Forskjellige fedre?

Styrete og slitsomt tenker jeg så fort det blir mer enn én pappa. Jeg har flere venninner som har barn fra tidligere forhold og ser hvordan de styrer for å få kabalen til å gå opp i forhold til ferier og helger. Jeg er så glad det ikke er meg.

Det jeg synes kan være betenkelig i at noen har mange barn med forskjellige fedre, er hvordan de andre barna har vært involvert i alle disse brutte forholdene. At det stadig er nye partnere innom for kortere eller lengre tid som ungene skal forholde seg til, må være vanskelig både for store og små. Forhold som går i stykker og oppbrudd er også noe som barna tar del i og som er tøft og når det stadig gjentar seg, kan jeg forstå at man bekymrer seg for ungene.

At man har hatt flere partnere i løpet av et liv, som det er blitt barn med eller ikke er en privatsak og ikke noe problem for meg i hvert fall.

Fruktflua skrev:

Jeg har en diskusjon gående med en venninne om hvor mange fedre det er moralsk tillatt å ha barn med uten å bli stemplet som "kort i toppen".

Vi har begge barn med to forskjellige fedre, og synes begge to at det er maks av det vi kan akseptere.
Hele greia bunner i at vi har en felles bekjent som nå er gravid med sitt fjerde barn med far nr 4, og ikke har noen betenkligheter med det.

Jeg har vel egentlig en litt sånn "live and let live"-holdning til det meste, men i forhold til dette så dukker spørsmålene opp som perler på en snor.

Din mening?

For å være helt ærlig, så synes jeg du setter opp et veldig kunstig skille her. Det er altså moralsk akseptabelt at du og din venninne har barn med to forskjellige fedre, mens venninnen deres har beveget seg over denne moralske grensen, og attpåtil har hun ikke skam nok i livet til å vise noen betenkeligheter rundt dette.

Claire skrev:

For å være helt ærlig, så synes jeg du setter opp et veldig kunstig skille her. Det er altså moralsk akseptabelt at du og din venninne har barn med to forskjellige fedre, mens venninnen deres har beveget seg over denne moralske grensen, og attpåtil har hun ikke skam nok i livet til å vise noen betenkeligheter rundt dette.

Kanskje du skulle lese igjennom HELE tråden før du svarer?

Fruktflua skrev:

Kanskje du skulle lese igjennom HELE tråden før du svarer?

Jeg har lest hele tråden. Det endrer ikke oppfatningen min. Jeg "tenker mitt" - og det må jeg vel få lov til? Det betyr ikke at jeg er dømmende.

Claire skrev:

Jeg har lest hele tråden. Det endrer ikke oppfatningen min. Jeg "tenker mitt" - og det må jeg vel få lov til? Det betyr ikke at jeg er dømmende.

Jo, det gjør det faktisk.

Fruktflua skrev:

Jo, det gjør det faktisk.

Synes du det er dømmende å si at hun synes du setter opp et kunstig skille? Da synes jeg du har en pussig definisjon av hva "dømmende" betyr. (Men det er kanskje dømmende, det også? 😉)

Så Fruktfluer og vennene deres kan "tenke sitt", men Claire kan ikke gjøre det samme?

Claire kan vel kontrollere tankene sine? Det kan du jo ikke regne med fra ei stakkars fruktflue, kan du vel?

Fruktflua skrev:

Claire kan vel kontrollere tankene sine? Det kan du jo ikke regne med fra ei stakkars fruktflue, kan du vel?

Det er jo helt klart et poeng.

Fruktflua skrev:

Er det forresten en menneskerett å få barn? Er alle like skikket til å ta vare på barn?

Definitivt ikke. Men det synes jeg er en helt annen diskusjon. Eller er det venninnen din og hennes situasjon du har i tankene også her?

Claire skrev:

Definitivt ikke. Men det synes jeg er en helt annen diskusjon. Eller er det venninnen din og hennes situasjon du har i tankene også her?

Det er mulig, ja.

Å diskutere en "venninnes" situasjon på en sånn måte er jeg ingen stor fan av, men jeg kan godt svare generelt.

Å ha barn med mange forskjellige fedre kan være et symptom på korttenkthet, men det kan også være livet som var uforutsigbart. Ergo er ikke hvor mange fedre man har til barneflokken utslagsgivende for om jeg dømmer andre som "korte i toppen" eller ei. Det er da mange andre måter å gjøre det på.

Dersom noen forteller meg at de har barn, reagerer jeg ikke.
Dersom noen forteller meg at de har barn med 2 forskjellige menn, reagerer jeg heller ikke.
Dersom noen forteller meg at de har barn med 3 eller flere fedre, så vil jeg umiddelbart lure på hvorfor.

Derfra til å mene at vedkommende er teit, kommer helt an på hvilket annet inntrykk denne mamma'n gir.

Superior skrev:

Men å hatt sex med 4 stykker synes jeg hørtes mye ut :konservativ og snerpete: 😉

:utagerende og horete:

Jeg har hatt sex med mange flere enn fire. :uagerende og horete sammen med Lille Rosin:

LilleRosin skrev:

:utagerende og horete:

Superior skrev:

Men å hatt sex med 4 stykker synes jeg hørtes mye ut :konservativ og snerpete: 😉

Hvis du sjekker statistikken så tror jeg 4 stykker er et temmelig lavt tall for en voksen kvinne.

Maximillia skrev:

Hvis du sjekker statistikken så tror jeg 4 stykker er et temmelig lavt tall for en voksen kvinne.

Madam Mim skrev:

:uagerende og horete sammen med Lille Rosin:

Dette var nytt for meg. 😀

Maximillia skrev:

Hvis du sjekker statistikken så tror jeg 4 stykker er et temmelig lavt tall for en voksen kvinne.

Veeeeldig
Man har da hatt seg med fler enn som så.
Sex er så godt at jeg ser ingen grunn til å joine andre som syns det samme.

Madam Mim skrev:

Klart man kan noe for hvordan man tenker! Man kan styre tankene sine.

Nja. Det spørs vel hvordan man definerer det å tenke? Hvis du snakker om bevisste tankebaner, ja. Men hvis man snakker om feks assosiasjoner er det nesten umulig å styre tankene sine. Jeg feks tenker alltid automatisk av svarte folk kan snakke minst tre språk. Og det er ikke så merkelig at jeg tenker slik; fordi de jeg kjenner som er svart kan mange språk, pluss at afrikanere har en historie som gjør at det er naturlig å snakke mange spåk. Men selv om jeg har denne forutintatte meningen, så er jeg alikevel klar over at jeg kan ta feil. Menneske kan jo feks være fra USA og da snakker h*n vel bare amerikansk. Poenget mitt er at det er naturlig for folk å være fordomsfulle, og grunnen til det er at hjernen er organisert slik at man prøver å få nye ting til å passe inn i allerede eksisterende mønstre. Og det er jo fantastisk!! Hvis vi ikke fungerte slik ville vi jo være roboter hele gjengen. Denne egenskapen blir kun farlig i det man er overbevist om at ens første antagelse er riktig.

safran skrev:

Nå er det jo to helt ulike ting, da - det å hoppe til sengs med noen kontra det å få barn. Stort sett så er det jo ikke slik at man kun ligger med hverandre for å lage barn. Iallefall gjør ikke jeg det.

Nei, men HI, snakket om hva som var moralsk forsvarlig i forhold til det å ha flere fedre til barna sine. Den eneste moralske problemstillingen jeg oppfatter i forhold til dette er det med seksualmoral. (Jeg ser en masse andre problemer med å ha flere fedre til barna sine. Praktiske og følelsesmessige, men ikke så mange moralske problemer.) Men det er godt mulig jeg har misforstått hva HI mente.