Er det suspekt å ønske seg 3 eller flere barn?

Monsoon skrev:

Jeg kjenner meg ikke igjen i hovedinnleggers hjertesukk her jeg. I min verden så er det status å ha tre barn. De vellykkede familiene som har stålkontroll på alt har gjerne tre barn. Det tyder på god helse, god økonomi, overskudd, familielykke osv osv. Foreldre med tre barn blir omtalt utelukkende positivt i mine kretser, det er helt klart.

For oss er tre barn uaktuelt, for så vellykkede er nemlig ikke vi. 😉

mammamia skrev:

Jeg har også inntrykk av at for mange er det staus og ha mange barn.

Enig med Monsoon og Mammamia. Jeg har inntrykk av at det er stas å ha flere enn to barn, da er man litt sånn supermann og wonderwoman. 🙂 Kult, nå tenker jeg på foreldre i strømpebuksedrakter, det kunne vært oss, men vi har bare to.

Michayla skrev:

Gubben har hoppet av svingen i 4 år nå..
Håper han bommer skikkelig en gang

Jeg hadde ALDRI taklet å ha hoppe-av-i-svingen-sex i 4 år. Så inderlig utilfredstillende... Dessuten er vel denne prevensjonsmetoden svært omdiskutert når det gjelder suksessrate...

Nå har vi jo allerede tre barn, og er et levende eksempel på at ting ikke alltid går etter planen. Skulle jo stoppe på to, vi. Nå har jeg vent meg til å ha en ungeflokk (ja, for det heter vel det når det er flere enn tre søsken), og selv om jeg strengt tatt burde vært grundig vaksinert mot ønske om nye graviditeter etter helvetessvangerskapet sist, kan jeg ikke si 100 % sikkert at vi er ferdige. En drøm her forleden understreket dette, i drømmen testet jeg positivt og til min store forundring følte jeg meg skikkelig snytt og skuffet da jeg våknet!

De fleste rundt oss derimot mener nok vi har nok med de tre vi har, men samtidig tror jeg ikke folk ville reagert med sjokk og vantro om det ble en til med tiden. Vi har jo "bare" det ene kjønnet representert, må vite. Dessuten tror jeg de fleste mener det ikke er den store forskjellen på tre og fire barn. Gapet er vel større fra to til tre.

Jeg tror hvor mange barn idealfamilien består av varier fra miljø til miljø. Jo høyere utdanning, mer penger og mer "vellykkede" mennesker et miljø består av jo flere barn er idealet.

Ellers syns jeg det er utrolig ufølsomt, hensynsløst og frekt å legge seg opp i andre mennskers familieplanlegging. Det som sises menes sikkert ikke alltid på den måten den oppfattes, men nettop derfor er vel dette et felt folk bør være ekstra varsom på.

Det er stor forskjell på hvordan folk kommenterer ting.
Noen sier det på en "snill" måte, med et smil om munnen og man ser at de faktisk bare er nysgjerrig på en ok måte.
Så har man de som på død og liv må kommntere alt og alle og gjerne på den sureste måten som finnes.
De kommentarene kan såre eller være ubehagelige.
Sist men ikke minst kan de være fryktelig irriterenes.

Jeg har også uttalt "det holder med to, de skal jo følges opp også" - fordi det gjelder MEG. Jeg føler også noen ganger at det er motsatt. At det er mer status å gå for 3 eller 4 barn, for det vitner om energi, god økonomi etc...

Jeg er bare ærlig på at to holder for meg. Jeg har ikke overskudd, krefter eller energi til noe annet. Jeg klarer ikke å være småbarnsmamma så alt for mange år.. men det er meg. Men kjenner meg ikke igjen i at det er så mye mer "normalt" enn noe annet.

Jeg fikk endel heftige reaksjoner da jeg sa vi prøvde på nr. 3 ja, særlig fra familien. Tåpelige utsagn som " skal dere befolke verden selv eller ?" fikk vi også høre.

Da veslemor kom til verden var det ikke en eneste negativ lyd noe sted, heldigvis, og vi er veldig, veldig glade for at vi valgte å få nr. 3 🙂

Lykke til !!

Susse skrev:

Da veslemor kom til verden var det ikke en eneste negativ lyd noe sted, heldigvis, og vi er veldig, veldig glade for at vi valgte å få nr. 3 🙂

Som jeg skulle ha sagt det selv. 🙂

Jeg "trenger" visst heller ikke flere barn. Jeg har egentlig alltid ønsket enten et eller tre barn. Nå har jeg to, en av hvert kjønn, så det "holder" visst i følge "folk". :sliten:

Hva skal jeg med et til liksom? Folk er så teite.

Vi har tre jenter og det er mange som mener delvis på spøk at vi burde få en gutt.
Jeg blir rasende forbanna, akkurat som mine tre perfekte jenter ikke er godt nok. Det er vel kanskje ikke helt det de mener, men jeg synes de kan holde seg for god til kommentarer a la, skal dere befolke hele verden dere når de har to barn selv.

Min gode venninne har nettopp fått barn nr 5, hun er det rauseste mennesket jeg kjenner, og jeg har ingen tvil om at hun klarer dette bare bra!

Jeg forstår ikke hvorfor folk legger seg borti det? Det er da ingen som har noe med det.
Jeg ønsket meg flerer barn før jeg ble gravid. Men etter at jeg fikk et sykt barn har jeg nesten bestemt meg for å ikke få flere, selv om jeg innerst inne ønsker meg flere.
Jeg vet at mange synes det er egoistisk av meg, men det var jeg, ikke dem som opplevde en traumatisk fødsel, barseltid og vonde år med et sykt barn.

Derfor har de ikke forutsetning til å forstå hvorfor jeg ikke tør å få et barn til.

Kate skrev:

Derfor har de ikke forutsetning til å forstå hvorfor jeg ikke tør å få et barn til.

Tvert imot; enhver med litt empati bør fint klare å sette seg inn i din situasjon.

Jeg fikk en del kommentarer da jeg ventet nr. 2 om at nå kommer jenta. Enda flere ble det da jeg ventet nr. 3. Nå måtte vel jenta komme. Nei, svarte jeg. "Det er enda en gutt. Og gutter, det kan jeg nå!"

Vi har stoppet på 3. Det synes jeg er et helt greit tall. Skulle vi om noen år få lyst på nr. 4 vil vi ta det opp til vurdering. Og blir vi gravide ved en "feil" så ender vi nok opp med fire gutter. 😉

Sitron skrev:

Tvert imot; enhver med litt empati bør fint klare å sette seg inn i din situasjon.

Jo, mulig det. Men det man får høre er "ærlig talt, det trenger ikke skje igjen da. "


Det er fullt mulig at det ikke skjer igjen. Men det er også en mulighet for at det faktisk gjør det. Men nå er jeg jo aleine så foreløpig er det ikke en aktuell problemstilling.

Det er jo sant, det er jo ikke noe som tilsier at det skal skje igjen. Men jeg har full forståelse for at det finnes enkelte risker man rett og slett ikke ønsker å ta.

Sitron skrev:

Det er jo sant, det er jo ikke noe som tilsier at det skal skje igjen. Men jeg har full forståelse for at det finnes enkelte risker man rett og slett ikke ønsker å ta.

Jepp. Og det er der jeg mener at det ikke angår noen andre enn de involverte. Jeg bryr meg da katten om vennenne mine velger å få ett eller fem barn liksom. Man er jaggu forskjellige.

lykkeliten02 skrev:

Dette synes jeg er rart, virker som det er flere og flere som velger flere enn to barn som var det "normale" før. Trodde det var status og trendy å få tre barn nå for tiden, jeg. Ihvertfall i visse kretser.

Det er mulig jeg ikke er i "visse kretser"!

Madam Mim skrev:

Jeg skulle egentlig ønske folk holdt munn og passet sine egne saker litt mer. Det er utrolig upassende og privat å blande seg in andres familieplanlegging, er det ikke?

Fullstendig enig.

Jeg blir irritert over kommentarer om at man må slutte å "ta alt opp i verste mening", og "det er sikkert ikke vondt ment".
Hvorfor kan ikke heller folk utvikle en akseptabel grad av sosial intelligens?

Nei, det er ikke suspekt. Jeg har inntrykk av at det er tre barn som er greia nå, ikke for det, stopper man med to er det helt akseptabelt også. Jeg innbiller meg at det ikke er lett for mange å tenke utenfor boksen - enn å få flere barn enn to og tre, da. :sjåkk: Jeg ønsker meg flere enn tre barn, og ville ikke hatt noe problem med å følge opp disse. Det blir litt dumt å være skeptisk til alle som velger flere enn tre barn, hvert fall hvis man begrunner skepsisen med manglende egenkapasitet, "jammen jeg klarer jo bare å ta meg av to..." . I noen tilfeller kan jeg bli overrasket over at andre tenker helt annerledes enn meg selv, som "oj, mener du virkelig det?" eller "oj, tenker du virkelig sånn", men når det gjelder antall barn, hva man ønsker seg og hvordan man velger å "organisere" det hele, handler det utelukkende om den enkeltes kapasitet, noe vi sjelden har noen forutsetninger for å vite om andre.

Zoë skrev:

Det er mulig jeg ikke er i "visse kretser"!



Fullstendig enig.

Jeg blir irritert over kommentarer om at man må slutte å "ta alt opp i verste mening", og "det er sikkert ikke vondt ment".
Hvorfor kan ikke heller folk utvikle en akseptabel grad av sosial intelligens?

Da får du i så fall bare være irritert. Men jeg synes virkelig det er å ta det opp i verste mening når man blir irritert over at noen sier at 1-2-3 barn holder fordi man skal også følge de opp. Dette er noe jeg har sagt ganske ofte, og det jeg mener når jeg sier det er jo selvfølgelig at JEG/VI skal følge de opp, og da holder det med to. At noen har kapasitet til å følge opp fem-seks-åtte barn er jeg ikke i tvil om. Men jeg snakker altså ganske så sjelden om alle mulig andre familiekonstellasjoner når jeg sier at det holder med mine to. Og det gjør sikkert andre også.

Olympia skrev:

Da får du i så fall bare være irritert. Men jeg synes virkelig det er å ta det opp i verste mening når man blir irritert over at noen sier at 1-2-3 barn holder fordi man skal også følge de opp. Dette er noe jeg har sagt ganske ofte, og det jeg mener når jeg sier det er jo selvfølgelig at JEG/VI skal følge de opp, og da holder det med to. At noen har kapasitet til å følge opp fem-seks-åtte barn er jeg ikke i tvil om. Men jeg snakker altså ganske så sjelden om alle mulig andre familiekonstellasjoner når jeg sier at det holder med mine to. Og det gjør sikkert andre også.

Det kommer litt an på hvordan man sier det.

Hvis jeg er i dialog med et menneske og uttrykker mitt ønske om fire barn, og vedkommende svarer "oj, hjelp!, nei det holder med to - man skal jo følge dem opp også..." høres det mer ut som man bør stoppe med to barn, da det ikke er mulig å følge opp flere på en ordentlig måte. Og tro meg, noen mener faktisk det.

Svarer man for sitt behov, er det naturlig å vinkle det sånn. "Fire, sier du? Jeg ønsker meg ikke flere enn to, for jeg skal jo følge dem opp også".