Liker du å få hjemmelagede gaver?

Tallulah skrev:

Heklede dorulldukker selges for 275,- på Ruth 66, jeg syns det er kjempekult og har ønsket meg en fra jeg var liten.

Men du kan jo hekle, det er bare å sette igang.

Allium, jeg vet! Når vi får pusset opp badet skal jeg hekle en som matcher.

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at noen tror jeg har så dårlig hygiene at de ikke vil spise chutneyen eller småkakene jeg lager. Men så ble jeg også sjokkert over mødrene på skolen da jeg var liten som tok lodd i kakelotteriet, tok i mot kakene de vant og kastet dem.

Madicken skrev:

Og så sitter man igjen med dårlig samvittighet når man for eksempel aldri har brukt de seks, ganske store og sikkert arbeidskrevende, heklede brikkene man en gang fikk - brikker som var tenkt å henge over stol- og sofarygger, men som sturer innerst i et skap 🙁.

Eller man gir dem videre eller kaster dem 1. juledag uten snev av dårlig samvittighet. Og tenker aldri mer på brikkene.

Retz skrev:

Eller man gir dem videre eller kaster dem 1. juledag uten snev av dårlig samvittighet. Og tenker aldri mer på brikkene.

Eller man bruker dem og gir blaffen i at de ikke matcher resten av stua fordi det ligger mye arbeid bak brikkene og de er gitt med omtanke.

Åh! Nå kom jeg på at bestemor holder på å hekle en lampeskjerm til meg! En knall gul en! Fordi jeg elsker jo gult (= da jeg var ni).
Hvis jeg noen gang får den i posten, skal jeg legge den ut på anbud på FP altså, for jeg tror den blir skikkelig attraktiv mange andre steder enn i mitt grålilla Chi-hus.

Nei.

Jeg liker hjemmelaga gaver. Da bestemora mi levde fikk jeg selbuvotter til jul hvert år. Og jeg spiser hjemmelaga konfekt og småkaker og sånt også hvis det skulle komme i julegave. Jeg spiser det jo når jeg er på besøk også, ville jo vært pussig om jeg skulle syntes at det ble uhygienisk bare fordi jeg fikk det i presang.

Ja! Jeg ble så utrolig rørt i fjor, niesen min på 13 hadde sydd et etui til strikkepinner, det skal mye til for å toppe en slik følelse hos meg! Et klart tegn på alderdom, men et godt et.

Jeg har fått innrammet tegning av niesen min som jeg ble kjempeglad for og strikkede pulsvarmere av svigerinnen min som jeg også ble veldig glad for. Grunnen til at jeg blir glad for sånt er jo at jeg vet at vedkommende har tenkt på meg når de har lagt tingene. Setter nesten uten unntak mer pris på hjemmelagde enn kjøpegaver, men jeg skjønner jo at det ikke er "bare-bare" å lage en gave. Jeg gjør det jo f.eks aldri selv.

Jeg elsker hjemmelagde gaver, men så er jeg ikke i risikogruppen for å få heklet dorulldukke heller - tror jeg Jeg *kan* risikere å få dorull-dukke knytt med perler siden jeg har en tante som har vært i Russland på kurs, men jeg er litt der Veobra er, man har da sans for humor og ironi, og setter den fram på stasplassen på badet

Pingis skrev:

Jeg liker hjemmelaga gaver. Da bestemora mi levde fikk jeg selbuvotter til jul hvert år. Og jeg spiser hjemmelaga konfekt og småkaker og sånt også hvis det skulle komme i julegave. Jeg spiser det jo når jeg er på besøk også, ville jo vært pussig om jeg skulle syntes at det ble uhygienisk bare fordi jeg fikk det i presang.

Embriksmamma skrev:

Eller man bruker dem og gir blaffen i at de ikke matcher resten av stua fordi det ligger mye arbeid bak brikkene og de er gitt med omtanke.

Aner jeg at du synes jeg er uhøflig og jålete fordi jeg ikke bruker brikkene? Selv om jeg bare er middels opptatt av stuestil, har jeg et langt stykke igjen å gå før jeg kan kalle meg så snill .

Er det noen som synes det er uhygienisk å få spiselige gaver? Jeg bare liker ikke å få spiselige ting.
Hvorfor? Fordi jeg trykker dem i meg vel!! Eier ikke selvbeherskelse og spiser gjerne en boks med kaker i slengen.

Madicken skrev:

Og så sitter man igjen med dårlig samvittighet når man for eksempel aldri har brukt de seks, ganske store og sikkert arbeidskrevende, heklede brikkene man en gang fikk - brikker som var tenkt å henge over stol- og sofarygger, men som sturer innerst i et skap 🙁.

Når man gir bort gaver kan man jo ikke automatisk forvente at mottageren skal elske det man gir, selv om det selvsagt er sdet beste. Jeg ville heller aldri brukt antimakassarer (men fint ord!), men jeg ville satt pris på omtanken likevel.

Pingis skrev:

, men jeg ville satt pris på omtanken likevel.

Omtanken setter man pris på - derav den dårlige samvittigheten.

Værdama skrev:

Er det noen som synes det er uhygienisk å få spiselige gaver?

Uhygienisk som at noen har tatt på? Nei, herregud. Det skal en god del mer til før jeg synes ting er uhygieniske.

Madicken skrev:

Omtanken setter man pris på - derav den dårlige samvittigheten.

Ah, jeg er en enkel sjel, så jeg setter pris på omtanken, men får ikke dårlig samvittighet.

Madicken skrev:

Aner jeg at du synes jeg er uhøflig og jålete fordi jeg ikke bruker brikkene? Selv om jeg bare er middels opptatt av stuestil, har jeg et langt stykke igjen å gå før jeg kan kalle meg så snill .

Jeg ser hva du mener, altså. Jeg har sikkert vært heldig med mine hjemmelagde gaver, og skulle jeg få en skakk, gusjegrønn dorullnisse som bare får stå bak lampa noen uker i julen, så gjør jo det ingen verdens ting, det er bare koselig. Det blir derimot litt kjipt å få noe som giver har brukt masse tid på og som man absolutt ikke har lyst til å bruke. Som. f.eks heklede brikker til å ha over sofaryggen. Jeg er sikkert under gjennomsnittet interessert i interiør, men helkede brikker over sofa og stoler? Nei, der er jeg ikke, altså. Jeg ville blitt glad for at giver hadde brukt så masse tid og sånn, men samtidig er det jo litt trist at hun har brukt tiden og tråden til ingen nytte. Tenker jeg.

Værdama skrev:

Er det noen som synes det er uhygienisk å få spiselige gaver? Jeg bare liker ikke å få spiselige ting.
Hvorfor? Fordi jeg trykker dem i meg vel!! Eier ikke selvbeherskelse og spiser gjerne en boks med kaker i slengen.

nei, ingen har sagt det i denne tråden. Jeg bare lurte på om det kunne være grunnen. Derfor spurte jeg om hvorfor.

Jeg setter pris på alle gaver, og bruker det meste, eller legger det i skapet til jeg får lyst til å bruke det. Jeg måler vanligvis ikke gaver opp mot den ultimate nytteverdien en ting kan ha. Spiselige gaver har jeg aldri fått, men jeg ville spist.