Hyacinths hundetråd

pøbelsara skrev:

Hvis du vil at hun skal kunne sove flere steder er det jo bare å begynne å øve. jeg vil ikke ha min surrende alene rundt i huset om natten, det er derfor jeg vil ha henne på soverommet. Jeg vil ikke at hun skal måtte "passe på" et helt hus om natten.

Enig, men vi har vår i bur i soveromsgangen. Dette er stort, sånn at det ikke kan flyttes rundt. Bur er fint om man vil de skal sove hvor som helst, vi hadde med vår på hotell i påsken - det fungerte supert! Når vi ikke var på rommet var han trygg i buret sitt.

Avatar skrev:

Enig, men vi har vår i bur i soveromsgangen. Dette er stort, sånn at det ikke kan flyttes rundt. Bur er fint om man vil de skal sove hvor som helst, vi hadde med vår på hotell i påsken - det fungerte supert! Når vi ikke var på rommet var han trygg i buret sitt.

En soveromgang hadde vært supert å ha. Vi har for lite hus

Er din hund der på dagtid også?

Hyacinth skrev:

Ser den. Det buret deres så forresten praktisk ut.

Det er forsåvidt ikke et mål at hun skal sove hvor som helst, men at hun skal finne et sted hvor hun kan ligge hele natta og morgenen uten å våkne. Det er det samme for meg hvor det er, egentlig, men ikke på soverommet. Og det hadde vært greit å slippe bur etterhvert. Vi har egentlig ikke plass. Men jeg ser for meg at hun hadde vandret rundt og skrapt på døra vår uten bur.

Det kan godt hende at vår hadde dødd av lengsel etter oss hvis hun ikke sov sammen med oss, altså. Vi har ikke prøvd, så vi aner ikke. På dagtid sover hun enten i kurv på kjøkkenet eller på teppet foran mannen når han har hjemmekontor. PÅ kvelden når vi ser på tv, ligger hun oppå armelenet til sofaen - i motsatt ende av der jeg sitter og når vi ikke er hjemme, ligger hun på ett av trinnene i trappen fra gangen opp til stuen og venter på at vi skal komme hjem. Vi bruker aldri bur til henne når hun er alene hjemme på dagtid. Jeg har sluttet å ha dårlig samvittighet for at hun er litt alene av og til - jeg tror ikke hun har noe tidsbegrep. Hun blir jo akkurat like glad når jeg kommer inn etter å ha hentet posten som når jeg har vært på jobb hele dagen.

Min hund blir faktisk gladere jo lenger jeg har vært borte. 🙁 Hun har ikke vært alene mer enn to timer om gangen ennå. Hvor lenge og ofte er deres alene?

Om dagen sover hunden vår i den ene ungens saccosekk. Det er helt selvvalgt. Hun elsker den. Derfor flyttet vi den ut på kjøkkenet. Der står også buret, men hun bruker det ikke på dagtid. Kjøkkenet er det eneste stedet vi har plass til noe bur. Vi har knøttliten gang. Men vi har forsåvidt plass på soverommet vårt. Når vi er i stua om kveldene, sover hun på teppene eller i sofaen, selv om hun har seng i stua.

Hyacinth skrev:

En soveromgang hadde vært supert å ha. Vi har for lite hus

Er din hund der på dagtid også?

Vi har ikke stort hus vi heller. Seks personer og to dyr på 120 kvm.
I vår lille firkantede soveromsgang har vi et stort kaninbur og et enda megastørre hundebur, og det er det. Det er svært lite pent, men sånn får det bare være.

Ja, huden vår er der på dagtid også. Jeg står opp tidlig hver hverdag og går lang tur med han, og når vi er på jobb (og i helgene også) sover han bare hele dagen. Han har spist litt på dørkarmer og slikt son valp, derfor bur. Og så slipper han å passe på hele huset når vi er borte.

Hyacinth skrev:

Min hund blir faktisk gladere jo lenger jeg har vært borte. 🙁 Hun har ikke vært alene mer enn to timer om gangen ennå. Hvor lenge og ofte er deres alene?

Vår hund er alene hjemme fem dager i uka. Han er alene fra åtte til ca. kvart over to - da kommer eldstemann hjem. Jeg har ikke dårlig samvittighet, det virker ikke som om det plager han å være alene. Når vi gjør oss klar til å dra om morgenen så vet han at han ikke skal være med, så han legger seg på teppet i stua og bare observerer det hele etterhvert som familien drar. Jentungen og minstemann er de siste som forlater huset de fleste dagene. Han går løs rundt i huset når vi ikke er hjemme - med unntak av barnerommene og bad/toalett, der lukker vi dørene igjen.

Om natta sover han på en pute på gulvet på soverommet vårt, aldri i senga.

Vi bruker ikke bur. Han er ikke vant til det siden vi bestemte fra første dag at han ikke skulle inn i bur.
Valgte å ha han på soverommet på natta. Han ligger helt rolig hele natta da. Har gjort det fra den 2.dagen vi hadde han.
Ligger på en sånn matte fra Biltema.

Har han aldeles ikke i senga. Noe av grunnen er at han ikke så lett hopper opp heller men han vet at han ikke får være oppi der. Hopper svært sjelden i sofaen også. Ligger som regel under der jeg sitter.

På dagtid går han ikke løs i hele huset. Vi bruker sånn innheining fra Biltema, sånn kompostbingenetting i yttergangen og litt inn i entreen. Innheiningen står i en bue så han har rundt 3 kvm å tusle på, der han har en kattehule faktisk som han bruker 😮 en stor størrelse, og han har vannskålen sin der. Når eldstemann kommer hjem så åpner han den nettingen så han får gå fritt i huset.
Jeg er helt sikker på at han ligger rolig i yttergangen når vi ikke er hjemme. Noen få ganger når eldstemann er med andre hjem, og vi kommer hjem så ligger han helt rolig og gidder så vidt å lee på hodet når vi låser opp døra... 🙂

Dere som har hunden på soverommet: Det er en ting som jeg har litt veldig på, i tilfelle det er nødt å bli aktuelt for oss. Hvordan får man et eh.. privatliv med en hund på samme rom? Greit nok at den kanskje ikke reagerer, men hvordan føles det at det er et tredje vesen i rommet?

Vår er jo i buret sitt, vi ser ikke henne og hun ser ikke oss.

Men hun hører dere?

Hunder har jo gode ører.

Ja, ikke sant. Ved siden av allergi-aspektet er privatlivet mye av grunnen til at verken jeg eller mannen vil ha henne på soverommet. Bare tanken på en tredje person/ vesen der inne gir meg spader...

Hyacinth skrev:

Dere som har hunden på soverommet: Det er en ting som jeg har litt veldig på, i tilfelle det er nødt å bli aktuelt for oss. Hvordan får man et eh.. privatliv med en hund på samme rom? Greit nok at den kanskje ikke reagerer, men hvordan føles det at det er et tredje vesen i rommet?

Hunden har lært seg å ignorere oss, og vi har lært oss å ignorere han. Da han var valp var han nysgjerrig, men nå leer han ikke på et øre en gang. Det er omtrent som når vi går hjemmefra - han vet at det ikke involverer han, og da legger han seg på puta si og sover.

Vi har hunden vår i bur på soverommet. Hun vil egentlig ligge på madrassen sin i gangen rett utenfor soveromsdøra, men det får hun ikke. Jentene sover med dørene litt åpen og jeg frykter at hun kan finne på å gå inn til dem å stjele leker.
Dessuten setter jeg pris på å sove litt lengre enn barna i helgene. Når hun ligger i buret på soverommet sover hun så lenge som meg.

Haha, da vi hadde valper lå de ofte i fotenden av sengen uansett hva vi bedrev oppi der. Jeg tror ikke de tenkte at det var noe som angikk dem i det hele tatt jeg, bortsett fra at det hendte de ved uhell ble dyttet ned underveis da.
Mulig det er derfor de ofte valgte å forlate soverommet helt da vi bedrev denslags?

Morella, var det du som hadde en hund med separasjonsangst? Eller blander jeg? Hadde tenkt å spørre deg hvordan dette påvirker hverdagen deres, då jeg spør bare i denne tråden, jeg. Kan dere ikke gå fra henne overhodet? Hva med handling, jobb, møter, selskaper etc?

Jeg har masse erfaring med seperasjonsangst også. Slik du beskrevet det, Hyacinth, har ikke hunden deres det.

Det var godt å høre. Men jeg synes det et fælt å gå fra henne...

Ja, men det må du bare slutte med. Hun er så lite alene, dere har masse tid å øve på og det kommer til å gå helt fint.

Avatar skrev:

Ja, men det må du bare slutte med. Hun er så lite alene, dere har masse tid å øve på og det kommer til å gå helt fint.

Hehe, ja, det er sant. Kanskje det kommer en dag da jeg synes det er helt greit at hun er alene både fire og seks timer...