Et godt eksempel på fattigdom?

Guava skrev:

Du har nok ikke tatt poenget mitt.
Avstanden opp fra 700-1,2 er på 500k er i dine øyne liten.

Du overser det hun skriver om brutto og netto. Da blir forskjellen mindre.

meisje skrev:

Det er forskjell I mine øyne på velbemidlede og rik. Mange her inne kan nok falle inn under velbemidlet, men har man dårlig råd med en netto inntekt på 700 000 kr altså ?

Jeg tenkte brutto på en familie vs brutto 1,2 på en familie.

700k brutto på en familie er ikke veldig mye.

Hvis jeg omgjør 700 000 brutto til månedsinntekt, kommer jeg til at man vil ha utbetalt ca 35000 kr /mnd, basert på 40% skattesats. Jeg mener at man da kan betjene et lån på 3,5 Mill, og fortsatt ha greit nok med penger igjen til livsopphold.

I mitt nabolag vil man kun kjøpe en mindre leilighet I blokk eller flermannsbolig, man kan ikke ha en stor romslig bolig. Er man da fattig ?

Guava skrev:

Jeg tenkte brutto på en familie vs brutto 1,2 på en familie.

700k brutto på en familie er ikke veldig mye.

Nei, det er nettopp poenget - jeg tror vi må snakke forbi hverandre. Medianinntekt er 700 NETTO, og holdt opp mot 1,2 mill BRUTTO er forskjellen liten.

700 brutto er vel ganske nærme fattigdomsgrensen. Ingen er uenig i at den avstanden er stor. Men det er fortsatt rart å snakke om rikdom, objektivt sett, som medianinntekt. Selv om det er et gap til fattige.

Dette ble jo en litt merkelig tråd, merkelig, men også interessant. Jeg synes det er synd at nøysomhetsgleden til han som ikke er fattig blir ødelagt av feil ordvalg. Mange av oss burde ta til seg essensen i å kjøpe mindre, reparere mer og bruke flere fridager på en mer miljøvennlig måte enn helgeturer til Beijing, mange!



Da er det trist at det ender opp i en diskusjon om hvorvidt han kan kalle seg fattig eller ikke.

Nenne skrev:

Når jeg hører «veldig rik» ser jeg for meg Røkke, Stordalen, Reitan etc. Vi her på FP passer i en eller annen middelklassekategori. Rike i verdensmålestokk og midt på treet i Norge. Sånn omtrent det som medianinntekt skulle tilsi.

Jeg tror (uten å skyte på Nenne spesifikt, for dette er jo en vanlig antakelse) at dette er en vanlig fordom. Selv om de fleste her inne har både mat og klær og hus, og innimellom en ferie, så er spennet blant aktive FP-brukere (og sikkert lesere) veldig stort. Mange på FP passer inn i middelklassen, noen sitter på store verdier som er arvet eller jobbet fram og andre igjen må snu på kronene


Selv lever jeg visst i en median-husstand, vi har nok mindre enn mange rundt oss. Og sikkert mer en en del, men de ser vi ikke. Med unntak av den ene familien jeg vet om som lever i kommunal bolig. Grunnen til at vi ikke ser dem er som andre over her har vært inne på. Utenforskapet som hører med er så stigmatiserende at de prioriterer knallhardt for å la ungene være innenfor normalen. Derfor merker vi ikke noe før vi kommer tettere på de barna det angår.

meisje skrev:

Hvis jeg omgjør 700 000 brutto til månedsinntekt, kommer jeg til at man vil ha utbetalt ca 35000 kr /mnd, basert på 40% skattesats. Jeg mener at man da kan betjene et lån på 3,5 Mill, og fortsatt ha greit nok med penger igjen til livsopphold.

Bankene gir deg ikke lån på 3,5 mill med den inntekten.

Guava skrev:

Du har nok ikke tatt poenget mitt.
Avstanden opp fra 700-1,2 er på 500k er i dine øyne liten. Det er greit, men for dem som er i en situasjon hvor primærbehov dekkes og det er bittelitt igjen så fremstår faktisk 500k ekstra i året (som det flertallet rundt del har å velge med og betale klær, ferie og skoleturer med) som veldig mye penger.

Candy sier at forskjellen på 1,2 BRUTTO og 700 000 NETTO er liten.

Litt avhengig av økonomien ellers og fordelingen mellom husstandsmedlemmene ellers vil noen med inntekt på 1,2 mill betale mellom 300 og 450 000 i inntektsskatt, slik at det 1,2 BRUTTO blir 750 000 til 900 000. Og utgangspunktet her var 760 000 netto, var det ikke, ikke 700?

(Edit, der var det en side til, ja)

Jeg er litt lei meg for at begrepe og tall ble oppfattet som viktig poeng her. Jeg har nok uttrykt meg dårlig.

For meg var det viktig å si at relativ fattigdom har relevans, særlig fordi majoriteten løper fra de med dårligst økonomi.
Økt avstand øker relativ fattigdom selv om absolutte fattigdomsdefinisjoner ikke kan brukes.

Jeg tror mange er vant til å tenke på samfunnet vårt dom preget av likhet, men lett glemmer at avstand øker og at den avstanden utgjør valgfrihet og mulighet til det man på Fp kaller livskvalitet (når man skal forsvare miljøavtrykket).

Det er vel ingen som benekter at forskjellene er store, at det er stor forskjell på de som har minst og de som ligger på medianen, og at forskjellen er bekymringsfull. Det er selvsagt helt riktig. Sannsynligvis også at en med medianinntekt framstår som veldig rik for en som har ingenting. Det er vanskelig å være uenig idet.

Det hadde nok hjulpet om du ikke hadde kommet med anklager som "ikke vil innrømme at de er rike" når folk prøver å si at å tjene medianinntekt ikke er å være veldig rik.

Det hadde sikkert også hjulpet om en husstandsinntekt som er i nabolaget til det jeg egentlig er sabla godt fornøyd med plutselig blir omtalt som "ikke veldig mye".

Ja, det er jo minefelt på alle kanter her. Jeg har sikkert vært for opptatt av tall og statistikk her, men jeg syns det er greit å være litt presis også.

Jeg har som sagt tatt poenget.
Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

Alt er relativt. Det noen synes er rikt synes andre er fattig, og motsatt.

:hvaheterdenfandensgandalfsmileyenda:

Eg er einig i at det er viktig å snakke om forskjeller. Og det er bekymringsverdig at forskjellane auker. Og det er ein viktig debatt!

Men eg tenker samtidig at relativ fattigdom definert utifrå medianinntekt er problematisk, nettopp på grunn av dei mekanismene som oppstår i denne tråden. Når SV og Rødt snakker om antall barn som lever under fattigdomsgrensa, er det viktig at det kjem fram kva dei faktisk snakker om. Eg trur den offentlige samtalen om forskjeller tener på at begrepet fattigdom ikkje blir utvatna. Det er forskjell på mengden sympati som blir vekka når det er snakk om å ikkje hq råd til tannlege eller reperasjon av vaskemaskin og på det å ikkje kunne bruke penger på ferie. Det er kanskje same økonomiske situasjon. Men likevel er det noko med eksempelet som blir brukt her.

Å bruke medianinntekt for å definere fattigdom blir problematisk i det medianen overskrider eit visst punkt. På eit tidspunkt bikker femti prosent av netto medianinntekt eit nivå som gjer at det å snakke om fattigdom blir problematisk, fordi denne grensa blir for høg. Men vi kan framleis snakke om forskjellen på dei som har mest og om korleis vi skal ivareta dei som har minst.

Ifølgje eit brev eg nyleg fekk av NAV, er grensa fpr barnetillegg for uføre 218K for husstanden. Grensa for redusert oppholdsbetaling i barnehage ligg på rundt 300K. Med 50% av medianinntekt kvalifiserer ein ikkje til noko av dette. Dermed blir begrepet «fattigdom» forvirrande.

Holdninger om at livskvalitet er knytta til luksusgoder og haldningar knytta til dette er kanskje eit like stort problem når vi snakker om forskjeller her! Og det handler like mykje om miljø og forbruk, som om fattigdom.

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Ja, enig nokon. Diskusjonene og virkemidlene er forskjellige når vi snakker om fattigdom, og når vi snakker om forskjeller.

Det er viktig å snakke om fattigdom, det er viktig å snakke om forskjeller. Men helst litt sortert.

Guava skrev:

Jeg har som sagt tatt poenget.
Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

Jeg reagerte også på hvor dette tallet var satt, uten å ha i nærheten av den inntekten, så jeg tok det ikke som noen beskyldning i min retning i det hele tatt. Jeg tror ikke de andre som reagerte heller prøvde å forsvare seg mot et kaksestempel. De prøvde bare å forklare at det er et ganske vanlig inntektsnivå hos en familie som lever helt vanlig, og som ikke trenger å være verken veldig rik eller (selvsagt) veldig fattig.

Så jeg oppfattet ikke at noen tok det som en personlig fornærmelse i det hele tatt, bare at mange var uenig i definisjonen, på et absolutt nivå (i Norsk målestokk).


At det er et minefelt å kalle folk rike synes jeg verken er rart eller overraskende forresten, selv om jeg ikke oppfattet at det var problemstillingen her i tråden.