Liker du navnet ditt?

Jeg ble ellers inspirert av denne tråden til å sjekke navnestatistikker, og såvidt jeg kan se, var 2007 det første året det var flere som fikk navnet til Poden (August) enn mitt navn (Anne). Snedig.

torsk skrev:

Benta og Bante er fine navn.

Takk. Jeg drømte nok mer om Beate, for det er faktisk bare å bytte ut en bokstav det også.

Jeg hadde faktisk et mellomnavn med a som aldri ble brukt, men det kvittet jeg meg med da skiftet mellomnavn da jeg skulle gifte meg.

Ja,jeg liker navnet mitt.

Jeg liker fornavnet mitt i bruk på meg eller andre med etternavn som er av latinsk opprinnelse. Men når mitt fornavn er i bruk med norske etternavn da er det rett og slett harry synes jeg. Det er1040 som har samme fornavn.

Jeg har dobbeltnavn. Bruker bare det ene. Deler navn med mange andre som er født på 70-tallet. Det andre navnet deler jeg med mange medsøstre, en av de mer berømte er en dame nevnt i den hellig bok og mor til Jesus. 🙂

Navnet mitt er helt ok. Men for langt.

LilleLeo skrev:

Ja, det gjør jeg. Det er ikke så ofte jeg treffer noen med mitt navn faktisk, og det var et ganske vanlig navn før.

Jeg tror vi heter det samme, og signerer forøvrig LilleLeo.

Nå synes er det helt greit, men jeg likte det ikke mens jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Det er et navn som i følge statistikken hadde sin topp tidlig på 60-tallet.

Jeg er fornøyd med kombinasjonen av for- og etternavnet mitt, og det er det ingen andre i Norge som heter.

Jeg har et skikkelig topp-navn fra slutten av 70-tallet, og det merktes på skolen: På videregående var det tre andre ved samme navn i min klasse, pluss ei til i franskklassen.

Nå synes jeg navnet er ganske fint, men da jeg var yngre, syntes jeg det var grusomt.

Og som jeg har skrevet før en gang, har jeg hatt litt vanskelig for å identifisere meg helt med navnet, da svært mange assosierer det med søte vestkantspiker med gyldne krøller, perleøredøbber og V-halsgensere.

Lillegutt har et navn som var sjeldent da jeg ga ham det, men som takket være etpar tv-serier (og ingen tror meg når jeg sier at navnet var bestemt lenge før det!) er ganske poppis nå.
Heldigvis har han et andre fornavn, og den kombinasjonen er ganske uvanlig.
Da han ble født, var han den eneste med den kombinasjonen, men jeg opdaget for noen uker siden at det faktisk nå er fem stykker med samme navnekombinasjon i landet.
(Sørens hermegjess. )

LilleLeo skrev:

Ja, det gjør jeg. Det er ikke så ofte jeg treffer noen med mitt navn faktisk, og det var et ganske vanlig navn før.

Ja, jeg tenkte etter her nå: Jeg trodde at jeg kjente mange flere med samme navn som du, men det viser seg faktisk at du er den eneste jeg kjenner som heter akkurat det.
De andre heter ting som ligner.

Enhjørning skrev:

Og som jeg har skrevet før en gang, har jeg hatt litt vanskelig for å identifisere meg helt med navnet, da svært mange assosierer det med søte vestkantspiker med gyldne krøller, perleøredøbber og V-halsgensere.

Jammen, er ikke det akkurat deg, da?

Jeg har ett greit navn, som var en høydare i -71 da jeg ble født, men jeg måtte helt opp til videregående før jeg traff på noen som hette det. Etter det har det gått kjapt nedover med det, og på navnstatistikken for -07 ser det ut som om det ligger nære 0,1 prosent.

Det er 667 kvinner som har Sylvia som eneste fornavn, Etternavnet mitt er det bare 18 stk som har.

Det var ikke så værst.

alfaCharlie skrev:

Jammen, er ikke det akkurat deg, da?

Spot on.

Navnet er helt greit det.
Likte det ikke da jeg var barn. Ville hete Linda eller Trine, bare ikke det jeg heter.

Da jeg var liten hatet jeg navnet mitt, virkelig hatet. Iallefall mellomnavnet, det var ganske spesielt og jeg ble litt ertet for det. Nå har jeg avfunnet meg med at jeg heter det jeg heter, men jeg kan vel ikke si at jeg direkte liker det.

Jeg ville hete Birgitte, jeg. Nå er jeg glad for at jeg ikke heter det.

Karamell skrev:

Samme navn.

Det ante meg faktisk.

Jeg har et ganske sjeldent navn, som staves feil 75% av tiden, og ikke rent sjelden uttales feil. 🙄 Da jeg var mindre likte jeg det ikke, fordi folk alltid stavet/uttalte navnet mitt feil, og jeg synes det var flaut å si i fra. I tillegg hadde jeg et sjeldent etternavn, som også måtte staves for folk.

I dag er jeg vel egentlig fornøyd med navnet mitt, og etter at jeg giftet meg fikk jeg et "streitere" etternavn. Så kombinasjonen fungerer bedre for meg.

Vår sønn endte opp med et etterhvert ganske vanlig navn, men ganske utilsiktet, sådan. Vi valgte navnet fordi vi likte det, og likte betydningen. Det har alternative stavemåter, så det hender at det staves feil.

Jeg har et dobbeltnavn. Liker det første godt (oppkalt etter bestemor), men ikke det andre (typisk 70-tallsnavn). Jeg bruker selv alltid bare det første navnet og krymper meg hver gang noen bruker begge.