Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

Jeg har aldri hevdet at jeg hadde en enkel løsning, har jeg?

Når det gjelder gutter i lavtlønnsyrker, så er det helt tydelig at en effektiv måte å få en yrkesgruppe opp i lønn på, er å fjerne kvinnedominsnsen. Dessuten er det ofte lettere for en mann å oppnå en anstendig lønn i et kvinneyrke enn det er for kvinner. Følgelig ville jeg vært mindre bekymret lønnsmessig om min sønn ville bli sykepleier enn om min datter ville bli barnehagepedagog. (Og nei, jeg sier ikke at det er rettferig eller riktig. Jeg bare konstaterer at det ofte er slik.)

Hvis færre valgte å utdanne seg til sykepleiere, ville det trolig på sikt løse lavtlønnsproblematikken, som igjen ville gjøre slutt på underbemanningen. Og i mellomtiden måtte kanskje helsevesnet tenke nytt, så på sikt er det ikke sikkert det ville være en så dårlig løsning, men jeg ser den ikke som sansynlig i det hele tatt, all den tid så mange 19-åringer hevder at de heller vil ha en jobb de liker enn god lønn.

Nei du har vel aldri hevdet det. Det er det vel heller ingen andre som har heller, men det hadde vært litt interessant å diskutere.

Det med at menn som velger kvinneyrker får høyere lønn henger vel en del sammen med at de ofte velger lederstillinger innen yrkene? I alle fall er de mannlige sykepleierne jeg kjenner avdelingsledere eller innehar administrative stillinger. Feks.

Ellers er det veldig trist at det skal være sånn at det må menn inn i yrket for at lønnen skal opp. Men mht å få opp lønnen så vet jeg rett og slett ikke om det er en god løsning for samfunnet som helhet. Og jeg frykter at det er større sjanse for at vi får importert arbeidskraft som jobber for mindre enn det nordmenn vil jobbe for, slik vi ser i en god del andre land.

Ellers er jeg enig i at om man velger et lavtlønnsyrke så er det litt dumt å sutre over lønna i etterkant. Man kan jo alltids diskutere om det var et reelt valg for alle, selvfølgelig.

Jeg har veldig tro på at det Teo sier, stemmer – ungdom velger yrke med et meningsløst snevert sett alternativer, og ofte uten egentlig å ane hva jobbene går ut på. Så det beste vi kan gjøre, er kanskje å vise dem det så godt som mulig, i mye større grad kombinere tradisjonell studieveiledning med åpne dager på lærestedene og besøk på typiske arbeidsplasser. Jeg har hatt i hvert fall tre jobber jeg i utgangspunktet ikke ante at eksisterte engang, men som passet meg perfekt.

Tinetoff skrev:

Jeg har veldig tro på at det Teo sier, stemmer – ungdom velger yrke med et meningsløst snevert sett alternativer, og ofte uten egentlig å ane hva jobbene går ut på. Så det beste vi kan gjøre, er kanskje å vise dem det så godt som mulig, i mye større grad kombinere tradisjonell studieveiledning med åpne dager på lærestedene og besøk på typiske arbeidsplasser. Jeg har hatt i hvert fall tre jobber jeg i utgangspunktet ikke ante at eksisterte engang, men som passet meg perfekt.

Jeg skal overhode ikke motsi deg, for jeg er veldig enig.

Tinetoff skrev:

Jeg har veldig tro på at det Teo sier, stemmer – ungdom velger yrke med et meningsløst snevert sett alternativer, og ofte uten egentlig å ane hva jobbene går ut på. Så det beste vi kan gjøre, er kanskje å vise dem det så godt som mulig, i mye større grad kombinere tradisjonell studieveiledning med åpne dager på lærestedene og besøk på typiske arbeidsplasser. Jeg har hatt i hvert fall tre jobber jeg i utgangspunktet ikke ante at eksisterte engang, men som passet meg perfekt.

Enig, en bredere yrkesveiledning er absolutt noe å jobbe for!

Det jeg av og til har reagert på i tråden (og også i Dagbladet-artikkelen) er den formanende, generaliserende og litt arrogante holdningen til mennesker som tenker og velger annerledes enn seg selv. Den kan sikkert bunne i et engasjement for kvinnesaken og et brennende ønske å bryte de tradisjonelle kjønsrollene, men kan lett bli motatt som selvtilfredstillese som: "Orker du ikke mer enn det? Jeg klarer både det og det og det, jeg, og ser ikke på det som et problem overhodet, sånn er jeg!". Mange kvinner - meg selv inkludert - har veldig godt av å refleketere over de valgene vi tar og har tatt. Men blir vi utfordret med arroganse så blir vi nok mer opptatt av å forsvare oss enn å revurdere?

Man har jo som regel et relativt snevert grunnlag å velge yrke ut fra.
Det er jo ingen tvil om det. Og man velger jo blandt de yrkene man kjenner og vet litt/mye om. Som da ofte blir yrker som familie og nære venner har

Også finnes det utskudd med høy utdannede akademiker foreldre, mor i leder stilling med høy lønn, oppvokst på beste vest, som ender opp med 3 år på jordbruksskole og en livsdrøm om å melke kuer :familiens sorte får:

Men hvordan skal man nå ut med alle alternativene?
Alle de "andre" flotte yrkene man kan velge?

Cille skrev:

Enig, en bredere yrkesveiledning er absolutt noe å jobbe for!

Det jeg av og til har reagert på i tråden (og også i Dagbladet-artikkelen) er den formanende, generaliserende og litt arrogante holdningen til mennesker som tenker og velger annerledes enn seg selv. Den kan sikkert bunne i et engasjement for kvinnesaken og et brennende ønske å bryte de tradisjonelle kjønsrollene, men kan lett bli motatt som selvtilfredstillese som: "Orker du ikke mer enn det? Jeg klarer både det og det og det, jeg, og ser ikke på det som et problem overhodet, sånn er jeg!". Mange kvinner - meg selv inkludert - har veldig godt av å refleketere over de valgene vi tar og har tatt. Men blir vi utfordret med arroganse så blir vi nok mer opptatt av å forsvare oss enn å revurdere?

Dette er jeg enig med deg i.
Derfor har nok mange hatt et behov for å forsvare sine valg.

Cille skrev:

Enig, en bredere yrkesveiledning er absolutt noe å jobbe for!

Det jeg av og til har reagert på i tråden (og også i Dagbladet-artikkelen) er den formanende, generaliserende og litt arrogante holdningen til mennesker som tenker og velger annerledes enn seg selv. Den kan sikkert bunne i et engasjement for kvinnesaken og et brennende ønske å bryte de tradisjonelle kjønsrollene, men kan lett bli motatt som selvtilfredstillese som: "Orker du ikke mer enn det? Jeg klarer både det og det og det, jeg, og ser ikke på det som et problem overhodet, sånn er jeg!". Mange kvinner - meg selv inkludert - har veldig godt av å refleketere over de valgene vi tar og har tatt. Men blir vi utfordret med arroganse så blir vi nok mer opptatt av å forsvare oss enn å revurdere?

Veldig enig i dette. Godt skrevet.

Flott skrevet, Cille!

Tinetoff skrev:

Jeg har veldig tro på at det Teo sier, stemmer – ungdom velger yrke med et meningsløst snevert sett alternativer, og ofte uten egentlig å ane hva jobbene går ut på. Så det beste vi kan gjøre, er kanskje å vise dem det så godt som mulig, i mye større grad kombinere tradisjonell studieveiledning med åpne dager på lærestedene og besøk på typiske arbeidsplasser. Jeg har hatt i hvert fall tre jobber jeg i utgangspunktet ikke ante at eksisterte engang, men som passet meg perfekt.

Dette tror jeg er det viktigste av alt. Ungdom aner ikke hvilke muligheter som fins der ute, og de får svært lite informasjon om det. Jeg skal ha en 10. klasse nå, og "the PTB" prøver å pakke mer og mer informasjon inn i det ene året. Det burde kommet mye tidligere. Og det burde vært mer tenking utenfor boksen. Yrkespraksisuka i 9. er genial; hvorfor kunne vi ikke hatt ei slik hvert år fra 5. klasse? Så kunne ungene fått prøvd seg mange ulike steder. Og gjerne med litt mer styring, slik at de ikke bare løp bort i nabobarnehagen dagen før tidsfristen gikk ut.

Næringsforumene kunne fått ansvar for å lage en liste over bedrifter som ungene kunne valgt fra (selvsagt med mulighet for å komme med egne ideer).

Esme skrev:

Det er da aldri snakk om at kvinner som har lyst å være sykepleier skal tvinges til å bli ingeniør, men at man heller fanger opp de kvinnene som egner seg bedre og kommer til å trives bedre som ingeniør enn sykepleier.
.....

....jeg og mine tror at kjønnsrollemønster gjør at man mange ganger velger feil i forhold til hva man egentlig hadde egnet seg til.

Jeg bare kjenner at dette måtte gjentas og få stå og skinne for seg selv littegranne.