1.
Richard Bachman (a.k.a Stephen King): The Running Man. Jeg leste denne i 1989, og husker at jeg synes den var litt kjedelig. Jeg likte den
litt bedre nå, tror jeg, men den fungerte bare sånn halvveis. Langdryg til å være ei så lita flis av ei bok. Veldig langt unna Stephen King på sitt beste.
2.
Alexander Kielland: Gift. Fint å gjenlese denne klassikeren (i bok som ikke ble levert tilbake til skolebibolioteket i 1985 ...

). Jeg hadde glemt det meste. Jeg gleder meg til å lese OM boken i ettertiden. Hvordan den tolkes, osv.