Overskrift eller innhold, hva er viktigst?

Tinetoff skrev:

Men er det piss?

Helt umulig å si. Ingen som skjønte noe av det.

007 skrev:

Akademiske vendinger kan se veldig bra ut, men det er nå engang innholdet som er det viktigste. For å si det på et språk som alle forstår: Man kan gjemme mye piss bak flotte ord.

Eller for å si det med Einstein; "If you can't explain it simply, you don't understand it well enough."

Som lærer får man daglig øvelse i å legge fram kompliserte saker på en så lettfattelig måte som mulig.
Men det er også et poeng for meg å faktisk bruke fremmedord om disse ordene uttrykker noe bedre eller mer presist enn mer vanlig brukte ord.

Jeg klør meg litt i hodet over at Toffens innlegg skulle være så vanskelig tilgjengelig; det var da svært så tydelig både i form og innhold.

Jeg synes forøvrig det er et poeng å ha så stort ordforråd som mulig. Selv om det ergrer meg når folk bruker alle fremmedordene de kan på én gang på en unødvendig pompøs måte, gleder det meg å stadig lære nye ord som jeg selv kan ha bruk for for å sette presise ord på tanker/opplevelser/meninger for meg selv eller andre.

Zoë skrev:

Eller for å si det med Einstein; "If you can't explain it simply, you don't understand it well enough."

Noen ting går ikke an å forklare "enkelt", i den forstand at det skal være forståelig for hvem som helst, fordi selve premisset for det som skal forklares forutsetter ganske mye forkunnskaper. Men det gjelder sant nok for det meste fagkunnskap på et visst nivå, og det er ganske sjelden den typen ting som diskuteres her - og når det diskuteres, er det gjerne mellom folk som begge/alle har de nødvendige forkunnskapene.

Akkurat det med å gjøre innhold tilgjengelig er noe jeg har jobbet med i mange år, og i leksikonredaksjonen har vi kommet frem til en del prinsipper og retningslinjer for hvilket nivå forklaringene i leksikonet skal være på. Kort fortalt er det meningen at forklaringen skal være forståelig for dem som kan finne på å slå opp det aktuelle begrepet. Grunnleggende matematiske begreper bør dermed være forklart slik at folk som bare kan det mest grunnleggende av matematikk forstår dem, mens når avanserte matematiske begreper skal forklares, kan man/vi tillate at forklaringen krever forkunnskaper for å være forståelig - for det er stort sett bare folk med en del matematikkunnskaper som vil finne på å slå opp på disse. Og på FP vil jeg ikke ha noen skrupler med å bruke matematisk terminologi for å svare på et spørsmål om avansert matematikk, selv om det jeg skriver kanskje ikke vil være forståelig for folk som ikke har studert matematikk. (Dette er, igjen, et eksempel litt på siden av saken - jeg skjønner at det ikke er denne typen tilfeller 007 snakker om.)

Korrelasjon:

Vekselvirkningsforhold, sammenheng, innbyrdes el. gjensidig forhold, vekselvirkning, samsvar.

Jeg synes ikke "vekselvirkning" er noe godt synonym til "korrelasjon" - vekselvirkning betyr at ting virker på hverandre, og noe av poenget med å snakke om korrelasjon, er at de tingene man ser på ikke nødvendigvis virker direkte på hverandre i det hele tatt. "Samsvar" kan jeg heller ikke se at kan fungere som synonym? Og "sammenheng" blir for vagt og upresist; korrelasjon er riktignok en type sammenheng, men det er en spesifikk type sammenheng, og det er gjerne helt vesentlig å skille mellom korrelasjon og f.eks. kausalitet, som er en annen type sammenheng. Samvariasjon tror jeg er det samme som korrelasjon, men det ordet har den ulempen at det antagelig ikke er så mye mer allment forståelig enn "korrelasjon". 🙂

Er det oppslag fra en synonymordbok? Man kan ikke alltid bruke en ordbok til å finne erstatningsord; vanligvis finnes det ikke ett ord som betyr akkurat det samme som et annet ord, det er ikke det "synonym" vanligvis betyr. (Hadde det gjort det, hadde man antagelig ikke hatt begge i språket.) Unntak finnes selvsagt, f.eks. når det gjelder latinske betegnelser på kroppsdeler og slikt.

Jeg glemte å si at jeg kopierte fra en ordbok (Clue, English-Norwegian, og ikke så veldig bra alltid). 😮

Tangerine skrev:

Jeg glemte å si at jeg kopierte fra en ordbok. 😮

Ja, jeg la til et avsnitt om det. 🙂

Som tidligere nevnt: Jeg mener at "i forhold til" av og til kan være et greit synonym til korrelasjon. Det er et uttrykk "folk flest" kan forholde seg til.

rine skrev:

Som tidligere nevnt: Jeg mener at "i forhold til" av og til kan være et greit synonym til korrelasjon. Det er et uttrykk "folk flest" kan forholde seg til.

Hvordan mener du at man skal bruke det? Hvis f.eks. saken er at det er funnet en (positiv) korrelasjon mellom, tja, dysleksi og diabetes (nå bare dikter jeg opp et eksempel, altså), hvordan skal man kunne uttrykke det med "i forhold til"?

Skilpadda skrev:

Jeg synes ikke "vekselvirkning" er noe godt synonym til "korrelasjon" - vekselvirkning betyr at ting virker på hverandre, og noe av poenget med å snakke om korrelasjon, er at de tingene man ser på ikke nødvendigvis virker direkte på hverandre i det hele tatt. "Samsvar" kan jeg heller ikke se at kan fungere som synonym? Og "sammenheng" blir for vagt og upresist; korrelasjon er riktignok en type sammenheng, men det er en spesifikk type sammenheng, og det er gjerne helt vesentlig å skille mellom korrelasjon og f.eks. kausalitet, som er en annen type sammenheng. Samvariasjon tror jeg er det samme som korrelasjon, men det ordet har den ulempen at det antagelig ikke er så mye mer allment forståelig enn "korrelasjon". 🙂

Er det oppslag fra en synonymordbok? Man kan ikke alltid bruke en ordbok til å finne erstatningsord; vanligvis finnes det ikke ett ord som betyr akkurat det samme som et annet ord, det er ikke det "synonym" vanligvis betyr. (Hadde det gjort det, hadde man antagelig ikke hatt begge i språket.) Unntak finnes selvsagt, f.eks. når det gjelder latinske betegnelser på kroppsdeler og slikt.

I min fremmedordbok står det gjensidig avhengighetsforhold, men jeg vet fortsatt ikke om jeg vet hva det betyr. Og kausalitet har jeg faktisk aldri hørt før.
😮

Brynhild skrev:

I min fremmedordbok står det gjensidig avhengighetsforhold, men jeg vet fortsatt ikke om jeg vet hva det betyr. Og kausalitet har jeg faktisk aldri hørt før.
😮

Vil du ha en kjapp forklaring? 🙂 Sånne ting er veldig greit å kjenne til.

Kausalitet betyr årsakssammenheng - hvis det er en kausal sammenheng mellom to ting, så betyr det at den ene tingen er årsak til den andre. For eksempel er det vel ganske klart at det er en kausal sammenheng mellom røyking og visse former for lungekreft.

Korrelasjon (samvariasjon) betyr at det er en sammenheng, på den måten at hvis den ene faktoren øker, øker den andre også - men sammenhengen er ikke nødvendigvis kausal. Det er for eksempel en korrelasjon mellom røykere og folk med lungekreft - hvis det er flere i en gruppe som røyker, er det også flere som har/får lungekreft. Men det kan også være en korrelasjon mellom ting som ikke påvirker hverandre direkte, men som har felles opphav. Banalt eksempel: Ser man på barneskoleelever, vil antagelig leseferdigheter og skostørrelse være positivt korrelert. Det betyr ikke at man blir flinkere til å lese av å ha store føtter, og heller ikke at man får store føtter at å være flink til å lese, men at disse egenskapene har samme årsak (i dette tilfellet høyere alder).

En korrelasjon kan man finne ved å se på ulike grupper som har ulike egenskaper i ulik grad, og analysere dette og finne ut hvilke egenskaper som ofte opptrer sammen. Når man har funnet en slik korrelasjon, kan man begynne å se på hva som er årsaken til at de ofte opptrer sammen - er den ene av dem årsak til den andre, eller er det noe utenforliggende som er grunnen?

Skilpadda:

I dag er jeg blitt to ord klokere.

Brynhild skrev:

Skilpadda:

I dag er jeg blitt to ord klokere.

Jeg også.

Skipadda forklarer strålende, jeg vil bare legge til at en korrelasjon også kan være såkalt negativ, det vil si at det blir mer av den ene tingen når det blir blir mindre av den andre. For eksempel er det en negativ korrelasjon mellom mengden skyer på himmelen og mengden folk på stranda.

Skilpadda skrev:

Banalt eksempel: Ser man på barneskoleelever, vil antagelig leseferdigheter og skostørrelse være positivt korrelert. Det betyr ikke at man blir flinkere til å lese av å ha store føtter, og heller ikke at man får store føtter at å være flink til å lese, men at disse egenskapene har samme årsak (i dette tilfellet høyere alder).

For et nydelig eksempel.

Ulvefar skrev:

Skipadda forklarer strålende, jeg vil bare legge til at en korrelasjon også kan være såkalt negativ, det vil si at det blir mer av den ene tingen når det blir blir mindre av den andre. For eksempel er det en negativ korrelasjon mellom mengden skyer på himmelen og mengden folk på stranda.

Og der man man gjerne snakke om kausalitet den ene veien: skyene på himmelen kan være en direkte eller medvirkende årsak til at det er lite mennesker på stranden. Det blir derimot ikke mer overskyet av at stranden er folketom. 🙂

Skilpadda skrev:

Hvordan mener du at man skal bruke det? Hvis f.eks. saken er at det er funnet en (positiv) korrelasjon mellom, tja, dysleksi og diabetes (nå bare dikter jeg opp et eksempel, altså), hvordan skal man kunne uttrykke det med "i forhold til"?

Jeg skrev av og til. I eksempelet du nevner, vil det ikke passe å bruke "i forhold til." Derimot tenker jeg at det kan brukes i ligninger. x i forhold til y. Jeg mener ikke at man når som helst kan erstatte korrelasjon med mitt forslag, men diskusjonen (dengang) gikk vel ut på å finne "folkelige" uttrykk.

rine skrev:

Jeg skrev av og til. I eksempelet du nevner, vil det ikke passe å bruke "i forhold til." Derimot tenker jeg at det kan brukes i ligninger. x i forhold til y. Jeg mener ikke at man når som helst kan erstatte korrelasjon med mitt forslag, men diskusjonen (dengang) gikk vel ut på å finne "folkelige" uttrykk.

De fleste gangene noen bruker "korrelasjon" i diskusjoner her inne, tror jeg bestemt det er denne statistiske betydningen, og jeg var ganske sikker på at det var den Esme mente (og ganske enig med henne i at det ikke finnes noe "folkelig" uttrykk som dekker det).

Skilpadda skrev:

De fleste gangene noen bruker "korrelasjon" i diskusjoner her inne, tror jeg bestemt det er denne statistiske betydningen, og jeg var ganske sikker på at det var den Esme mente (og ganske enig med henne i at det ikke finnes noe "folkelig" uttrykk som dekker det).

Ja. De eneste gangene jeg bruker ordet "korrelasjon" er i den sammenhengen, og jeg mener fortsatt at det ikke finnes noe dekkende folkelig uttrykk for det. På en måte er det greit også, fordi om folk ikke vet hva korrelasjon er, så blir det feil å bruke ord som ikke dekker hva man sier. Om det er et fremmedord som står for noe spesielt så er det lettere for den som er vitebegjærlig å slå opp fremmedordet som dekker det begrepet man ikke har visst om.

Den norske Wikipedia-artikkelen på begrepet "korrelasjon" stinker. Om noen googler det norske ordet så vil de, om de skjønner noe som helst, tro korrelasjon bare er lineær (Pearson-korrelasjon), og at statistikere tror dette er nødvendig for å påvise kausalitet. (Men figuren er veldig instruktiv, hadde det bare blitt forklart hva den innebar). Noen frivillige?