Et godt eksempel på fattigdom?

Polyanna skrev:

Men ærlig talt, han har et poeng, jeg syns for mange unge har altfor høye krav til en veldig ekstravagant livsstil, som inkluderer å spise ute/på kafe ofte, dyre klær, dyre vesker, det sportsutstyret man ønsker seg, når man ønsker seg det, og en pen og sentral bolig.



Og hvis man skal trekke det tilbake litt mot hoveddiskusjonen:
En ting er at vi ikke gjør våre egne barn noen tjeneste hvis vi lar dem leve i trua på at en "middelaldrende livsstil" (i betydningen "har jobbet mange år og har derfor etter hvert fått råd til en kaffe latte eller fin veske i blant".) er noe selvsagt som de også kan forvente seg fra første stund ute i livet. En annen ting er at det gjør det ganske kjipt for de rundt dem som ikke har minibankkort med ukepenger å bruke på fjas og tøys, og kan skape økonomisk "segregering" fra de er ganske små. De som har råd til å "bli med på senteret og shoppe litt og gå på kafe" og de som ikke har det.

Polyanna skrev:

Jeg studerte med en gutt fra en av Norges rikeste familier, og det var en selvfølge da at han også levde på bare studielånet (eller, jeg tror han fikk en sum tilsvarende studielånet, med betingelse å spare lånet - det er jo åpenbart det mest økonomiske.), han bodde på samme type trange hybel som resten av oss, levde på matpakke og billigkneip og 10-kroners-øl på kjelleren. Selv om det var noen i klassen vår som hadde finere klær enn andre så følte jeg at forskjellene i studentmassen var relativt små.

Floksa skrev:

Tråden handler vel ikke om å leve på nudler mens man studerer med de som fortsetter å leve på nudler livet ut......
Hva med å la de som faktisk lever I det livet få definere det, heller enn å fjase om studenttiden. Som i denne saken er fullstendig irrelevant. Å ha det (jævlig) trangt en periode er ikke fattigdom. Det er livet.

Floksa skrev:

Kommer man fra en nudelfamilie kommer man neppe til å studere.
Det er noe med virkelighetsoppfatningen jeg ikke helt greier å sette fingeren på.

Nenne skrev:

Jo, det gjør man! Fordi man har sett at alle vinduskonvolutter er en katastrofe (mest på grunn av elendig økonomisk sans) og skjønner at den eneste måten å ikke ha det sånn på er å studere noe og tjene bra og ha stålkontroll på hva som går inn og ut! :BTDT:

Teofelia skrev:

Statistisk sett, nei. Den viktigste predikatoren for om man tar høyere utdannelse, er om man kommer fra et hjem der minst én av foreldrene har høyere utdanning. Like muligheter til utdanning finnes på papiret, men dessverre ikke i praksis ennå.

Polyanna skrev:

Men det er jo ikke 1:1. Lavere sannsynlighet for utdanning reduserer sannsynligheten for at barna tar høy utdanning, men det er ikke sånn at de ALDRI gjør det.

Spesielt tar svært mange barn av innvandrere høy utdanning, på tross av foreldrenes lave utdanning og/eller inntekt.

DERFOR er det et poeng at det er fint om studieårene da er år der man står på relativt like fot med de andre. Man bygger relasjoner i disse årene, relasjoner som varer lenge. Og om Ali med vaskehjelspfar og hjemmemor og Grete med trygdet alenemamma og Ole med børsmeglerpappa kommer på samme studentkjøkken så kanskje de også trener sammen, henger sammen, har kollokvie sammen, holder kontakten inn i arbeidslivet, anbefaler hverandre senere, bidrar inn i hverandres nettverk, osv.

Det monner da, i det minste?

Floksa skrev:

Ikke nok til at det har statistisk signifikans....

Jeg gjorde motsatt reise, mine søsken og søskenbarn har 4 doktorgrader og ingen har lavere utdanning enn master. Jeg hoppet av videregående.
Det er ikke særlig mer enn 1:1.