Har du ski?

Jeg har ski. Men de er hjemme i Sunnfjord og har ikke sett Bergen. De er 90-tallsorientert - hvite med detaljer i cerise og lys mint.
Jeg bruker dem når jeg er hjemme. Vurderte å importere dem hit i forfjor, men kom liksom ikke i posisjon til det, og plutselig var det jo vår.
Og har man først hatt en vinter med 3 måneder snø i Bergen, blir det vel 40 år til neste gang.

Har ski. Vi bor i Osloområdet så her kan man gå på ski. Alle går på ski, storebror synes det er drepen mens lillebror står på så i går gikk han og pappan 5km i en liten rundløype i området.

Nei, jeg har ikke ski - hater skigåing intenst og av hele mitt hjerte. Kommer aldri, aldri til å skaffe meg ski igjen.

Men mannen min går på ski da - og han tar ungene med så de er ganske flinke hele gjengen. Selv vesla er en racer på ski nå - moro å se! 🙂
Minstegutten vår har også en gymlærer som er utdannet skiinstruktør så på skolen er det "skigym" store deler av vinteren.

Zoë skrev:

Jeg får generelt klaus av alle unødvendige "må'er" da, det skal sies.

Vi har ski i alle varianter og bruker dem mye. Jeg "oppdaget" langrenn i voksen alder og elsker det etter å ha hatet det intenst som barn/ungdom.
Lån deg et par ski og dra ut på egenhånd i ditt eget tempo og selvvalgt distanse og kjenn etter om det er noe som kan bli en fin ting å gjøre med barna.
Vi har vært veldig nøye på å ikke presse barna mtp lengde og tempo på turene fra begynnelsen av og de har blitt glad i langrennsturer. Det er en hyggelig ting å gjøre sammen - ha med litt deilig niste og kakao og kose seg ute.
Lykke til!
(Og så MÅ man ingenting..)

Eg fekk nye ski når eg skulle (måtte) på leirskule i 6. klasse. Ei veka med skihelvete, der kvar tur var lika pyton. Om dere forstår så har eg aldri likt å gå på ski.
Har heller ikkje rørt langrennski etter den turen.

Eg har prøvd slalom ein gong for mange år siden, og har i grunn lyst til å læra meg å stå slalom. Det er berre det at eg føler meg litt teit å skulle læra det i ein alder av 36 år.

Eg har aldri likt å stå på ski. Eg har ikkje ski nå, og har ingen interesse av det. Mannen min har knapt nok hatt langrennski på beina - er ikkje norsk.

Vi har arva eit par ski som ungane kan bruke om dei vil. Dei er ikkje i stand til å gå på dei i det heile tatt, og eg har litt dårlig samvittighet. Dei skal slite når skulen begynner å dra i gang skidagar og skiturar. Eg må vel berre akseptere at skigåing er del av norsk kultur, og at vi må prøve å komme oss ut i løypa på eit vis!

Ja, jeg har ski. Flere par, til og med.

Men selvfølgelig må man ikke har ski. (Dersom man bor et sted med gode skiforhold og der "alle andre" går på ski, så synes jeg det høres lurt ut å forsøke sørge for at ens egne unger også har ski og anledning til å bruke de, om de ønsker det.)

Jeg har ski, både bortoverski og nedoverski, men det betyr ikke at jeg er så veldig flink til verken langrenn eller alpin. I går var jeg på langrennsski for første gang på 15 år, det ble litt fall, litt bannskap og ikke en veldig lang tur. Jeg gav meg selv A for innsats og D for stil, teknikk og kondis.

Jeg gikk alene, ikke tale om at jeg utsetter ungene mine for humøret mitt når jeg gjør ting jeg ikke kan. Målet er å være med mann og barn på korte turer rundt hytta, det er et stykke frem dit.

Jeg har langrenn og alpint, ønsker meg snowboard, håper at jentene er med på det. 😉. Eldste starter på Skiforeningens kurs i morgen, hun gleder seg veldig.

Er oppvokst i Trondheim og har deltatt på ski og alpin kurs med Skiforeningen der. Synes det er fint og koselig med ski. Svigerfar har fjellhytte og trekkhund, regner med at vi blir med på hytta i vinterferien.

Nei, det har jeg ikke. Når jeg tenker meg om har jeg ikke hatt ski på bena siden åttitallet.

Jeg har både langrenns- og slalåmski. Langrennskiene er fra jeg var 12 år gammel, men de fungerer utmerket enda. Jeg bruker dem mye, vi er på skitur minst en gang i helga i vintersesongen. Slalåmskiene (som også er fra jeg var 12 år gammel) bruker jeg en dag i året - i slalåmbakken med elevene på skidagen.

Jeg har ski og bruker dem.

Jeg har ski, bor i et område der det er lang vinter og gode løyper bare en kort gåtur fra her jeg bor.

Det må være mange som meg som gir bort eller selger billig de gamle skiene sine. Fretex kan sikkert være noe for deg hvis du bestemmer deg for å skaffe et par ski du kan bruke et par ganger i året sammen med ungene.

Ellers så syns jeg det viktigste må være å bli med barna ut når det er skiføre. Vi har en kombinert akebakke og skibakke like ved meg, en kort liten sak som er perfekt å gå opp selv for de små. Her leker barna på ski og med snowracer, og slett ikke alle foreldre står på ski sammen med ungene. Foreldre i termodress og vanlige sko er et vanligere syn enn foreldre med skiutstyr egentlig.

Vi har ski alle sammen og alle utenom lillesøster er glade i å gå på langrenn, hun vil helst stå slalåm. Jeg er også vokst opp i Bergen og har ikke gått mye på ski. Det var mange år som voksen før jeg fikk barn da jeg ikke gikk på ski i det hele tatt.

Jeg mener ikke at man "må" ha ski. Men jeg synes at det er verd å la barnene få muligheten til å lære seg grunnleggende ferdigheter både på langrenn og slalåm før de er så store at det blir flaut å ikke kunne. Det kommer skidager og tilbud om å være med på hytteturer og det er greit å kunne litt.

Om du har mulighet til å ta en dag alene, så ville jeg anbefale å låne ski eller kjøpe brukt og øve deg litt på egenhånd, slik at du blir trygg nok til å gå de små turene med barnene. Det trengs ikke mer.

Syrin: dere får låne ski og dra på skitur med oss. Vi er veldig gode på korte turer med mye mat og lek i en bakke, og det er vanligvis motiverende både for barn og voksne.

SpetakkelRandi skrev:

Ja har du?
Bruker du de?

Har, men bruker ikke.

Her i huset er det bare 12-åringen som går på ski. Hun elsker det.

Jeg har ikke ski, men har vurdert å skaffe. Jeg liker ikke å gå på ski, men ungene har jo lyst. Problemet er jo at det ikke lengre er ordentlige vintre her, så det er jo ikke mye skigåing det blir til.

Mulig jeg bare lar bestemor ta seg av skigåing sammen med ungene.

Puslingen skrev:

Eg har prøvd slalom ein gong for mange år siden, og har i grunn lyst til å læra meg å stå slalom. Det er berre det at eg føler meg litt teit å skulle læra det i ein alder av 36 år.

Neida, ikke teit i det hele tatt. Jeg stod på slalom for første gang på nesten 20 år nå i romjulen og til tross for at jeg vurderte å slå over til dansk i løpet av dagen () var det ikke flaut i det hele tatt å være alvorlig lite god. I heisen var det en selvfølge at jeg skulle få hjelp bare jeg spurte, og barnebakken var helt perfekt for meg. Det var kun en person i hele bakken som var dårligere enn meg, likevel gav opplevelsen mersmak.

Jeg har også vokst opp et sted uten snø og det er jo derfor ikke så rart at jeg ikke er noe god verken på bortoverski eller nedoverski, den ene gangen i året det kom snø regnet den jo bort før man rakk å få kjøpt nye ski og skisko, så teknikken min er veldig mangelfull.

Har langrennski ja.

Puslingen: Jeg sto slalåm for første gang for to år siden og da var jeg 38. Det gikk helt fint. Vi hadde en instruksjontime sammen, mannen og jeg og det anbefaler jeg. Etter en time så kunne vi det grunnleggende og følte oss trygge nok til å gå i bakkene og hjelpe jentene (de hadde en instruksjontime de også). Jeg planlegger en ny time i år for oppfriskningens skyld. Og det er gøy å kjøre slalåm.