Serveres det alkohol i konfirmasjonen?

My skrev:

Jeg tenker at mye av det å invitere til selskap handler om å få gjestene til å føle seg vel, ikke bare den som skal feires. Om det da tilbys noe ekstra til gjestene, som man vet at disse er glad i, enten det nå er vin, krem, eggerøre eller hva det måtte være, så er jo det bare ekstra hyggelig tenker jeg (selv om det ikke er helt nødvendig, for alle kan kose seg uten krem og alle kan kose seg uten vin). Dette trenger ikke å være negativt for konfirmanten/jubilanten/brudeparet eller hvem som nå blir feiret, men det må jo hovedpersonen selv avgjøre. Jeg vet at i alle fall den ene av mine kommende konfirmanter er slik skrudd sammen at hvis hun visste at en av gjestene elsket en spesiell kake så ville hun insistert på å ha akkurat denne (sammen med mange andre selvsagt), selv om hun ikke kunne spise den selv. De to andre er vel mer der at de har gitt blaffen i hva annet som hadde blitt servert i tillegg, så lenge de hadde fått sine favoritter.

Nettopp, slik tenker vi også.

Er dette curlinggenerasjonen som diskuterer? Skal det være trist for konfirmanten at det finnes alternativer på bordet som han eller hun ikke kan spise? For det første kan jeg ikke tenke meg at konfirmanten tenker "fillern, de andre får vin, jeg får bare brus ". Ei heller "søren, en av de fem kakene på bordet inneholder laktose, som jeg ikke tåler " Man kan jo godt være i sentrum selv om ikke alt er tilpasset ens behov?

At man ikke vil servere alkohol fordi det er prinsippsak, eller fordi konfirmanten ikke synes det er hyggelig, eller fordi man har andre issues - det har jeg imidlertid full forståelse for.

Bare for å ha sagt det, så var det meg som valgte nøttefritt kakebord altså, konfirmanten ytret ikke noe ønske om det. Og det var ikke av frykt for at han skulle få i seg noe han ikke tålte, han er jo veldig vant til å passe på det. Jeg hadde bare lyst til at han for en gangs skyld skulle kunne velge helt fritt blant alle kakene. Det var ikke ment som noen generell regel for hvordan det bør være, og jeg ser virkelig ikke på det som curling. Vi hadde et digert og variert kakebord, så jeg tror ikke savnet etter nøtter og marsipan var altfor påtrengende.

Jeg syns det var veldig hyggelig gjort, Filifjonka! Skjønner godt "for en gangs skyld".

Dessuten er nøtter en styggetingen som overhodet ikke hører hjemme i kaker, så udmerket initiativ.


Her var "hovedkaken" (den med bilde av konfirmanten") en marsipankake - en kakesort hun selv ikke liker - men det var rikelig med annet.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde bare lyst til at han for en gangs skyld skulle kunne velge helt fritt blant alle kakene.

Nettopp. Det går fint an å få til dette samtidig som gjestene får dekket sitt behov. Som gjest hadde jeg foretrukket et kakebord hvor konfirmanten kan forsyne seg av alt fremfor et kakebord der jeg får min favoritt (gitt at begge deler var uoppnåelige).

Jeg tror egentlig ikke dette er noe veldig stort problem noe sted, så lenge konfirmanten er enig.

Ja, som sagt, tror ikke det var noen som led noen nød. Det har vært mange anledninger der sønnen min ikke har fått kake eller dessert i det hele tatt, fordi folk ikke tenker over det, eller tror at littegrann Firkløver i kremen ikke kan være så farlig.

Det er ingen tradisjon i vår slekt, og heller ikke noe vi kommer til å innføre.

Tallulah skrev:

Nøtteallergi er gjerne litt mer akutt enn laktoseintoleranse, så den forstår jeg. Samtidig så syns jeg ikke at konfirmanten under alle omstendigheter skal få velge hele menyen. Som vertskap har man også ansvar for gjestene sine.


Men om konfirmanten vil at alle hovedretter skal være kjøtt sånn at vegetarianergjestene bare kan spise poteter? Eller konfirmanten vil ha pulled Pork og onkel er muslim? Du kan virkelig ikke tenke deg en eneste grunn til at konfirmanten ikke skal kunne/ønske å forsyne seg av absolutt alt på menyen selv om greide å skyte ned eksempelet mitt?

Selvfølgelig greier jeg det. Men med litt pragmatisk innstilling går det greit. Neste år skal vi ha spagetti, tomatsaus og kjøttboller i konfirmasjonen. Vi skal nok greie å få det til.
At noen andre, den ene dagen må spise bare tilbehøret på grunn av selvvalgte diettpålegg (hvilket religion jo er) er fortsatt ikke det samme som å servere alkohol som konfirmanten ikke har lov til å drikke. Ingen MÅ ha alkohol.
Og jeg lagde gluten og laktosefri barnebursdag hvert år i ganske mange år slik at en venn av barna kunne spise alt som ble servert. Det gikk gulle godt.

Ser det er flere som bruker tradisjon som et argument. Hva har egentlig vinservering med tradisjon å gjøre? Jeg undrer meg oppriktig, mener ikke å være nesevis. I min familie har vi nok ikke hatt så mange konfirmasjoner (og iallfall ikke dåp) at jeg føler at jeg kan snakke om en tradisjon, og uansett tradisjon, så ville jeg nok likevel valgt helt selv.

For meg går tradisjonen på at jeg tilby vin eller øl til voksne mennesker dersom jeg serverer dem god mat. Jeg har gode alkoholfrie alternativ også og det er ikke alltid jeg drikker alkohol selv heller. Og jeg spør ikke utidige spørsmål om hvorfor folk vil ha eler ikke ha det de vil ha eller ikke ha.


Jeg har nok hatt hverdagsmidaggselskap der det bare har vært vann på bordet. Men jeg har aldri invitert folk på selskapsmat og ikke hatt vin og/eller øl som et alternativ. Jeg har heller aldri opplevd det hos mine foreldre eller andre i nær familie.

Blå skrev:

For meg går tradisjonen på at jeg tilby vin eller øl til voksne mennesker dersom jeg serverer dem god mat. Jeg har gode alkoholfrie alternativ også og det er ikke alltid jeg drikker alkohol selv heller. Og jeg spør ikke utidige spørsmål om hvorfor folk vil ha eler ikke ha det de vil ha eller ikke ha.


Jeg har nok hatt hverdagsmidaggselskap der det bare har vært vann på bordet. Men jeg har aldri invitert folk på selskapsmat og ikke hatt vin og/eller øl som et alternativ. Jeg har heller aldri opplevd det hos mine foreldre eller andre i nær familie.

Ja, skjønner det. Slik er det her også.

Jeg kan ærlig talt ikke huske hva mine foreldre drakk til ulike anledninger i min barndom. Men nå, som pensjonister, er de iallfall veldig interesserte i vin, i den grad at de ofte drar på vinturer og er med i vinklubber. Likevel er vin uhyre sjelden et tema mellom dem og meg.

Det var noen som skrev at maten i konfirmasjoner ofte er god, men ikke så god at vin er nødvendig. Nå mener jeg ikke at vin er nødvendig (bare godt), men maten i de to konfirmasjonene jeg har invitert til har definitivt vært et festmåltid, og om vin ikke ville passet da, ville det aldri passet. Det ble servert tre retter, og all mat og drikke ble servert på tallerken ved bordet. (Og ja, vi hadde det hjemme. Og nei, jeg laget ikke maten selv.)

Hyacinth skrev:

Ser det er flere som bruker tradisjon som et argument. Hva har egentlig vinservering med tradisjon å gjøre? Jeg undrer meg oppriktig, mener ikke å være nesevis. I min familie har vi nok ikke hatt så mange konfirmasjoner (og iallfall ikke dåp) at jeg føler at jeg kan snakke om en tradisjon, og uansett tradisjon, så ville jeg nok likevel valgt helt selv.

Dette går vel også litt på hvordan man ser på alkohol, om man tenker på alkoholholdige drikker som en egen, spesiell greie, eller om vin og øl bare er to alternativ blant mange andre drikkealternativ. Jeg har heller ikke vært i så voldsomt mange konfirmasjoner, og kan ikke si at vi har spesielle tradisjoner når det gjelder å servere øl i konfirmasjon, noe mer enn saft, eller Oscar Sylte pærebrus. Vi har liksom ingen etablerte tradisjoner for hvilke sorter drikke som skal med og ikke med, folk har bare valgt å tilby et assortert utvalg av drikkevarer som man antar at folk liker. Noen ganger har noen av dem inneholdt alkohol. Andre ganger ikke. Noen ganger har folk hatt koldtbord, andre ganger har de hatt tre retter. Noen har hatt Pavlova på kakebordet, andre har ikke. Noen har hatt det på et serveringssted, andre har hatt det i leid, selvpyntet lokale med catering, og noen har hatt det hjemme. I mannens familie har de tradisjon for mange sanger, taler, underholdning og mye regi, i min familie har det vært mye mer uformelt, kun tale fra en av foreldrene, ellers bare skravling og ingenting regissert. På begge sider har det både vært tilfeller hvor seremoni og selskap har vært samme dag, og det har vært selskap dagen før, når seremonien har vært søndag og mange har lang reisevei. Og det har vært både humanistiske og kirkelige konfirmasjoner på begge sider. Felles for alle er vel at jeg aldri har følt at noe har manglet eller vært feil i noen av konfirmasjonene jeg har vært i, og at konfirmantene alltid har vært takknemlige, flotte og definitive midtpunkt.

Det er ikke mye jeg kan si at vi har "tradisjon for" når det gjelder konfirmasjoner (hvor mange ganger må noe gjentas før det regnes som tradisjon egentlig?). Vi har tradisjon for bunad på begge sider, så det bruker alle de som har, og de som ikke har pynter seg skikkelig. Så har vi tradisjon for minst en tale til konfirmanten fra en av foreldrene, og konfirmanten får alltid gaver. Når det gjelder mat og drikke er vel eneste tradisjon at det er masse kaker. Ut over det er det temmelig stor variasjon. Og er det en eller annen drikkevare eller matrett som ingen har hatt hittil, så vil jeg likevel ikke slå fast at det ikke er tradisjon for å ha det, og at jeg dermed ikke føler for å ha det selv. Det er vel mer bare det at ingen har kommet på det, eller hatt lyst på det.

Jeg håper bare at de som ønsker å servere vin, føler at de kan. Ikke at de må holde seg til noen (i mine øyne) rare "regler" og er redde for "hva andre måtte si".

"Tradisjon" som "vanlig"?

Der jeg kommer fra var det bare EN måte å ha familieselskaper på (inkludert 70-årsdager, konfirmasjoner og lenge også bryllup), og de involverte ikke alkohol til mat. I familier som ikke var avholds satte man frem alkoholen i baren etter middag - det var ikke vin til mat. Folk hadde rett og slett stusset veldig om det kom frem vinflasker da.

Polyanna skrev:

"Tradisjon" som "vanlig"?

Der jeg kommer fra var det bare EN måte å ha familieselskaper på (inkludert 70-årsdager, konfirmasjoner og lenge også bryllup), og de involverte ikke alkohol til mat. I familier som ikke var avholds satte man frem alkoholen i baren etter middag - det var ikke vin til mat. Folk hadde rett og slett stusset veldig om det kom frem vinflasker da.

Jeg er ikke vokst opp med noe særlig med familieselskap, vi bodde et helt annet sted i landet enn resten av familien, så jul, påske, 17.mai etc ble feiret med bare kjernefamilien, evt venner. Så det konseptet ble jeg først introdusert for etter at jeg ble sammen med mannen og involvert i hans familie, etter at jeg ble voksen. Jeg var ikke invitert i konfirmasjon eller bryllup til mine søskenbarn (stor avstand og liten kontakt). I min egen konfirmasjon hadde vi ikke middagsselskap, kun kaker (få gjester), og søstrene mine konfirmerte seg ikke. Da min beste venninne ble konfirmert var jeg bare bedt til kaffen, så jeg vet ikke hva de drakk til middagen, eller hva som var vanlig der omkring (vi var innflyttere). Jeg vet bare at det var temmelig fri flyt av alkohol, også for konfirmanten, fra og med første og beste fest etter konfirmasjonen.

De bryllupene jeg har vært i har vært hos vidt forskjellige folk fra helt ulike familier, forskjellige steder i landet, og varierende religioner, og bare ett på mitt hjemsted, så jeg har ikke kontroll på hva som er vanlig der. Heller ikke hva som er "vanlig" i min egen familie, siden jeg bare har vært i ett bryllup der også. Og alt har vært etter at jeg ble voksen, var vel i bryllup for første gang i 1997 eller noe sånt, så har ingen formening om hva som var vanlig "før i tiden" på noen av stedene jeg har bodd.

him skrev:

... og maten i de fleste konfirmasjoner er god, men ikke av det slaget som "krever" alkohol synes jeg.

Nå høres det jo nesten ut som om du vet hva alle andre serverer i sine konfirmasjoner.
Vi hadde treretters middag, og hvis man kan snakke om at mat "krever" alkohol, så var det nok slik mat vi serverte.





Og så må jeg bare få si at jeg får alvorlige curlevibber av enkelte svar her.

liefje skrev:

Jeg håper bare at de som ønsker å servere vin, føler at de kan. Ikke at de må holde seg til noen (i mine øyne) rare "regler" og er redde for "hva andre måtte si".

Jeg har aldri noensinne tidligere tenkt at noen kan føle seg støtt av, mislike eller synes at det er ubehagelig å komme et sted hvor vin er et (blant flere) tilbud før jeg leste denne tråden (eller var det den andre? Uansett er det iallfall noen som har sagt st de ville reagert negativt på det).

Polyanna skrev:

"Tradisjon" som "vanlig"?

Der jeg kommer fra var det bare EN måte å ha familieselskaper på (inkludert 70-årsdager, konfirmasjoner og lenge også bryllup), og de involverte ikke alkohol til mat. I familier som ikke var avholds satte man frem alkoholen i baren etter middag - det var ikke vin til mat. Folk hadde rett og slett stusset veldig om det kom frem vinflasker da.

Jeg hadde nok stusset mer på «alkohol i baren». Ikke at det trenger å være negativt, men jeg har nok en tilbøyelighet til å assosiere det mer med fyll enn vin til middag.

Ja, det var en ganske pussig ordning. (Dette tror jeg er veldig forandret, altså).


Jeg husker min morfar, som hadde havnet aldeles ufrivillig i bibelbeltet etter å ha levd herrens glade dager i statene i mange år, og aldri fikk smake alkohol i noen anledninger, resten av sitt liv. For der var det enten/eller: Et skikkelig, kristent menneske, eller et fyllesvin. I bryllupet til min bror gikk han i baren og SÅ på ølen, og fikk servert oppi et glass av min brors svoger, og måte på glad mann! Men han kunne ikke ta med flasken, for det kunne mormor se.