skrev:

Jeg lurer litt...når på kvelden er det ok å forvente at naboer ikke driver med denslags?

Tja, en av naboene mine syns at man burde la være etter klokka 5, og i helgene. Han er pensjonert lærer.... (Dvs. at han var lærer i gode gamle dager, da lærerne faktisk hadde ganske fleksibel arbeidstid).

Vi gjør ikke bråkearbeid etter 9, og hadde naboer tett på også hatt småbarn så hadde vi nok tatt en prat over gjerdet om hvor lett de sover og hva som er ok for dem.

Om naboene har småbarn, så hadde jeg ikke gjort bråkearbeid ute etter kl 19.30-20.

Ok. Så høytrykkspyling av terrasse og plenklipping kl. 21-22 om kvelden er ikke almenn akseptert?
Hagen opg terrassen til naboen vår ligger tett oppi soverommene til våre yngtse (og stua vår for den sakens skyld).
Vi bor tett, i borettslag.

Naboen på andre side er forresten veldig hensynsfull. En mann i 50-60 åra.
På lørdag holdt han på med hagearbeide. Plenklipping, hekkklipping etc.

Vi la Albert ut i vogna for at han skulle sove. Sa ingenting til naboen.
Men han ser vogna, spør om A sover og sier helt av seg selv at da skulle ikke han holde på med hagearbeide. Han gikk og satt seg på terrassen og leste litt aviser og sånt.
Det satt jeg virkelig pris på! 🙂

Retz skrev:

Tja, etter kl. 22-22.30 vil jeg si.

Selv om hele nabolaget er fullt av små barn?

Bella76 skrev:

Selv om hele nabolaget er fullt av små barn?

Ja, med mindre jeg fikk en forespørsel om å la det være. Det hører vel til unntakene at unger våkner av jevn støy som gressklipping, kantklipping o.l.? Da vil jeg tro større ungers hyling og lek kan være mer plagsom.

Jeg tror våre egne kjøreregler kan oppsummeres som følger:

- Ikke etter 19-20 (hele uken)
- Ikke før kl. 7 på hverdager (har aldri skjedd at vi kommer oss opp så tidlig, dah)
- Ikke før kl. 10 på lørdager
- Ikke før på formiddagen på søndager (etter kirketid blir vel det)

Den unge mannen vår sovner før kl. 19, men sover tungt og vi kan gjerne bråke på gårdsplassen under vinduet hans uten problemer. Ingen av de nærmeste naboene har barn heller, så grunnen vår for ikke å bråke etter 19-20 på hverdager er utelukkende at vi synes det er godt med fred & ro selv. Hadde ikke reagert hvis naboer hadde bråket senere enn det annet enn å tenke at "Himmel, slapper de aldri av?" - men stort sett så synes jeg de fleste er i harmonisk resonans med oss?

Jeg syns i grunnen det er fint med "kveldsro" selv også, jeg, sånn etter 9 omtrent. Helt uavhengig av små barn (de sover stort sett gjennom det meste).

Jeg hadde nok aldri spurt, men heller ikke blitt sur over å bli spurt en sjelden gang. Men jeg hadde nok følt meg forpliktet til å si ja.

Da vi bodde i nærheten av der det ble bygget en bro sleit jeg veldig med to små som skulle sove på dagtid og den "dunke-klangen" som gikk non-stop hele dagen da de slo ned stolper til fundamentet. Det holdt på i mange, mange uker. Hver dag. Folk jobbet tydeligvis på skift der også, så det varte utover kvelden. Da var jeg nær ved å grine noen ganger.

Bortsett fra dette har jeg nok et litt annet syn på søvn på dagtid, tror jeg. At det er lyder, lys osv. har for meg vært en nyttig del av døgnrytmejusteringen til ungene. Altså har jeg ikke ønsket å skjerme dem for mye på dagtid heller. I dette tilfellet ville jeg nok ha flyttet vognen inn i huset til naboen var ferdig. Eller flyttet den på motsatt side av huset for å få lyden litt mer på avstand. Hadde søvnen natten før vært dårlig slik at jeg ønsket at barnet fikk en litt tyngre søvn ville jeg muligens ikke ha lagt barnet utendørs i utgangspunktet. Trur eg.

Men det er noen år siden min minste var baby, så det er godt mulig jeg glemmer hvordan det egentlig er.

Veronal skrev:

Jeg synes det er i overkant og ville heller flyttet ungen innendørs enn å be noen som å droppe bråkearbeid.

Jeg også. Når man bor i rekkehus så er det alltid noen som sover, alltid noen som jobber, alltid unger ute. Om du hadde bedt meg om å vente med kantklippingen ville jeg høflig men bestemt svart nei. Så lenge det er midt på dagen mener jeg at man må akseptere lyd i nabolaget. Og hvis barnet er så var på søvnen får man heller venne henne til å sove inne.

Generelt vil jeg si "live and let live", og ville nok neppe sagt ifra.
For meg har det vært et poeng å lære barna å tåle en del lyder når de sover på dagtid, har hatt dem sovende i stua med radioen på.

I dette tilfellet ville jeg nok flyttet barnet, og ikke spurt.
Jeg kunne kanskje spurt om barnet var veldig sykt eller det var noe veldig spesielt. Dette fordi jeg tror at for mange vil det bli slik at de føler seg forpliktet til å ta slike henyn etterpå. Jeg kunne kanskje ha synes du var litt frekk om du spurte meg, det kommer an på hvordan du spurte og hvordan jeg oppfattet det kanskje 😉.

Selv har vi naboer som har en masse hunder som bjeffer i tide og utide, irriterende ja, men det må vi vel leve med, sikkert noe vi gjør som irriterer dem av og til også.

Om et par år har du sikkert barn som bråker i hagen når de skal sove middag , da blir jo tingene litt snudd 😉

Pusurkine skrev:

Generelt vil jeg si "live and let live", og ville nok neppe sagt ifra.
For meg har det vært et poeng å lære barna å tåle en del lyder når de sover på dagtid, har hatt dem sovende i stua med radioen på.

I dette tilfellet ville jeg nok flyttet barnet, og ikke spurt.
Jeg kunne kanskje spurt om barnet var veldig sykt eller det var noe veldig spesielt. Dette fordi jeg tror at for mange vil det bli slik at de føler seg forpliktet til å ta slike henyn etterpå. Jeg kunne kanskje ha synes du var litt frekk om du spurte meg, det kommer an på hvordan du spurte og hvordan jeg oppfattet det kanskje 😉.

Selv har vi naboer som har en masse hunder som bjeffer i tide og utide, irriterende ja, men det må vi vel leve med, sikkert noe vi gjør som irriterer dem av og til også.

Om et par år har du sikkert barn som bråker i hagen når de skal sove middag , da blir jo tingene litt snudd 😉

Veldig enig - spesielt til siste avsnitt!

Forøvrig må jeg si til det med sykdom, dersom det er noe spesielt (og da mener jeg noe litt mer enn forkjølelse), da går det an å be om at andre tar hensyn.

Kjenner jeg er glad for at jeg ikke har naboer så nært innpå at dette er en problemstilling for meg. Deilig å frese med kantklipperen når jeg vil, eller ha barna sovende bak huset hvor ingen vekker dem.
Skjønner godt hvordan du følte Amelie, man kan bli ganske desperat etter et øyeblikks ro til å spise brødskiva si i fred. Men jeg ville nok heller ikke spurt selv om jeg synes han burde tålt det uten å bli sur.

Pusurkine skrev:

For meg har det vært et poeng å lære barna å tåle en del lyder når de sover på dagtid, har hatt dem sovende i stua med radioen på.

Man kan ikke lære barn (eller voksne, for den saks skyld) å tåle lyder når de sover. Noen (både barn og voksne) sover lett og våkner av hver minste lyd, andre sover tyngre. Noen våkner grytidlig, andre sover lenge. Noen er kveldstrøtt, andre er natteranglere. At dette kan endre seg med alderen er en ting, men å læres opp til å tåle lyder når man sover?

Liven skrev:

Man kan ikke lære barn (eller voksne, for den saks skyld) å tåle lyder når de sover. Noen (både barn og voksne) sover lett og våkner av hver minste lyd, andre sover tyngre. Noen vokner grytidlig, andre sover lenge. Noen er kveldstrøtt, andre er natteranglere. At dette kan endre seg med alderen er en ting, men å læres opp til å tåle lyder når man sover?

Sikkert ikke alltid mulig, men jeg er ganske sikker på at menneskebarn kan tilpasse seg mange ulike miljøer, og sover i mange ulike miljøer, tenker nå på dagsoving.

I veldig mange kulturer sover barn der voksne arbeider, snakker osv.

...og barn nummer en er ofte mer sensitiv enn barn nummer to som er vant til langt mer lyd.

Lyder som oppfattes som trygge og vanlige mener jeg man kan lære seg å sove i - og ja det finnes sikkert unntak

Jeg ser ikke på bråk fra en kantklipper som trygg og vanlig, uten at jeg av den grunn mener at et helt nabolag skal stoppe opp gå grunn av en sovende baby.

Noen er mer var for lyder enn andre, sånn er man fra naturens side. Dette er også en av grunnene til at svært mange sliter med søvnproblemer, selv partneres pust kan være nok til at de ikke får sove. Dette kan være vel så mye regelen som unntaket.

Liven skrev:

Jeg ser ikke på bråk fra en kantklipper som trygg og vanlig, uten at jeg av den grunn mener at et helt nabolag skal stoppe opp gå grunn av en sovende baby.

Noen er mer var for lyder enn andre, sånn er man fra naturens side. Dette er også en av grunnene til at svært mange sliter med søvnproblemer, selv partneres pust kan være nok til at de ikke får sove. Dette kan være vel så mye regelen som unntaket.

Nei, kantklipper er ikke en slik lyd, det var mer en generell innledning til min holdning til babyer og soving.
I dette tilfellet hadde jeg som sagt flyttet babyen 🙂

Pusurkine skrev:

I dette tilfellet hadde jeg som sagt flyttet babyen 🙂

Det hadde jeg også gjort. 🙂