Hvor villig låner du vekk dine ting

Mani skrev:

Dere som så villig låner ut ting, har dere like lav terskel for å spørre om å få låne hos andre også?

Ja, men som sagt så er vi nok en vennegjeng med lav terskel for sånt. Heldigvis. Innad i familien er det også mye låning. Tilhengere og verktøy f eks.

Jeg låner bort penger om jeg har penger jeg klarer meg uten til jeg får de tilbake. Og i venneverden min så er det litt sånn at vi gjerne har penger/er blakke hver sin gang, så vi spanderer litt på hverandre på skift etter som hvor/når det passer best.

Jeg føler at både jeg og et par av vennene mine har gått tilbake til studentøkonomitendenser de siste årene ...

Ang. penger, så blir det gjerne av typen "denne gangen spanderer vi", og så gjør noen andre det neste gang. Aldri vært et problem. Og jeg handler gjerne inn ulltøy til vennebarna også, om jeg finner noe på salg. Så får vi enten igjen penger, eller de handler noe for oss en annen gang. Det går nok aldri nøyaktig opp i kroner og øre, men godt nok til at vi trives med det. 🙂

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Ja, det ville jeg gjort uten problem. Har ellers lånt ut både hus og bil og båt og hytte til venner og familie. Vi sa dog nei da mannens 17-årige niese spurte om å få låne hytta og ta med seg et par venner

MEN, jeg låner aldri ut klær og sko. Det liker jeg ikke.

Niobe skrev:

Jeg låner villig vekk. F eks låner jeg gjerne bilen bort til venner. Nå innrømmer jeg at vi har et litt unikt forhold, men vi har et vennepar som like ved oss, og vi pleier å spøke med "felleseie". Det er ikke bare spøk, for det er mye sånt at vårt er deres, og omvendt.

Litt sånn er det med oss og noen naboer også.

Ellers låner jeg gjerne bort bilen, huset hadde jeg hatt mer betenkligheter med, hytte har vi ikke og ei heller båt.
Andre ting låner vi også vekk, som: filmer, snøskuffe, gressklipper, unger osv.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Uten betenkeligheter i det hele tatt.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Ja helt klart. I en sånn situasjon tror jeg ikke jeg hadde vurdert om jeg trodde jeg kom til å få pengene tilbake engang.

Vi både låner og låner bort, mest til familie. Jeg er skeptisk til å låne bort bilen til enkelte, og huset har vi aldri lånt bort. Men alt vi har av verktøy etc tror jeg har vært lånt bort mange ganger. Og vi låner ofte av andre. I gata her er det meste av hageredskaper felleseie i velforeninga, veldig greit. Og jeg er glad for at jeg har naboer som har stige.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Selvfølgelig, og hadde lånt penger av mamma om jeg var blakk selv.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Uten å blunke. Unntakstilstand av denne klassen trumfer alt.

Georgine skrev:

Selvfølgelig, og hadde lånt penger av mamma om jeg var blakk selv.

Eh - ikke akkurat av mamma kjenner jeg.

Men låne bort pc er ikke planer altså. Det er her i huset.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Selvfølgelig. Jeg er overhodet ikke redd for å låne bort penger til folk jeg kjenner.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Jeg tilbyr meg ikke å låne bort penger i hytt og gevær, men til jeg kan låne bort til folk jeg stoler på. Og i et slik tilfelle ville jeg gjort det.

Å låne bort huset ville krevd litt forberedelser, fordi vi har det så rotete. Men jeg hadde gjort det. Og ellers kan jeg egentlig ikke komme på ting jeg ikke vil låne bort.

Jeg låner bort alt jeg har forutenom penger.

Jeg må korrigere meg selv litt, jeg låner bort ting til mine barn og min søster.

Madam Mim skrev:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Selvsagt. De jeg har som mine nærmeste venner står jeg ved i alle situasjoner.

Scarlett skrev:

Jeg er visst ganske raus på dette. Vi har lånt bort leilighet, bil, barn, bøker, TV, klær, gressklipper - tja, det meste.

Jeg er ikke raus på låning. Men jeg kunne lånt bort alt det du skriver over der bortsett fra leilighet og klær.

Jeg kan låne bort det aller meste, også penger så lenge jeg selv har så jeg klarer meg. Jeg går ut fra at jeg får tilbake det jeg har lånt bort. Huset har vi også lånt bort til andre. :raus:

Vi kjenner i hovedsak 2 par rimelig godt her vi bor, og det ene ser vi jevnlig (1 gang i mnd) og det andre sjeldent (3-4 gang i året). Vi er som regel hjemme på ettermiddagene, om vi ikke er på noe spesifikt, eller ute med ungene på noe. Ergo sjansen for å låne bort noe er da minimal. Låner jeg noe selv, er jeg veldig nøye på å huske det og levere tilbake så raskt som mulig. Det irriterer meg veldig om noen er sløve på sånt. Spesielt om det er med penger. Man føler seg ille til mote av å be om tilbakebetaling, så da bør låner følge opp ting. Så låner jeg bort noe, så er det til noen jeg vet er "pliktoppfyllende" som meg selv. Jeg låner ikke bort babysaker og sånt, men har det til jeg ikke trenger det selv. Da selger jeg eller gir jeg bort ting. Vi kunne nok ha lånt bort huset til nær familie som kom forbi, men ikke mer perifer nei. Penger kunne jeg lånt bort om det var snakk om en 50-lapp i kantina liksom. Ellers begrenser låning seg i hovedsak til meg og mamma. Det har vel gått begge veier. Mannen er nok litt mer åpen for å låne bort ting. Men igjen så kommer det helt an på personen. Jeg kjøper heller ting selv enn å låne.

Her kjenner jeg at jeg veldig på nett med Dronningen og Smilefjes!
Veldig.

Jeg er unormalt villig til å prakke mine ting på andre.