Avsporing av bunadstråden

Elinblu skrev:

Arv er vel også veldig vanlig? Jeg har arvet bunaden min etter svigerbestemor, og kjenner mange som har bunader etter bestemødrene sine.

Ja, jeg kjenner også mange som har arvet bunad.

Jeg tror det kan ha med penger å gjøre, men ikke nødvendigvis. Jeg har også vært borti en del konfirmanter som heller vil ha penger enn bunad. Og på akkurat det tror jeg er litt betinget av hvor man bor, altså om man ønsker seg penger eller ikke. Jeg husker da mine venner ble konfirmert, det var heller stas å kunne fortelle hvor mye penger man hadde fått enn å fortelle hva slags bunad man hadde fått, og jeg tror på hele "kullet" var det kanskje 1/4 som fikk bunader.

Det med hvor vanlig arv er, varierer nok. Jeg vet ei i klassen min arvet bunad til konfirmasjonen, fra sin farmor. Resten av oss hadde bunad sydd til oss.

I min familie er ikke bunad som arv noe stort tema. Farmor har ikke bunad. Fire sønner, fire svigerdøtre, ni barnebarn hvorav fem jenter, og nå ti oldebarn. Men altså uansett ingen bunad, så da kan vi jo ikke arve.

Mormor hadde bunad. Hun brukte den selv til helt mot slutten, hennes eldste datter arvet den etter hennes død. Mormor hadde syv døtre. Alle fikk seg bunad på åttitallet, de var lite villige til å gi dem opp som arv til neste geerasjon når vi ble konfirmert på nittitallet... Så vi fikk nye. Det er ikke det at vi har så mye penger, men bunad er en pioritert sak. Jeg har ei tante som broderte og monterer bunader, og mamma har selv brodert min, jeg har ei tante til som kan brodert og montere bunader.

Jeg har egentlig aldri møtt andre enn den ene jenta i klassen som har arvet bunad, alle andre har fått ny. Vi har gjerne ikke hatt noen å arve.

Og min lille datter vil ha bunad når hun skal konformeres om fjorten år, jeg forventer egentlig at hun vil det, hun vokser opp i en bunadsfamilie, så får hun ikke min, den vil jeg ha selv i vesentlig flere år, og med mindre mamma gjør alvor av ønsket om å skaffe seg en nordlandsbunad (det er den mormor hadde, og mamma hadde også gjerne villet ha den, men det var hennes eldste søster som fikk den, de kunne jo ikke alle få den.) så er vel ikke hennes heller ledig for arv. Jeg ser en viss mulighet for det da, for mamma ønsker seg jo den andre, så kanskje, men ellers blir det en ny en til henne også ja.

For oss handler det ikke om arv, og ikke om penger, men om tradisjon og prioriteringer. Det er vel ikke bare oss det gjelder.

Jeg bor ikke i Oslo øst eller vest, ikke i nærheten en gang, men også her har bunadstettheten økt voldsomt de siste 10-15 årene.
Da jeg ble konfirmert for 25 år siden var vi 2 av 12 jenter som hadde bunad, og i konfirmasjonene til jentene mine har alle jentene i kullet (30-40 stk) hatt bunad.
Jeg tror det er nasjonalromantikken som har blomstret opp over det ganske land

Malama: Vær taktisk og lur, og begynn å gi moren din sølv og deler til nordlandsbunaden allerede nå. finfin gaveide også, til en generasjon der de har det meste.

Jeg arvet bunaden til mormor når jeg konfirmerte meg, men jeg valgte å ikke bruke den da. Innen jeg ble voksen og fikk pupper passet den ikke lenger. Mamma bruker min bunad nå. Jeg var så heldig at pappa kjøpte bunad til meg og brødrene mine i fjor, ellers hadde jeg nok aldri fått råd til det. Min bunad kommer på 50 lapper inkludert sølv, og det har jeg ikke hatt til overs.

Polyanna skrev:

Malama: Vær taktisk og lur, og begynn å gi moren din sølv og deler til nordlandsbunaden allerede nå. finfin gaveide også, til en generasjon der de har det meste.

Hehe, kanskje det. Snakke litt mer med henne om hvorvidt hun egentlig vil det, og fiske etter hva hun da tenker om den hun har...

Vet ikke om hun tenker på å brodere den selv, hun har jo aldri prøvd seg på den typen før. Nå er hun for tiden igang med å brodere sin andre sunnmørsbunad, hun har jo brodert min, og nå broderer hun til min svigerinne. Hun skal etter sigende brodere skjorta til min brors bunad også. (og jeg har ikke fortalt henne enda at min mann akkurat har åpnet for at han også vil ha seg bunad, det blir uansett ikke i år da...)

Men om hun virkelig vil ha seg den nordlandsbunaden, så er det jo absolutt noe å tenke på, hun blir 60 om et par år... Tror jeg må snakke og fiske litt ja...

Hattifnatten skrev:

Det har nok mye med penger å gjøre, men hvorvidt man har bunad eller ei handler nok også noe om hvor sterkt bunad prioriteres der man bor.

Her hvor vi bor nå har det store flertall av kvinner bunad. Bunaden fås til konfirmasjonen. Det gjelder ikke bare de med høy inntekt. Det virker som om bunad prioriteres veldig høyt.

I min hjemby er det ikke like sterke tradisjoner med bunad og det er ikke slik at det er sterke føringer på at dette er noe man MÅ ha. Der føler jeg mer at det er sånn at de som er interessert sparer til bunad og mange der (slik som jeg) skaffer seg ikke bunad før de er voksne.


Økonomi har nok en rolle, men jeg tror nok det i minst like stor grad handler om hvor høyt det prioriteres i forhold til lokale tradisjoner.

Jeg tror Hattifnatten har rett. Men samtidig tror jeg at det har blitt enda mer vanlig med bunader enn før også de stedene bunad er veldig høyt prioritert. Dvs at det ikke bare er et spørsmål om tradisjoner og prioriteringer, men også en del av en trend.

Jeg har vokst opp et sted ikke så ulikt der Fnatten holder til nå (tror jeg) og alle jentene fikk bunad til konfirmasjonen. Dette var midt på nittitallet, midt på åttitallet tror jeg det var mer vanlig at det var noen som ikke brukte bunad.

Jeg konfirmerte meg noen få år før Tally, men på en annen kant av landet. Der var det 1 jente på to klasser som ikke hadde bunad.

Candy Darling skrev:

Jeg konfirmerte meg noen få år før Tally, men på en annen kant av landet. Der var det 1 jente på to klasser som ikke hadde bunad.

Jeg konfirmerte meg samme år på (nesten) samme sted, og alle jentene hadde bunad.
Jeg tror det er litt forskjell på by og land. Her jeg bor har nesten alle voksne kvinner bunad, jentene får til konfirmasjonen. Ny - det er de færreste som arver.
Jeg jobber med konfirmanter og av årets konfirmantkull på 40 jenter hadde alle ny bunad.

Jeg ble konfirmert i 1980, på landet, og det var ikke en eneste som hadde bunad. Jeg tror vi syntes bunad var skikkelig kjerring den gangen. Jeg hadde en arvet bunad, men det var i størrelsen under konfirmant. Siden jeg ikke har døtre har det ikke vært noen som kunne arve den her i huset, så niesen min overtok den da den passet henne.

pøbelsara skrev:

Dessuten så tror jeg det er en myte at alle vestkantdamer harTelemarksbunad. De aller fleste jeg kjenner, har bunad fra et sted familien har røtter til, eller bunader de har arvet, og jeg kjenner noen vestkantdamer.

Det er godt mulig det begynner å jevne seg ut nå, men på midten av åttitallet da bunad "tok av" på Oslo vest var det ekstremt mange som kjøpte seg Telemarksbunader. Jeg er oppvokst i det som dengang var Røa bydel. Det er ikke uten grunn at et par Telemarksbunader ble kalt "Oslo 3-bunaden" en periode, altså.

Det er selvsagt mulig at penger har en sammenheng, med tanke på at det er et veldig dyrt plagg. Men en annen orklaring er jo at enkelte ikke har noe spesielt ønske om å ha en bunad i det hele tatt. Jeg for eksempel, har aldri ønsket meg det noe særlig, selv om jeg er norsk.

007 skrev:

Jeg konfirmerte meg samme år på (nesten) samme sted, og alle jentene hadde bunad.
Jeg tror det er litt forskjell på by og land. Her jeg bor har nesten alle voksne kvinner bunad, jentene får til konfirmasjonen. Ny - det er de færreste som arver.
Jeg jobber med konfirmanter og av årets konfirmantkull på 40 jenter hadde alle ny bunad.

Jeg konfirmerte meg i samme by noen år etter og det var mange med bunad eller den derre bydrakten vår (ller er den blitt bunad nå). Jeg ville ikke ha ... Jeg fikk bunaden min med en del arvestykker da jeg var rundt 20.

Jeg har ekte barnebunad i flere størelser liggende etter meg, med deler som min oldemor har brukt som barn, men har jeg jenter? :nope:

Acsa skrev:

Det er godt mulig det begynner å jevne seg ut nå, men på midten av åttitallet da bunad "tok av" på Oslo vest var det ekstremt mange som kjøpte seg Telemarksbunader. Jeg er oppvokst i det som dengang var Røa bydel. Det er ikke uten grunn at et par Telemarksbunader ble kalt "Oslo 3-bunaden" en periode, altså.

Jeg vet. Og Sonja hadde jo Telemarks-/Oslo 3-bunad, så det hjalp sikkert også på populariteten.
Jeg trodde faktisk det skulle vært flere telemarksbunader der vi feiret i år - på vei til feiringen møtte vi nemlig et par i telemarksbunader og tre settere. De bekreftet liksom den Oslo-3-bunadsgreia veldig. Men der der vi feiret var det faktisk veldig mange andre bunader også.

Jeg er fra Lørenskog/Skedsmo og her er det en god del bunad å se 17. mai, men minst like mange uten.

Når jeg ble konfirmert i 1990 var jeg vel en av veldig få, om ikke den eneste, med bunad.
Jeg kommer fra en familie med sterke bunadstradisjoner (med røtter fra Østerdalen) og har hatt bunad hele livet. Barnebunadene jeg brukte (Trysilbunader) var arvebunader som har gått rundt til familiens jentebarn (men som ikke er i vår arv, vi hadde de til låns), mens jeg arvet min mormors bunad når jeg ble konfirmert. (Den var forholdsvis ny.)

På søndag ble eldste konfirmert her i Skedsmo, og det var 1 eller 2 jenter med bunad. Resten i festklær. Når min niese ble konfirmert i Ris Kirke (Oslo Vest) i fjor var det kun ei av konfirmantene som ikke hadde bunad. Blir spennende å se i september om det er like stor bunadstetthet i årets konfirmantkull.