Baksnakking og rykter

Jeg har vel ikke noe problem om noen snakker bak min rygg så lenge de holder seg til sannheten, men er det bare piss og ingenting de kommer med kan jeg bli irritert. Vel og merke om jeg får det med meg da....

Ja, jeg har snakket negativt om andre, da har det stort sett hatt utgangspunkt i frustrasjon.
Spekulere om andre er ikke helt min greie, og jeg har heller ikke det store behovet av å være oppdatert på andre sitt liv til hver minste lille detalj heller.
Har vel stort sett nok om meg og mitt.

FOlk vil alltid slarve og slenge med leppa.
Men for meg er det mye mere skremmende med de som til enhver tid er oppdatert om andre sine liv, og har det som eneste samtale emne.
Og gjerne ispedd egene synspunkter som er utrolig farget av hva personen mener om han/hun det blir snakket om.
Om man lurer på når man har time til legen og kan går til naboen for å bli oppdatert synes jeg det er en smule ubehagelig.
(det var kun et eksempel)

kie skrev:

Ellers tenker jeg nok mer på sverting og rykter i forhold til den problemstillingen jeg tok opp i utgangspunktet.

Altså hakket over frustrasjonsutbrudd. Muligens litt mer ondsinnet også.

Men da er det jo veldig vanskelig å svare på dette, om det ikke er noen fast definisjon.
Hva mener du med ondsinnet foreksempel? Jeg kan gjerne le litt rått og ondskapsfullt av min urteite sjef til min kjære.
Om det er å bevist sette ut usanne rykter du mener blir det en helt annen sak igjen. Men jeg personlig definerer ikke baksnakking slik, uten at jeg sier min definisjon er den rette.

kie skrev:

Ellers tenker jeg nok mer på sverting og rykter i forhold til den problemstillingen jeg tok opp i utgangspunktet.

Altså hakket over frustrasjonsutbrudd. Muligens litt mer ondsinnet også.

Det var det jeg også svarte i forhold til. Å utøse frustrasjon over problemer man har i forhold til andre til en god venn, er ikke for meg å baksnakke, men å bearbeide. Da går det mer på relasjonene oss i mellom, og ikke ting som kun går på den andre parten.

Jeg skulle ønske det var uvanlig at ondsinnede, usanne rykter ble startet, men det er ikke det jeg har erfart personlig.

Jeg er nok hverken bedre eller verre enn andre.
Men jeg har opplevd en del selv, altså bli satt ut ganske grove, usanne rykter om.
Slikt gjør jeg ikke i forhold til andre, og sier at jeg ikke vil dømme noen før jeg eventuelt opplever de tingene som snakkes om selv.

Angående ting om meg:
Jeg har valgt å tie, og de har stilnet etterhvert. Av og til har jeg konfrontert enkeltpersoner, om jeg har fått muligheten og VET at de har snakket om meg. Men ytterst sjeldent.

Men noen har jo et enormt behov for å holde på sånn, og jeg føler at det sier mer om dem enn om meg, og roer meg med at i og med tingene ikke stemmer, kommer alltid ting for en dag.
Jeg VET at sannheten alltid kommer frem, en eller annen gang, og da er de som har snakket som får et problem, ikke jeg.

Og har man god samvittighet og "ryggen fri", er det lettere å ignorere, tror jeg.
Det er sikkert vanskeligere om det faktisk er noe i ryktene...

Det kommer jo an på, da.

Noen ganger kan ondsinnet baksnakking være usant nettopp på grunn av det som ikke sies.

For å ta et eksempel:
Det snakkes om at noen som har vært på besøk hos deg måtte ta seg av ungene dine og lage mat til dem etc. mens du bare satt og tastet ved dataen. Alt er helt sant.

Det som ikke blir fortalt er at mannen din hadde skadet ryggen og at denne personen var der nettopp for å hjelpe mens du tok hjemmeeksamen.

I dette tilfellet er alt som blir fortalt sant. Det er det som ikke fortelles som gjør at det allikevel ikke fremstiller virkeligheten.

En del baksnakking er sånn, synes jeg. Folk lyver ikke direkte, men de "kryssklipper" den de vil stille i et dårlig lys slik at det blir feil allikevel.

kie skrev:

Det kommer jo an på, da.

Noen ganger kan ondsinnet baksnakking være usant nettopp på grunn av det som ikke sies.

For å ta et eksempel:
Det snakkes om at noen som har vært på besøk hos deg måtte ta seg av ungene dine og lage mat til dem etc. mens du bare satt og tastet ved dataen. Alt er helt sant.

Det som ikke blir fortalt er at mannen din hadde skadet ryggen og at denne personen var der nettopp for å hjelpe mens du tok hjemmeeksamen.

I dette tilfellet er alt som blir fortalt sant. Det er det som ikke fortelles som gjør at det allikevel ikke fremstiller virkeligheten.

En del baksnakking er sånn, synes jeg. Folk lyver ikke direkte, men de "kryssklipper" den de vil stille i et dårlig lys slik at det blir feil allikevel.

Ja, det har du jammen rett i.

Pia skrev:

Alle baksnakker da vel til tider? Hva kaller dere ellers klaging på sjefen til en kollega, eller om svigers til en venninne?

Eller mener dere baksnakking kun er beviste, usanne rykter? Isåfall baksnakker jeg definitivt ikke. Og tror ikke det er forferdelig mange andre som gjør det heller.

Jeg blir garantert baksnakket selv, men siden jeg sjeldent får høre det reagerer jeg ikke voldsomt på det. Jeg oppleves nok som krass og frempå av konfliktskye mennesker, så jeg må bare regne med at det snakkes om. Men det bryr meg ikke særlig da jeg som oftest kan stå for det jeg gjør.
Det finnes lite mer irriterende enn konfliktskye mennesker by the way.

Godt oppsumert.

Jeg er i den situasjonen at jeg har en som setter ut usanne rykter om meg, men det er ikke med overlegg, for i vedkommendes verden er det vel sikkert slik. Vedkommende mener vel de bare er frustrert..... Det jeg skriver her er jo da også baksnakking.

Jeg snakker om andre mennesker, mye positivt men også frustrasjoner osv. Jeg kan til og med si ting om som jeg kvier meg for å si til. Akkruat der er jeg feig.

Jeg kan godt si at det er trist x bruker den kjolen, den kler henne ikke. Men jeg vil nok sjelden oppsøke noen å si at de ser "for jævlig ut". Men jeg vil nok være ærlig om jeg blir tatt med på råd.

At noen snakker om meg tar jeg nesten for gitt.

Der er jo ting som er værre....å ikke bli snakket om for eksempel.

Det kommer litt an på synes jeg. Da jeg startet ny jobb hadde jeg jobbet der bare i 2 dager da en av overlegene snakket stygt om en av asslegene, det reagerte jeg på og sa i fra om det.

Men så har jeg bare en annen kvinnelig kollega da, og vi rotter oss sammen vi altså, og snakker mye om de andre, men absolutt ikke bare negative ting. Antagelig er det likevel ikke spesielt pent gjort av oss, men det er en måte å overleve på.

Jeg er glad jeg har mest mannevenner. Minst av sånt blant dem.
Mulig det er fordi de unngår å snakke om ting?
Behagelig er det i hvertfall...
Verre med damene deres. De tror jeg legger an på dem...

kie skrev:

Hvordan reagerer du på det:

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?

Når du hører baksnakking og rykter?

De gangene jeg har fått høre at jeg har litt baksnakket så har jeg gått til den personen det har gjeldt og sagt at dette har jeg fått høre at du har sagt og da har den personen blitt meget flat og aldri snakket mere dritt om meg som jeg har fått høre ihvertfall.

Gidder ikke å høre på rykter og baksnakking og det vet folk så det er emner som aldri blir berørt.

........

De gangene jeg har opplevd å bli baksnakket og det det snakkes om er mildt sagt satt på spissen, så har jeg tenkt at jeg faktisk er mer tjent med å heve meg over det, og vise at jeg er bedre.
De som ikke reagerer på rykter er også de som ikke har noe å skjule, eller de som ikke har noe de føler de må forklare....tenker jeg.

Tåler ikke baksnakking og derfor konfronterer jeg de det har gjeldt.

Jeg har hørt så mye rart om meg selv opp igjennom årene, så på et tidspunkt sluttet jeg å bry meg.

Når jeg er frustrert og oppgitt over personer som står meg nær, prøver jeg å ta det opp med den det gjelder. Hvis ikke er mannen min den som får høre alt. Kanskje er det baksnakking av personer ovenfor mannen min, men jeg velger å la det passere for det gir meg en mulighet til utlufting.

Hvis noen baksnakker meg er det vel egentlig sjelden jeg får høre noe om det. Og hvis jeg får høre det, så trekker jeg mest på skuldrene og glemmer det før jeg har snudd meg rundt.

Når det gjelder baksnakking av andre, så må jeg innrømme at jeg skiller litt...

På den ene siden - hvis jeg oppfatter baksnakkingen som ondskapsfull eller at den det snakkes om ikke er i stand til å forsvare seg selv - da blir jeg ofte sint - og sier klart i fra om det - gjerne med klare meldinger om de som bedriver baksnakkingen.

På den andre siden - det meste av baksnakking og rykter er mest av nyhets-interesse. Dvs spekulasjoner om hvem som er gravide, rykter om folk som flytter fra hverandre, osv. Og der må jeg innrømme at jeg vel er interessert. Veldig mye informasjon kommer via andre enn den det gjelder. Men når det gjelder videreformidling av rykter så er jeg veldig varsom.

Pastill skrev:

De som ikke reagerer på rykter er også de som ikke har noe å skjule, eller de som ikke har noe de føler de må forklare....tenker jeg.

Tja. Da jeg gikk på ungdomsskolen i fjellheimen fikk min bror som bodde i Oslo høre fra en kompis der som hadde hørt fra osv osv osv. at jeg tilbrakte tiden min med å selge sex til eldre, gifte menn for å få penger til dop.

Røyk uten ild, jeg hadde hverken noe å skjule eller noe å forklare, men jeg synes fortsatt jeg var i min fulle rett til å reagere. Kraftig også.

alfaCharlie skrev:

Tja. Da jeg gikk på ungdomsskolen i fjellheimen fikk min bror som bodde i Oslo høre fra en kompis der som hadde hørt fra osv osv osv. at jeg tilbrakte tiden min med å selge sex til eldre, gifte menn for å få penger til dop.

Røyk uten ild, jeg hadde hverken noe å skjule eller noe å forklare, men jeg synes fortsatt jeg var i min fulle rett til å reagere. Kraftig også.

Ungdomsskolen er uansett ungdomsskolen.. jeg snakker om hva jeg ville gjort i dag. Tviler på at jeg hadde gitt beng uansett når jeg var 14.

Pastill skrev:

Ungdomsskolen er uansett ungdomsskolen.. jeg snakker om hva jeg ville gjort i dag. Tviler på at jeg hadde gitt beng uansett når jeg var 14.

Mente seff Vgs, uten at det egentlig har noe å si. Det var voksne mennesker som spredde dette videre, og jeg reagerer like sterkt i dag. Jeg tillater meg å blir forbanna for at andre sprer fullstendig usann dritt om meg.

Jeg syns det er forskjell på type baksnakking. Det har også mye å gjøre med hvem som baksnakker. Dersom det er en person som til stadighet må få ut dritt om andre da unngår jeg å holde fyr på den "flammen". Jeg nyanserer i stedet.

Vi fikk en ny sykepleier på avdelingen for et halvt års tid siden. Vedkommende ble så til de grader snakket dritt om, og fikk høre hvor uønsket hun var. det endte med at hun ble sykemeldt fordi hun gruet seg sånn til å begynne hos oss. Hva gjør ikke slikt med et menneske? I dette tilfellet gikk jeg til leder og sa fra om hvor mye drittslenging det var rundt vedkommende.
Da ble ikke jeg så populær ei stund heller, men det driter jeg i.