Spinoff: røykeslutt

Nei, vettuhva. Ungene må seff på fotball sånn at de kan bli oppdaget av talentspeidere og etterhvert betale sin gamle mors sigg.

:fjaser:

Nei, altså. Jeg skjønner hva dere mener, men når det gjelder akkurat den typen som jeg tror dere tenker på, tror jeg problemet, også det økonomiske, er veldig mye mer sammensatt enn at det kun er nikotinavhengighet som gjør det.

annemede skrev:

Mim nevnte disse som står med røyken i hånda, og som ikke har råd til å betale kontigenten til ungenes fritidsaktiviteter.
Er det ikke oftest kvinner dette gjelder? Og jeg mener at kvinner har en større psykisk avhengiget til røyk, enn fysisk. Altså at de røyker vekk følelsene sine, på samme måte som en med spiseforstyrrelse drukner følelsene sine i mat?

Jeg skjønner ikke egentlig hva du spør om. Om kvinner er mer avhengige enn menn? Jeg tror graden av fysisk og psykisk avhengighet er like stor for begge kjønn, men hva de snakker om - og dermed hva slags inntrykk de gir- kan være ulikt. Når det er sagt er jeg enig i at det er noe rart å være storrøyker å samtidig klage over dårlig råd, men siden jeg har vært røyker selv en gang for ørten år siden, skal jeg holde kjeft.

Jeg skal ikke si noe om at det er mest vanlig for kvinner. Men for min egen del ble røyken en "sorgslukker" da jeg hadde en spontanabort sist sommer. Da hadde jeg egentlig sluttet, men fant fort trøst i den igjen. Hadde jeg hatt matlyst hadde jeg sikkert heller valgt å kaste meg over mat og godteri. Så ja, jeg røyker bort følelsene mine. Den tanken har jeg tenkt flere ganger.

Angående det at man alltid har råd til røyk: Som barnløs hadde jeg det. Kostholdet mitt var en tragedie, lommeboka likeså. Men røyk hadde jeg alltid! Nå som voksen og med barn ville jeg aldri ha latt røyk komme foran mat og treningsavgifter, uansett hvor dårlig råd jeg hadde hatt (håper jeg!)

Hasselnøtt skrev:

Jeg skjønner ikke egentlig hva du spør om. Om kvinner er mer avhengige enn menn? Jeg tror graden av fysisk og psykisk avhengighet er like stor for begge kjønn, men hva de snakker om - og dermed hva slags inntrykk de gir- kan være ulikt. Når det er sagt er jeg enig i at det er noe rart å være storrøyker å samtidig klage over dårlig råd, men siden jeg har vært røyker selv en gang for ørten år siden, skal jeg holde kjeft.

Nei, ikke om kvinner er mer avhengige enn menn, men om kvinner mer blåser bort frustrasjon med røyk, i stedet for å skrike dem ut.