Ambivalent i forhold til vår og sommer

Det beste hadde helt klart vært om alle var som meg.

Rine-land!

rine skrev:

Er dere hundre prosent ærlige nå? Ikke et aldri så lite sukk eller en "skulle ønske det var meg"-tanke når dere ser en slank, langbeint og velkledd dame gå forbi på fortauet samme dag som du har prøvd tre bukser uten å få øverste knappen igjen og må ty til den utslitte tightsen i dag igjen. Beundrelsesverdig. .

Dette er virkelig de store kontrastenes tråd. Den burde hete The Good, The Bad and The Ugly. De fleste av oss er vel ett eller annet sted midt imellom, det kommer bare ikke fram.

Nessie skrev:

Det har også en sammenheng med at jeg ikke liker varme noe særlig. Jeg liker bedre sol og kald luft om høsten, det er så friskt og deilig! Dessuten er det liksom sånn at man har bedre samvittighet når man er inndendørs om høsten, enn om våren/sommeren.

Jeg liker også høsten, dvs tidlig høst med kjølig luft, litt nye høstklær, kunne pakke seg inn i, se litt koselig ut, tenne stearinlys og fyre i peisen etter en lang utesommer.

Jeg liker heller ikke om det blir for varmt, dvs over 27-28 grader. Men jeg elsker vår og sommer. Det er fantastisk å kunne sitte lenge ute på om kvelden, grille eller spise frokost ute, ligge i sola ute om morgenen med kaffekoppen... Se barna kose seg på teppet i hagen. Ja, og gremmes litt over at de løper ut og inn, søle med vann, rote utover masse leker, krangler på trampolina - det hører vel også med...

Å pakke en tidlig morgen en bag med badetøy, smøre matpakker og dra på stranda, før de fleste andre har kommet... Gå i behagelige sommersko, behagelig sommerkjole som ikke strammer her og der. Kanskje har jeg jukset litt med selvbruningskrem på leggene. Jeg har ganske lys hud, men får litt farge likevel. Og ingen ser meg når jeg ligger og soler meg i hagen. 😎 Men jeg gidder ikke å gå med badedrakt på stranda pga magen, den skal soles og vises, selv om den er fyldig og voluminøs og henger litt etter KS og svangerskap.

Jeg gleder meg over denne årstiden, særlig når jeg jobber i barnehage og kan være mye ute i fint vær (og barnehagebarna kler seg kjapt selv, i motsetning til om vinteren....). Idag er jeg faktisk litt solbrent!

Jeg omgås knallvakre og helt vanlige folk, og jeg har aldri noensinne blitt påvirket negativt eller kjent misunnelse. At noen er penere eller tynnere enn meg plager meg absolutt ikke. Jeg synes det er fremmed å bruke krefter på å sammenligne seg med andre hele tiden. Og tyter det i linningen, så får man trene eller kjøpe større bukser. Ikke være misunnelig på andre.

Harriet Vane skrev:

Og tyter det i linningen, så får man trene eller kjøpe større bukser. Ikke være misunnelig på andre.

Og det sier du nå, og så jeg som har vært misunnelig på Tone Damli Aaberge siden april i fjor- helt til ingen nytte...
Du vet ikke hvem du skriver til, HV, jeg trener buksene av deg any day ( ) og tilbringer adskillig mer tid på treningssenter og på fjelltur enn jeg gjør med å være det du kaller "misunnelig." Forskjellen på meg og deg er mest sannsynlig bare at jeg er et helt alminnelig dødelig menneske som av og til slumper til å ha selvdestruktiv tanke i steden for å alltid gjøre det Eneste Riktige.

rine skrev:

Og det sier du nå, og så jeg som har vært misunnelig på Tone Damli Aaberge siden april i fjor- helt til ingen nytte...
Du vet ikke hvem du skriver til, HV, jeg trener buksene av deg any day ( ) og tilbringer adskillig mer tid på treningssenter og på fjelltur enn jeg gjør med å være det du kaller "misunnelig." Forskjellen på meg og deg er mest sannsynlig bare at jeg er et helt alminnelig dødelig menneske som av og til slumper til å ha selvdestruktiv tanke i steden for å alltid gjøre det Eneste Riktige.

Er du virkelig sur over at andre ikke har samme greier som de trigges av som deg?

Harriet Vane skrev:

Jeg er HELT enig med Teofelia. Dette med selvbilde sitter 110 % i hodet. Om man lar seg såre av kommentarer er det fordi man er sårbar på de områdene og jeg tror at alle kan - med eller uten hjelp - klare å trene opp de sårbare områdene til å bli røffere og tåle mer. Min erfaring er at det er når jeg ER sår at jeg LAR MEG såre. Og det er jeg som må ta ansvar for hvordan jeg vil la andres kommentarer, eller mine fikse ideer om hva andre kanskje syns, tror og mener, gå inn på meg.

Dette var faktisk en skikkelig irriterende tråd å lese. Makan til syting og klaging! Det er selvopptatthet og selvsentrering fra vegg til vegg! Liker man ikke å ha hage? Kvitt deg med hagen. Liker man ikke sommer? Bo i Trøndelag eller på Nordmøre, Sunnmøre eller i Hordaland, eller hvor som helst i Norge, så slipper du å gå i bikini, men kan få gå med ullgenser på kontoret i juli.

Har du hvite legger? Lev med det. Tenk på noe annet. Whatever. Man er voksen, finn en strategi!

Jeg mener helt seriøst at man burde finne noe annet å bruke tid og energi på enn å sitte foran speilet og forstørre det man er misfornøyd med. Jo mer tid man bruker på å se på det man ikke liker hos seg selv, jo mer kommer skavanken i sentrum. (Eller den fiktive skavanken). Jeg tror man har for mye tid og for lite skam hvis man rekker å bruke så mye tid på å grue seg til bikinisesongen. Det er andre ting å tenke på her i verden.

Dette er et eksempel på en tekst der jeg er 100% enig i budskapet men lite imponert over formen.

Det er ingen umulighet å være tydelig samtidig som man også spar fram en passelig dose respekt og vennlighet.

Folk som bruker altfor mye tid på å fortvile over egne skavanker kan godt skjerpe seg. Folk som tenker at det alltid er helt gret å snakke rett fra levra uten å samtidig også spandere litt fintfølelse og søsterlig empati kan også skjerpe seg.

Er det noe i veien med deg, Rine? Hvorfor er du opptatt av at du kanskje trener mer enn meg? Er du forøvrig sikker på det? Jeg har ganske enkelt ikke noe utseendemisunnelse. Om det er det Eneste Riktige vet jeg ikke, men det er deilig å slippe. Det trenger du vel ikke bli sur på?

rine skrev:

Forskjellen på meg og deg er mest sannsynlig bare at jeg er et helt alminnelig dødelig menneske som av og til slumper til å ha selvdestruktiv tanke i steden for å alltid gjøre det Eneste Riktige.

Så du er egentlig litt misunnelig på Harriet som ikke er misunnelig og herketeknikker med å omtale deg selv som alminnelig og henne som ualminnelig?

Esme skrev:

Er du virkelig sur over at andre ikke har samme greier som de trigges av som deg?

Det samme lurer jeg på.

Jeg blir misunnelig av å høre om andres reiser, jeg elsker å reise og skulle gjerne reist mer. Jeg blir altså ikke misunnelig av Bluens flate mage, Karamellens vakre farger, Filifjonka sin klassiske skjønnhet eller av Teofelias nye, gamle villa. Men kom igjen når jeg leser om Tallulahs USA-ferie eller når det gjelder Toffen, som har skuffen full av billetter.

Jeg er misunnelig på Hariett.

Men jeg er ikke misunnelig nok til å gjøre noe med det, viser det seg. Men en vakker dag skal jeg slutte å drikke brus og begynne å trene mer.

Om jeg er sur eller om det er noe galt med meg? Jeg prøver en gang til:

Nei. Jeg tror ikke det. Men jeg blir oppgitt over HV som åpenbart har tatt for mye Møllers Tran i denne tråden (ikke bare basert på det siste innlegget hennes) og er fullstendig "oppoghoppogluktepåblomstrene"-ingenting å sutre for: Føler du sånn- gjør du bare sånn, osv.
Greit nok, jeg får tro dere på at dere aldri reflekterer over andres utseende eller sammenligner dere med andre, supert det, men det å over andres veltrente kropp når man har en dårlig dag, er da ikke det samme som at man ikke evner å ta tak i sin egen "ikke fullt så veltrente" kropp, eller at man generelt er misunnelig? Jeg unner andre fine kropper, jeg, og det er jo ikke sånn at jeg misliker folk med finere kropp enn meg, (det ville blitt slitsomt...) men jeg tror det er ganske vanlig å ha det slik av og til, om det nå er ryddig hus, kropp eller reiser det handler om. Og det er da, når noen, etter to-tre innlegg der jeg prøver å forklare hva jeg mener, sier: "Det er bare å begynne å trene, det, eller kjøpe seg en ny bukse" at jeg blir litt .

HV: Før dette blir helt absurd: Jeg er ikke opptatt av at jeg trener mer enn deg, jeg aner virkelig ikke hvor mye du trener, det var et forsøk på en spøk. :beroliger:

Zoë skrev:

Dette er et eksempel på en tekst der jeg er 100% enig i budskapet men lite imponert over formen.

Det er ingen umulighet å være tydelig samtidig som man også spar fram en passelig dose respekt og vennlighet.

Folk som bruker altfor mye tid på å fortvile over egne skavanker kan godt skjerpe seg. Folk som tenker at det alltid er helt gret å snakke rett fra levra uten å samtidig også spandere litt fintfølelse og søsterlig empati kan også skjerpe seg.

Jeg er ikke helt enig. Jeg synes det er helt greit at også kvinner kan være litt breial, jeg synes faktisk at det harde presset på at kvinner skal være så utrolig runde og empatiske (på en søsterlig måte) er en sosial kontrollmekanisme som ikke er så nyttig.

Esme skrev:

jeg synes faktisk at det harde presset på at kvinner skal være så utrolig runde og empatiske (på en søsterlig måte) er en sosial kontrollmekanisme som ikke er så nyttig.

Ja, det er spesielt utbredet her på FP.
For å si det slik, jeg hadde vel neppe vært her om jeg hadde følt det presset på meg.

Men Rine: jeg bryr meg ikke. Virkelig ikke. Du tror meg tydeligvis ikke, men det er sant. Og jeg tror man kan benytte kognitive terapi til å få orden på kjipe selvdestruktive tanker, særlig om de får så mye plass at de ikke gir rom for krokus eller noe annen moro.

Jeg er misunnelig på nesten alle, jeg.

Jeg blir veldig, veldig sjelden misunnelig, rett og slett. Det er bare ikke en veldig fremtredende egnskap hos meg. Det er ikke fordi jeg er spesielt prektig eller noe sånt; det er bare en følelse jeg vanligvis slipper å sloss mot, fordi den er fraværende.

Jeg kan godt stirre beundrende på Polyannas fabelaktige figur og tenke "Sånn hadde det vært fantastisk å se ut", men så kommer jeg jo umiddelbart på hvilken innsats Polyanna gjør i form av trening for å ha en sånn figur, og da er jeg mer enn happy med å bare beundre henne og være strålende fornøyd med det.

Det er ikke det samme som at jeg ikke kan ha skikkelig dårlige dager, der jeg føler meg fæl, har bad hair day, depper over kjolen som strammer mye mer over magen enn den vitterlig gjorde sist jeg brukte den, men det er altså ikke synet av andre mennesker som trigger dette: det er utelukkende i mitt eget hode. I alle fall kommer jeg ikke på at jeg pleier å la meg trigge slik av andre mennesker. Jeg skal absolutt ikke hevde at det ikke har forekommet.

Og den store forskjellen på nå og for en del år tilbake, er at misfornøydheten kommer som enkeltstårende dager. Jeg kan godt ha en dårlig dag der jeg er ikke liker håret mitt eller synes magen min er for stor, men jeg går ikke lenger rundt og er misfornøyd med magen, hvis det er mulig å skjønne forskjellen på de to.

Jeg har et triks, som jeg synes virker ganske bra. Jeg innså for noen år siden at hver gang jeg så bilder av meg selv fra ti år tilbake i tid, så syntes jeg at jeg så aldeles smashing ut på den tiden. "Hvorfor innså jeg ikke at jeg var slank da jeg var russ?", "Hvorfor så du ikke selv hvor pen du var da du var 25?" osv. Så nå har jeg bestemt meg for å se meg selv, slik jeg vil se meg når jeg er 50. Så jeg ser rynkefritt ansikt (i forhold til om ti år), høye bryster (i forhold til om ti år) og en fin figur (i forhold til om ti år). Kort sagt jeg nyter å være 40 år, mens jeg fortsatt er 40 år, i stedet for å vente til jeg blir 50 med å nyte meg selv som 40-åring.

Og jeg skrev dette mens Divine postet sitt innlegg, ikke etterpå. Det ser ut som innlegget mitt var et direkte spark til Divine, men det var det ikke. Æres ord.

Jeg blir ikke akkurat misunnelig, men tenker ofte at "jeg skulle ønske at".

Jeg tror virkelig ikke at det var et spark til meg, altså, Teo.