"Kjernesunn familie" Hvordan reagerer du på den tittelen?

Besserwisser-fornemmelser.

Jeg bare tenker at det høres kjekt ut.

Nip skrev:

Jeg synes det hørtes spennende ut. Hadde det stått "sunn familie", vill man bare følt at en sånn bok har man lest før, men denne er helt klart noe mer og jeg synes kjernesunn er ett fint navn 🙂

Må si dere er positive her inne, og åpen for ting som kanskje er endel anderledes. "Jeg gidder ihvertfall ikke lese en bok som ikke gjør det som jeg alt gjør det"

Litt enig i dette.
Boka syns jeg er litt revolusjonerende, fordi familien har gjort seg så sterke, positive erfaringer - ikke bare med fysikken, men først og fremst med psyken. Sønnen med ADHD/Tourette (tror det er den kombinasjonen han har) er nærmest symptomfri og medisinfri etter å ha endret kostholdet. Det i seg selv synes jeg er spennende og sier ganske mye.
I tillegg er hele gjengen gladere, mer opplagt, friskere, slutt med de vanlige infeksjonene (hoste/forkjølelse osv) dvs supert immunforsvar, sunnere/sterkere kropper.

Men kostholdsendringen innebærer å kutte melk, gluten, sukker og kunstige tilsetningsstoffer. Det er en STOR omveltning for de aller fleste, slik at man heller tar sterk avstand til dette ekstreme - enn å snuse interessert.

Det er klart at familien ønsker å spre budskapet for at flere skal kunne erfare sterke og sunne kropper, både egne og barnas. Men sterke budskap blir lett oppfattet som fanatisk og religiøst.

Jeg er altså der at jeg tror at dette er en viktig bok, de har gjort mange erfaringer og de har også mange eksperter i ryggen. De har gått grundig til verks i forhold til ernæringsbehov/vitaminer/mineraler, og de har også fulgt opp med blodprøver osv.
Jeg har boka + "kjernesunn mat" og får mye inspirasjon.
Om dette hadde vært kost som kunne kjøpes for ikke altfor mye penger og var tilgjengelig i de fleste matbutikker og spisesteder, hadde jeg ikke vært i tvil.

Litt sånn snusfornuftig bedrevitende synes jeg. Ser for meg en gladkristen gjeng som går fra hytte til hytte og spiser übersunn mat.

Tallulah skrev:

ingling, jeg vet at det finnes dietter som funker veldig bra for autister. Men de færreste av oss er autister. Jeg tror også at mange ville hatt en positiv livstilsendring av nesten hva som helst, fordi de setter fokus på det. Og når man kutter gluten, melk, sukker, gjær og tilsetningstoffer, så har man også kuttet boller, smågodt og sjokolade. Det kan derfor være man hadde hatt en like god effekt av nettopp det. Mitt intrykk er at mange trenger et strengt regime, fordi det er lettere å holde seg til, enn å bare kutte de usunne variantene. Det er lettere å la være å spise boller og loff om man sier at man ikke kan spise hvetemel i det hele tatt, enn å bare holde seg til grove varianter, f.eks.

der er jeg, litt, jeg kjenner at jeg trenger regimet og "spesiellheten" for å holde meg i skinnet. Ellers har jeg lett for å skli ut. Jeg spiser ikke etter kjernesunnprinsippene, altså, men mange vil sikkert syns vi har et strengt kosthold.

Forøvrig syns jeg boka har mange gode poenger og oppskrifter, men det drukner lett i mye kvasivitenskap og synseføling.

Harriet Vane skrev:

Urk, jeg som nesten hadde fortrengt menstruasjonsgudinnen.

Jeg er sånn heppetipeppeti-se-hva-jeg-har-funnet/fått til/begynt med-misjonerende. Men jeg PLAGES ikke av at ikke alle gjør som meg. Hvis jeg feks kan inspirere noen til å gå tur og spise alminnelig og sunt i fornuftige porsjoner, så fint. HVis ikke, OK, jeg holder på med mitt og går jevnt og trutt ned med mer pepp og glede for hver dag. Uten kur, tvang, stress, høye skuldre eller mat som ikke alle i familien liker eller kan spise.

Jeg har definitivt latt meg inspirere av Polyannas trening og hadde aldri vurdert å løpe så mye som en meter og langt fra løpe ekte konkurranseløp om det ikke var for henne.

Jeg har latt meg inspirere av Esmes fornuftige hverdagsfokus og vet at hun og jeg skal sitte under solhattene våre og sammenligne havehansker og drikke sherry omtrent 50 år fra nå, spreke som lopper.

Det jeg tenker, er at mange av de som går på slikt kosthold over lengre tid kanskje ikke opplever det som stress og tvang? Noen trenger som tallulah sier "regimet" for å holde seg på sporte. Jeg klarer ikke å opprettholde ditt opplegg over tid, da porsjonsstørrelsen kryper opp og treningsfrekvensen ned over tid. Forskjellige ting funker for forskjellige folk, både når det gjelder hva man spiser og hvordan man spiser.

Jeg er generelt skeptisk til å leve som om man har en sykdom man ikke har. Hvorfor velge å fokusere så mye på kosthold at det fyller store deler av dagen? Da er det nærliggende å tenke at det er noe annet som ikke stemmer i livet...

Amelie skrev:

Boka syns jeg er litt revolusjonerende, fordi familien har gjort seg så sterke, positive erfaringer - ikke bare med fysikken, men først og fremst med psyken. Sønnen med ADHD/Tourette (tror det er den kombinasjonen han har) er nærmest symptomfri og medisinfri etter å ha endret kostholdet. Det i seg selv synes jeg er spennende og sier ganske mye
<snip>....
Jeg er altså der at jeg tror at dette er en viktig bok, de har gjort mange erfaringer og de har også mange eksperter i ryggen. De har gått grundig til verks i forhold til ernæringsbehov/vitaminer/mineraler, og de har også fulgt opp med blodprøver osv.

Akkurat den samme erfaringen, eller hvertfall lik nok, til den jeg har hatt med lillegutt som går på diett fri for gluten, melk, gjær, soya, sukker, stivelsesrike grønnsaker/frukt, de fleste tilsetningsstoffer og litt ymse.
Selv spiser jeg nokså likt, men spiser melkeprodukter.
For lillegutt var dietten medisinsk betinget, han har cøliaki og melkeallergi, og andre ting som gjør at en slik diett kan hjelpe. At den som bonus også fikk effekt på hans mer spesielle behov på konsentrasjon/adferd er helt fantastisk.
Og jeg har VIRKELIG lyst til å frelse verden, det må jeg bare innrømme. Tenk så fantastisk det er at han slapp refluksoperasjon, f.eks, og ble bortimot symtpomfri etter 3 uker på diett!

Lillegutt er også fulgt opp av lege/barnelege/ernæringsfysiolog og er inne til kontroller, ellers hadde jeg aldri belaget meg på noe slikt. Derfor er boka viktig, javisst. Men man bør vel ikke kaste seg ut i noe så drastisk uten å vite litt om hva man driver med (hva gjør en slik endring med kalsiuminntaket f.eks), eller uten oppfølging.

LilleBulla skrev:

Det jeg tenker, er at mange av de som går på slikt kosthold over lengre tid kanskje ikke opplever det som stress og tvang?

Overhodet ikke. Det er som det er, og det er helt greit når man først kommer seg inni i det. Det er klart det hjelper at jeg vet (nå) at lillegutt blir syk i 4 dager av en neve pommes frites, at tarmtottene hans blir ødelagt av cøliaki, at han får svettetokter og blir superhyper og bortevekk av sukker, og at han lukter gammel mann om han får i seg melk.
For min egen del kan spiser jeg på denne måten, lavkarbo-aktig vil jeg påstå. Men om jeg har i meg en pizza eller en pose smågodt en gang i blant er jo ikke det noe verre enn når andre har det i seg. Det er jo akkurat like usunt for meg som for alle andre lsm.

Jeg tenker at det er et ordspill på "kjernefamilie" og at tittelen ikke er egnet til å få meg som kunde da den lett assosieres med en strebete livsstil.

Dog kunne vi kanskje trengt noen tips her hjemme - to-åringen første ord etter å ha syklet et time var "kake", tydeligvis litt for godt vant med at enhver utflukt i vår familie har som primærformål å komme oss til en kafe og spise noe godt.

Denne familien levde så vidt jeg fikk inntrykk av veldig usunt tidligere. Det er jo ikke så rart at de føler seg bedre når de begynner å lage ordentlig mat, begynner å trene osv.

Når jeg hører tittelen,så tenker jeg:
Fy,så kjedelig.
Jeg liker å være litt usunn i ny og ne.

Okei, nå kjenner jeg at det blir litt for mye. Jeg er medlem av Kjernesunn Familie på Facebook og får jo newsfeed-greier opp innimellom. Mye bra fra den fronten, men GAD så kroppsfikserte de er? Den siste meldingen er et bilde av Ninka med teksten "kan du gjette min fettprosent"? Sånn driver de hele tiden, bikinibilder osv. De burde roe seg litt ned på akkurat den biten og heller fokusere mer på sunnheten, synes jeg.

Dixie Diner skrev:

Okei, nå kjenner jeg at det blir litt for mye. Jeg er medlem av Kjernesunn Familie på Facebook og får jo newsfeed-greier opp innimellom. Mye bra fra den fronten, men GAD så kroppsfikserte de er? Den siste meldingen er et bilde av Ninka med teksten "kan du gjette min fettprosent"? Sånn driver de hele tiden, bikinibilder osv. De burde roe seg litt ned på akkurat den biten og heller fokusere mer på sunnheten, synes jeg.

Helt enig. De har tatt av i feil retning, så jeg har sluttet å følge dem.

Dixie Diner skrev:

Okei, nå kjenner jeg at det blir litt for mye. Jeg er medlem av Kjernesunn Familie på Facebook og får jo newsfeed-greier opp innimellom. Mye bra fra den fronten, men GAD så kroppsfikserte de er? Den siste meldingen er et bilde av Ninka med teksten "kan du gjette min fettprosent"? Sånn driver de hele tiden, bikinibilder osv. De burde roe seg litt ned på akkurat den biten og heller fokusere mer på sunnheten, synes jeg.

Da passer de akkurat med imagen jeg ser for meg når jeg hører "kjernesunn familie".

Dixie Diner skrev:

Okei, nå kjenner jeg at det blir litt for mye. Jeg er medlem av Kjernesunn Familie på Facebook og får jo newsfeed-greier opp innimellom. Mye bra fra den fronten, men GAD så kroppsfikserte de er? Den siste meldingen er et bilde av Ninka med teksten "kan du gjette min fettprosent"? Sånn driver de hele tiden, bikinibilder osv. De burde roe seg litt ned på akkurat den biten og heller fokusere mer på sunnheten, synes jeg.

Jeg får også newsfeeden, men leser ikke alltid. Er jo enig i det du sier, hvis det blir mye bildefokus på kropp og utseende. Har også tenkt at det er litt påfallende med alle videodagbøkene, samtidig syns jeg det kan være nyttig og mer nært når en får høre og se når hun prater, i stedetfor at alt skal leses.

Men hva med å skrive en tilbakemelding ang kroppsfikseringen?

Polyanna skrev:

"for mye av det gode", var min reaksjon. Og "ikke for meg". Jg trives best på en gylden middelvei.

Enig med den