Norge må importere blod fra utlandet

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det er greit at det ikke blir betalt for blodet, men å gi reisepenger synes jeg er rimelig hvis man ønsker blodgivere med lang reise.

Man får jo en liten påskjønnelse når man gir, og dette er vel i utganspunktet ment for å dekke litt av reise og slikt. Men ja...det er ikke mye det er snakk om.

Jeg ble litt i tvil her nå, hvordan det er i praksis i dag, men tidligere så hadde jeg tre valg når jeg ga blod: Jeg kunne velge meg en ting fra hyllene deres, jeg kunne gi 25 kr til barneklinikken (jeg gir ved St.Olavs) eller jeg kunne få 25 kr. Når jeg ga plasma så var det to ting fra hyllen, og beløpet var 50 kr.

Jeg er i tvil på om man faktisk kan velge kontanter pr i dag, men i teorien så belønnes du med 25 kr pr giving. En sum som har vært den samme siden jeg begynte å gi i 1993 eller noe sånt.

Tapt inntekt fra jobb skal du vel egentlig ikke ha, da jeg mener man har krav på kort velferdspermisjon ved blodgiving.

Siden jeg har vært i en noe evigvarende karwantene siden ejg bel gravid i desember 2007 (ammet eller vært gravid siden) har jeg ikke vært på blodbanken på eistund. Jeg hade tenkt å begynne på blodbussen i Bergen den sommeren jeg sluttet å amme Knerten, men ble altså gravid før jeg kom igang.

Nå har vi flyttet, og jeg tenker på å melde meg igjen, når jeg ikke ammer lenger. Og mannen. Avstanden til sykehuset, og ingen blodbuss, gjør det til litt mer av et tiltak da, men jeg anser det som en såpass grei sak at jeg sikkert kommer til å gjøre det likevel. (Mannen får velge selv, selgsagt, og det vil nok avhenge litt av hvor han blir å jobbe, i forhold til reiseavstand. Vi BOR ikke sånn praktisk i forhold til sykehuset, men jeg jobber slik at det ikke er sååå langt.)

Men det er vel ikke akkurat en lovfestet greie det med fri fra jobb da. I min forrige jobb hadde vi det på samme linje som legetimer, fikk man det ikke til utenfor arbeidstiden fikk man fri med lønn. (Og man får jo somregel ikke til slikt utenom arbeidstiden dersom man jobber fulltid.) Men jeg er sannelig ikke sikker på om dette er nevnt noe sted i personalhåndboka på min nye jobb, jeg bør kanskje undersøke det etterhvert.

Jeg mener å huske at pappa har fortalt at da han begynte fikk de penger for det? Ikke en stor sum akkurat, men han var i millitæret, og alle slanter teller...

Jeg har nå fått litt av hvert, og avstått fra gave noen ganger (en gang kunne ejg få ei hvit, gjennomsikti t-skjorte med blodgiverlogo på. Det avsto jeg fra, ja...) men det var nå egentlig heller det med å få sitte der (med lønn) og slappe av, lese aviser, drikke det jeg hadde lyst på fra utvalget deres, og hvile i en liten halvtime, og deretter være lat resten av dagen med god samvittighet... Det er motivasjon nok for meg, egentlig... (Jada, også det med at det jo er fint å tenke at kanskje mitt blod redder livet til en eller annen.)

Jeg vet ikke helt om jeg ser så stor forskjell på en symbolsk sum eller en mumikopp. Reisepenger for de med lang avstand (Men hvor går grensen da?) eller sånn... har ikke så sterke meninger jeg. Men vi bør ikke senke kravene, på bakgrunn av blodmangel. De bør vurderes utfra smitterisiko, ikke behov.

Sonja Sockersöt skrev:

I mitt tilfelle f.eks, hvor en piercing i tunga (altså slimhinne) som jeg har hatt i 10 år, utelukker blodgiving.

Jeg skulle gjerne meldt meg som giver, men de vil ikke ha meg heller. Men hvis jeg en dag "blir ferdig med" piercingen min, skal jeg melde meg. I mellomtiden maser jeg på samboeren for å få han til å melde seg på nytt, for han får lov å gi.

Hyacinth skrev:

Gjett om jrg er lei de mummikoppene! :har 19:

Oi, snart mummikopper til 24, jo!

Jeg ga blod da jeg hadde overflod, men nå har jeg knapt nok til meg selv.

Jeg tok nylig tattovering, så jeg er heller ikke brukende. Enda. Var blodgiver en stund tidligere, men ga meg etter at jeg ble skikkelig dårlig siste gangen har jeg ikke turt.

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor homofile ikke kan gi blod. Er ikke det litt avleggs i 2012?

En skulle vel tro at homofile i stabile forhold (ettersom vi jo har dette kravet om ikke ny partner de siste seks mnd) som har gjennomgått de tester som må til før oppstart, skulle være like "trygge" som andre. Det er jo ikke til å komme forbi at en del sykdommer er langt mer utbredt i det homofile miljøet, men testet ved oppstart og ingen nye partnere, på lik linje med kravene til hetrofile, skulle vel være greit nok?

Jeg er ikke mot oppmyking av reglene, faglig begrunnet, så jeg synes fint man kan se på reglene og vurdere dem. Men ikke på bakgrunn av "vi trenger flere blodgivere, skal vi se om vi kan godkjenne noen flere". Det er mer enn nok å ta av blandt de som allerede kvalifiserer, dersom man klarer motivere dem. For å skaffe mere blod tror jeg derfor heller på tiltak som kveldsåpent, blodbuss (jaaaaa, blodbuss i distriktene!) og kampanjer for å gjøre oppmerksom på behovet.

Å sende en blodbuss en gang eller tre i mnd til store arbeidsplasser hvor arbeidsgiver er med på opplegget (gir velferdsperm den halvtimen det tar, og gjerne oppfordrer de som vil og kan til å gjøre det) kan vel gi grei uttelling. Muligens ikke så dumt med en som kjører fra "bygd til bygd" heller?

Fibi skrev:

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor homofile ikke kan gi blod. Er ikke det litt avleggs i 2012?

I Danmark åpnet de for at homofile kunne gi blod, dette angrer de på. Det er ikke en menneskerett å få gi blod, men det er en rett å få best mulig helsehjelp når man er syk. Det er ikke så mange år siden det var en kjempestor Hepatitt-skandale i forbindelse med blodgivning.
Sikkerheten til de syke skal veie tyngre enn rettighetene til blodgivere.

Og for å presisere, det at du er homofil utelukker ikke deg fra å gi blod, men om du lever ut legningen din får du ikke lov. Stor forskjell.

Og en annen ting, er at første gangen du skal gi blod, må du inn på sykehuset, da nytter det visstnok ikke med bussen, om man da har hatt et traumatisk forhold til sykehuset, så kan det tenkes at man ikke makter å gå inn dørene for å regisrtere seg/ta de nødvendige testene, har jeg hørt.

Jeg var i ferd med å registrere meg som blodgiver i går, men det stoppet opp da jeg ble gjort oppmerksom på at en allergisk reaksjon på penicillin i barndommen var nok til at jeg ikke kvalifiserte.

Vil jo så gjerne bidra, da ...

HSJ73 skrev:

Jeg var i ferd med å registrere meg som blodgiver i går, men det stoppet opp da jeg ble gjort oppmerksom på at en allergisk reaksjon på penicillin i barndommen var nok til at jeg ikke kvalifiserte.

Vil jo så gjerne bidra, da ...

Dette kan de visst ta en test på, så du skal visstnok ikke være automatisk diskvalifisert.

http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=9500

Homofile organisasjoner støtter Helse- og Sosialdirektoratets vurdering i den nye veilederen for blodgiving som sier at menn som har, eller har hatt sex med menn, fortsatt ikke skal gi blod.

Carrera skrev:

Akkurat den der med piercing og tatoveringer har jeg lurt på. Hvorfor gir det evig karantene. Det høres jo litt merkelig ut igrunn.

Men det er ikke evig karantene for tatovering, altså - dog en stund etter at man har tatovert seg.

Ja, reglene er strenge, i blant muligens i strengeste laget. Eksempel: født i utlandet (Asia, kanskje?), bodd i Norge hele livet, kan ikke gi.
Men: det er klart de skal være strenge, nettopp fordi mange av mottakerne er svake og trenger frisk blod.

Selv har jeg gikk siden 1991, og det er en av de få virkelige gode tingene jeg føler jeg gjør.

Jeg gir blod. Delvis fordi jeg føler jeg bør, men også fordi det er enkelt for meg. Jeg har lett tilgang til sykehuset og får fri med lønn fra jobb for å gå.

Egentlig tror jeg ikke at mer belønning for å gi er riktig vei. Utenom at de godt kunne hatt mummikopper på Blodbanken i Bergen også. 🙁

Jeg tror at det ville hjelpe med å ha opplysningskampanjer og bedre bruk av Blodbussen. Bergen har blodbuss, men jeg kan ikke se at det er slått særlig stort opp når den er hvor. Og de utnytter Universitetet alt for lite. Blodbussen burde stått på Museplass en gang i uken, massevis av friske unge mennesker, som ønsker å hjelpe.

Jeg får ikke gi lenger, etter GBP operasjonen. Og jeg har gitt helt siden jeg var student. Det går fint an å gi blod selv om man har en tataovering, man er ikke utestengt for alltid da.

Min mann gir blod da. Så vi bidrar iallefall litt fra familien.

Jeg synes uansett at de som bor i Stjørdalområdet kunne tatt seg tid til å kjøre til byen 3 ganger i året eller noe, så langt er det ikke.

Jeg synes det er helt strålende at de som nylig har tatt piercinger eller tattiser, eller ikke er i fast forhold ikke får gi blod. Det har ikke med promiskuøsitet å gjøre, det handler om at man befinner i relativt stor smittefare for både det ene og det andre. Hepatitt, f.eks.

Og det at det vanskelig å få til utenfor arbeidstid, har de jo stort sett tilrettelagt for med opp til flere dager med kveldsåpent.
Nå skylder jeg såpasse med D-vitamin, kalsium, folat og jern at mitt blod ikke er duganes, men jeg skal minne de på å kalle meg til høsten.
Vi får mer enn gjerne fri til den slags og lignende og oppfordres til å være forsøkskaniner.

Du får heller ikke gi blod om du er født i et malariautsatt land feks, noe som gjør at folk som ble adoptert hit som baby i 1978 ikke får gi blod i dag. Litt pussig. Ellers er jeg for strenge regler, men de må være til å forstå.