Hvorfor ha kjæledyr

...

Jeg er så enig med deg!

Jeg kunne sagt mye mer, men det ville i grunnen bare vært en repetisjon av det du har sagt - bortsett fra den delen om at du ikke er spesielt interessert i kjæledyr, for det er jeg.

Ja, det er en skam! Blir så eitrande forbannet på slike folk.

Eller som den jenta min bror kjenner: Hun bor midt i byen og har en labrador på 9 år. Hun går sjelden tur med den, og den er så feit at man omtrent ikke kan se føttene dens. Min bror har passet hunden de gangene venninna er på ferie, og hunden har storkost seg på landet. Min bror har tilbudt seg å overta hunden, men venninna orker ikke å bli av med hunden. Hun er jo så glad i den, kan du skjønne. 🙄 Slikt er rent dyreplageri, og jeg har bedt broren min om å anmelde henne.

Jeg kan heller ikke forstå det Hattifnatten også så mange som gjør det hvert bidige år.

Har nettopp fått meg pusejente selv, når jeg ser på henne og den gleden hun bringer inn i familien så kan jeg bare ikke forstå hvordan noen kan gjøre de små uskyldige dyrene vondt! Det er jo ikke noe leketøy, men et levende vesen med følelser.

Jeg mener også det burde bli mye strengere lovverk på dyremishandling/vanskjøtelse. 😡

Jeg er ikke spesielt opptatt av dyr, men har likevel alltid hatt lyst på katt. Men vi vurderte det vel og lenge før vi endelig skaffet oss en. Var vi interessert NOK til å skaffe oss katt? Orket vi ansvaret? Og selv om katten er selvstendig som bare det, så er det jo problematisk i ferier. Særlig fordi vi ikke har så mange som kan passe han, og kattepensjonatene blir fulle veldig tidlig. Men hadde vi ikke hatt kattepasser eller fått plass på kattepensjonat, så hadde vi måttet holdt oss hjemme. Sånn er det bare! Det er det ansvaret man tar på seg når man skaffer seg dyr.

Jeg ser på finn.no og overfloden av dyr som gis bort der. Man kan bli oppgitt av mindre. Spesielt nå før ferier er det mye.

Jeg er helt og fullstendig enig med deg, Hattifnatten.

Når man skaffer seg dyr bør det springe ut av en reell interesse for dyret og et ønske om å lære seg dyret og kjenne slik at man kan gi det best mulig stell og stimulanse. Dyr skal IKKE være kjekt å ha for ungenes skyld eller noe man kjøper på impuls fordi man syns de er så søte eller tøffe. Man har en forpliktelse i det man skaffer seg dyr til å gi dyret et godt og verdig liv.

Det er synd at det er så mange som ikke tenker gjennom hva det innebærer å ha ansvar for et annet liv før de skaffer seg dyr.

Det er alt for lett å skaffe seg kjæledyr syns jeg. Mange skaffer seg nok et kjæledyr på impuls (kattunger er jo så søte...), uten å tenke på hvor mye man binder seg i mange år framover.

Blir så eitrende sinna når jeg hører om folk som ikke behandler dyrene sineskikkelig eller som du skrev, bare kvitter seg med dem. Vi har ei herlig pusemor som naboen tok til seg på impuls. Frøkena ble gravid og da fikk pipa en annen låt. Da villa han avlive henne, for det var "kvalmt" at hun skulle ha kattunger. Han tenkte å vente til hun hadde fødd og drepe både mor og barn i samme slengen. Katten var høygravid da han reiste bort ei uke. Katta fødte ei natt og når vi våkna lå det tre døde kattunger i trappa vår. For å gjøre ei lang historie kort... Det viste seg at det var en kattunge som levde også. Utpå dagen kom hun og stilte seg på trappa vår og la ungen sin foran seg. Det endte selvsagt med at både hun og kattungen (som i dag er tre år og heltbedårende) flytta inn til oss. Vi hadde en undulat fra før, men det går fint. Undulaten flyr ofte fritt i stua og kattene lar han være i fred. Vi har også fått oss en dverghamster fra en nabo som ble lei.

Det er grusomt gjort mot uskyldige dyr. De har jo ikke gjort annet ennå bli født.
Vi har hatt flere katter. Disse ble kastert for å unngå å få for mange kattunger.
Dyrlegene anbefaler folk å kastrere kattene, hver sommer er omplasseringene overfylte og de må si nei til mange.

Når har vi 3 omplasseringshunder, så her det desverre ikke plass til flere.

Mannen mener også at vi ikke har plass til flere, men jeg er ikke like overbevist...
Skulle det dukke opp en pusekatt som trebger et nytt hjem....

Hattifnatten skrev:

Det som jeg ikke fatter er hva som gjør at disse menneskene skaffer seg dyr i utgangspunktet? Greit nok, man kan bli overrasket og tatt på senga av det ansvaret det er å ha dyr, men da finner man en annen måte å kvitte seg med dyret på enn å sette det ut.
Er man derimot slik at man er i stand til å sette ut dyr på den måten kan jeg ikke i min villeste fantasi skjønne hvordan man kan ønske seg dyr i utgangspunktet. Hvilken motivasjon ligger det til grunn for anskaffelsen av dyret?

Det undrer meg.

Det må du neste få høre fra folk som gjør sånt og de hadde vel neppe villet stått fram her...

Hattifnatten skrev:

Jeg har hørt folk snakke om å skaffe seg dyr fordi "barna har så godt av det".

Barn har godt av å omgåes dyr, hvis de ikke er allergiske. Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det ikke skal være eneste grunn for å skaffe kjæledyr. Det må være gjennomtenkt og alle i familien bør involveres. De voksne i familien må ta hovedansvaret, et kjæledyr er ikke noe leketøy uansett hvor små og nusselige de er.

En av tingene som bør diskuteres og undersøkes før en skaffer seg kjæledyr, er hva som skal gjøres i ferier. Hvilke muligheter finnes?

Uansett hvor billige et kjæledyr er i innkjøp, om det så er gratis, så koster det mye å ta vare på de. Mat, utstyr, dyrlege, vaksiner, medisiner osv osv.

Jeg har vokst opp med dyr og er veldig glad i dyr. Selv om jeg elsker hunder, så tok det lang tid før vi skaffet oss en. Det var gjennomtenk og nøye diskutert med mann og barn, ned til minste detalj og tenkte situasjoner.

Vi har også kanin (inne) og den ble kjøpt fordi dyr har en beroligende effekt på et av barna. Jeg har alltid hatt hovedansvaret (han er snart 7 år), men alle har følt at de har ansvar for at han skal ha det best mulig. Dyr er ikke leketøy.

Det er nok mange som skaffer seg dyr (særlig katter?) fordi de er så utrolig søte. Det blir en impulshandling og ikke en gjennomtenkt handling også er det dyrene som må lide for det.

Når vi drar på ferie så er det et familiemedlem som pleier å passe kaninen hjemme hos seg, han er ikke hjemme alene (itilfelle f.eks brann). Hunden er med oss på ferie, vi har ikke vært på steder det ikke er mulig å ta med hund etter at han kom til oss. Hvis vi skal til utlandet er det flere som er aktuelle til å ta vare på han for oss.

Å gi etter for bønn om dyr fra barn, hvis du ikke er villig til å ta hovedansvaret, er ikke særlig smart. Dyr trenger pass, kos og stell. Også i ferier.

Det gjør så vondt å høre om at jeg blir fysisk dårlig. Juling!

pippimamma skrev:

Uansett hvor billige et kjæledyr er i innkjøp, om det så er gratis, så koster det mye å ta vare på de. Mat, utstyr, dyrlege, vaksiner, medisiner osv osv.

Ja, vi fikk katten for fra Dyrenes Hus, og vi betalte et bidrag til dem. De betalte kastreringen, hvis ikke hadde jo dette vært en utgift vi hadde tatt selv. Katten vaksineres én gang i året, og det koster en del. Men den største ugiftsposten er ferieopphold på kattepensjonat. Når man betaler 140 kr dagen, sier det seg selv at det blir dyrt.

Misteri skrev:

Jeg mener også det burde bli mye strengere lovverk på dyremishandling/vanskjøtelse. 😡

Helt enig!

Og jeg blir så sinna på sånt. Stakkars alle dyrene som blir mishandlet. 🙁

Vi har 2 nydelige marsvin som vi kjøpte når de var bittesmå. Det er utrolig mye glede og kos å ha de.

Men tenk på alle de som ikke har det så godt. Jeg har sett utrolig mye grusomheter da jeg bodde i Spania. Stakkars dyr.

Har man skaffet seg et dyr, så plikter man søren meg å ta godt vare på det også, ja.