Jeg svarte "det er sjelden at de får noe". Nå har jeg bare en da.
Han får sjelden noe å spise, det må jo være fordi vi er på vei et sted og trenger mat da. Da trenger jeg som oftest selv også. Om sommeren hender det jo at han får is. På lørdag får han velge lørdagsgodt til kvelden.
Det er mange handleturer som ville vært lettere hos oss hvis han fikk noe å tygge på, men jeg er imot å bruke mat som middel i slike settinger, så da får det heller være mer vrient, eller vi får handle uten ham.
Ellers må jeg si at jeg er opptatt av nettopp at han som oftest IKKE skal få noe, enten det er mat- eller lekebutikk. Jeg synes det er utrolig irriterende med barn som MÅ få noe hver gang de er i en butikk. Da kan man jo ikke ta dem med noe sted. Igår siklet han lenge på biler i lekebutikken, billige var de også, men det er likevel en prinsippsak for meg at vi ikke kjøper biler i hytt og pine likevel når vi er der.
Det har også ført til at det aldri er noe skriking fordi han ikke får, det være seg is eller bil. Han titter og sikler på det, og jeg er helt enig; vi snakker om at det ser godt ut med is, men det skal vi ikke ha nå, vi snakker om at bilen er fin og han kan ønske seg den (til jul); så sier jeg at vi må gå og han blir med. Han er sjelden medgjørlig i andre settinger (2.5 år) så jeg føler at akkurat dette punktet går ganske bra ift mye annet

.