Gretne kvinner

*fnis* Morgengretten er vel bare mellomnavnet mitt. Og mannen (som er A-menneske) har for lengst løst problemet men grinete og kjeftete kone om morgenen ved å la meg sove lengst + ha frokost og kaffe klar når jeg kommer ut av dusjen. Da får alle en mye bedre morgen. :bortskjemt: Jeg gjør det ikke med vilje, altså, det er bare så utrolig vondt å stå opp. De første ti minuttene etter jeg har våknet tror jeg faktisk jeg kunne skremt den skumleste bakgårdskatt bare ved å se på ham.

Jeg er morragretten fram til jeg kommer meg ut av senga.
Men prat ikke til meg før jeg har stått opp.

Egentlig er det mamma'n min sin feil.
HUn vekte meg alltid før med frasen :God mooorgen, nååå måå du ståå opp.
Og sa det med overstadig blid stemme også. *grøss*

Mannen min lever i den troen at han bare er smørblid når han våkner, snakk om å leve i lala land.

Hønni skrev:

Du hadde hatet å stå opp med meg.
Mannen sier at det er fært å se det store smilet mitt, og høre på kosemoseprat og synging hver morgen.

Jeg er gift med en mann som er sånn. Han kvitrer nesten. Det er irriterende.

Om jeg slumper til å ha en kvitredag, har han garantert en brummedag.

Gaia skrev:

*fnis* Morgengretten er vel bare mellomnavnet mitt. Og mannen (som er A-menneske) har for lengst løst problemet men grinete og kjeftete kone om morgenen ved å la meg sove lengst + ha frokost og kaffe klar når jeg kommer ut av dusjen. Da får alle en mye bedre morgen. :bortskjemt: Jeg gjør det ikke med vilje, altså, det er bare så utrolig vondt å stå opp. De første ti minuttene etter jeg har våknet tror jeg faktisk jeg kunne skremt den skumleste bakgårdskatt bare ved å se på ham.

Da må det finnes en mellomting, for om dette er å være mårragretten - så er ikke jeg i nærheten.

Alt er bare greit med meg, bortsett fra at jeg er allergisk mot mas, gauling og sure tryner når jeg akkurat har våkna. Er ikke akkurat så veldig diplomatisk da, nei.

safran skrev:

Jeg fins ikke morgengretten. Ikke før helten snoozer klokken sin førti ganger. Og står opp akkurat tidsnok til å tisse og dusje seg selv. Og jeg må fikse meg selv, unger og lunsj til oss tre. Hver dag

Høres ut som ståa hos oss to ganger i uka. Far snoozer klokken og rekker bare å kle på seg og fyke ut av døren ...

Jeg er ikke morgengretten før ting går skeis. Da er lunta kort!
Mye er løst ved at matpakker og klær er gjort klart kvelden før. Ingen krangling om brødskiver eller gensere.

Jeg har også en snoozer, men det har han måtte slutte med etter at jeg faktisk vekker ham. Resten av morgnen har vi fordelt oppgavene mellom oss. Vi er begge morgagretne og velger å ikke utfordre skjebnen. Veldig lite snakking hos oss altså.

Det må være meg de har forsket på!
Jeg er nemlig rimelig gretten på morgenen...

Det er greit om alle er stille, gjør det de skal, ikke krangler, glemmer tid og sted, surker fordi de er morgengretten - men på skinner går det jo aldri og da er lunta kort. Mannen er ikke mye bedre, og med tre unger som har hver sin dag å være sur og gretten på så er det egentlig sjelden spesielt god morgenstemning hos oss. Takk gud for helgene hvor vi har god tid og kan kose oss sammen!!!

gullet skrev:

Høres ut som ståa hos oss to ganger i uka. Far snoozer klokken og rekker bare å kle på seg og fyke ut av døren ...

Jeg er ikke morgengretten før ting går skeis. Da er lunta kort!
Mye er løst ved at matpakker og klær er gjort klart kvelden før. Ingen krangling om brødskiver eller gensere.

Det har du jo rett i. Men en stor del av problemet kommer av at jeg har to snoozere til … Både enern og toern har store problemer med å stå opp om morgenen, og det er rene gå-sakte-aksjonen når de først står opp. Det skal sittes lenge på do, det skal dilles og dalles med klær og hva man skal ha på seg og ikke. For å få tid til alt må vi ha minst en time fra de står opp og til vi skal ut døren.

Slemme, slemme kasia-mann. .
Jeg måtte vise artikkelen til nolomannen, og fortelle at en slem og hensynsløs mann hadde sendt det til sin kone. Da spurte han om stakkaren fikk like hyggelige morgenhilsener som ham. Jeg kom visst med et kjærlig: "Gå nå da!" i morges.

Jeg finnes ikke morgengretten.






Så lenge jeg får være heeeelt alene.

Jill skrev:

Da må det finnes en mellomting, for om dette er å være mårragretten - så er ikke jeg i nærheten.

Det skal sies at jeg nok er i den ekstreme enden av morgengretten. Noe jeg glatt innrømmer og overhodet ikke evner å gjøre noe med. Litt slitsomt for de som opplever meg om morgenen , så jeg er veldig glad for at mannen har funnet en flott måte å "håndtere" meg på.

Jeg har i grunnen ikke tid til å være gretten om morgenen jeg , for jeg skal dusje, sminke meg, kle meg, vekke to barn, kle et av dem og sørge for at han andre kler seg, smøre matpakker, lage frokost, spise frokost, rydde på plass alt, imens mannen dusjer og kler seg

Han er bortskjemt, så han kan bare våge seg å kalle meg morgengretten

Gaia skrev:

Det skal sies at jeg nok er i den ekstreme enden av morgengretten. Noe jeg glatt innrømmer og overhodet ikke evner å gjøre noe med. Litt slitsomt for de som opplever meg om morgenen , så jeg er veldig glad for at mannen har funnet en flott måte å "håndtere" meg på.

🙂 Og da bør du sette pris på mannen din! 😉

Jill skrev:

:) Og da bør du sette pris på mannen din! 😉

Tro meg, det gjør jeg! 🙂

Polyanna skrev:

Jeg finnes ikke morgengretten.






Så lenge jeg får være heeeelt alene.

Her er du inne på noe veldig viktig, føler jeg. Sakens kjerne!

Busymum skrev:

Jeg har i grunnen ikke tid til å være gretten om morgenen jeg , for jeg skal dusje, sminke meg, kle meg, vekke to barn, kle et av dem og sørge for at han andre kler seg, smøre matpakker, lage frokost, spise frokost, rydde på plass alt, imens mannen dusjer og kler seg

Han er bortskjemt, så han kan bare våge seg å kalle meg morgengretten

Unnskyld, jeg bare hang meg opp i det å VEKKE barn. Hadde det bare vært så vel. Det tror jeg kun har skjedd én gang på 2 1/2 år...

Nabojenta skrev:

Det stemmer absolutt ikke!! Her i huset er det min mann som er gretten om morgenen!

Her også, man bør helst ikke snakke med ham så mye før han får frokost.

Her er det mannen som er gretten om morningen. Kan ha noe med at det er han som står opp med lillegutt kl.05.00. Jeg er ikke morgengretten så lenge min morgen kan starte et par timer etter kl.05.00.

Jeg er ikke morgengretten.

Som regel står jeg opp, går i dusjen og går ned for å lage frokost. Overlater galant til mannen å ta opp og stelle snuppa. Når de kommer ned er frokosten klar og alle er (som regel) blide:)

Gaia skrev:

*fnis* Morgengretten er vel bare mellomnavnet mitt. Og mannen (som er A-menneske) har for lengst løst problemet men grinete og kjeftete kone om morgenen ved å la meg sove lengst + ha frokost og kaffe klar når jeg kommer ut av dusjen. Da får alle en mye bedre morgen. :bortskjemt: Jeg gjør det ikke med vilje, altså, det er bare så utrolig vondt å stå opp. De første ti minuttene etter jeg har våknet tror jeg faktisk jeg kunne skremt den skumleste bakgårdskatt bare ved å se på ham.

Hi hi, dette var faktisk som å lese om oss! 😀 Mannen min har også løst problemet med å stå opp først. Han våkner alltid tidlig og synes det er deilig å ha en morgenstund for seg selv, hvor han leser avisen og drikker kaffen sin. Jeg er som regel blid, så lenge jeg kan sove til jeg våkner og ikke blir vekt mot min vilje!:D