Kven kjører - han eller ho?

Selv om jeg ikke liker å kjøre bil når mannen er passasjer liker jeg å kjøre bil ellers, og jeg kjører bil ganske ofte. Og jeg er en rimelig habil og sikker sjåfør, både på langkjøring og småkjøring i by.

Han !
Jeg slipper med glede å kjøre, kjører masse på jobben hver dag.
Jeg kjører kun når han har dukket alkohol eller er ekstremt trøtt.

Vi deler på kjøringen, så tror vi ligger ganske likt der.

Jeg.
Kan virkelig ikke fordra å sitte på.

Han; jeg har ikke førerkort.

Update: Nå har vi fått ny bil, og da får ikke mannen kjøre i det hele tatt.

Når vi alle sitter i bilen så er det som regel sambo som kjører ja.

Han kjører. Han liker det, jeg liker å slappe av og være passasjer.
Er han sliten, kjører jeg!

I flertallet av gangene er det mannen min som kjører. Hvis han er sliten, kjører jeg. Hvis vi kjører lengre avstander, over mange timer, bytter vi på å kjøre. Jeg har ikke noe problem med å kjøre selv, men det har bare blitt sånn at han kjører. Og jeg er vel flinkere til å snu meg rundt og ta meg av behovene til ungene våre enn det han er.

Jeg kjører nesten alltid. Ikke hvis vi er veldig sent ute til noe og jeg må sminke meg (og kanskje skifte 😎) i bilen, da kjører han.
Jeg liker nok bedre å kjøre enn ham, og så blir jeg litt irritert hvis min tålmodige og balanserte mann overtar rattet, det er liksom ikke så gøy når drømmemannen kjører. Og så går det litt tregt.
Jeg synes jeg er inmari flink til å kjøre bil. Mannen min vil helst sove litt, han.

Vi deler ca 40/60 - han kjører litt mer enn meg når vi begge er med. Jeg har bilen til og fra jobb daglig, så totalt sett kjører vi omtrent like mye.

Er det skeiv fordeling en periode, så hører vi fra baksetet: "I dag vil jeg at pappa/mamma (fyll inn det som passer) skal kjøre".

Han kjører, jeg liker ikke han som passasjer

Jeg stemte han ettersom det stort sett er mannen som kjører da han ikke liker å være passasjer i bil - uansett hvem som kjører. Jeg har ingen problemer med det og det går litt automatikk i at det er han. Men jeg kjører jeg også altså, bare så det er sagt.

Det virker som det er ganske mange menn som burde trene mer på å være passasjerer. Det må da være ganske sosialt hemmende å aldri kunne sitte på med noen? Kan de ikke ta taxi heller?

.....

Scarlett skrev:

Det virker som det er ganske mange menn som burde trene mer på å være passasjerer. Det må da være ganske sosialt hemmende å aldri kunne sitte på med noen? Kan de ikke ta taxi heller?

Fnis.

Scarlett skrev:

Det virker som det er ganske mange menn som burde trene mer på å være passasjerer. Det må da være ganske sosialt hemmende å aldri kunne sitte på med noen? Kan de ikke ta taxi heller?

Det er klart de kan sitte på med andre, men kona er ekstra vanskelig å sitte på med... Eller kanskje det enkelt og greit er slik at de føler seg mest komfortabel med å kjøre selv, føler seg litt mindre mandig når de er passasjer, og dermed lager litt spetakkel for å få slippe å være passasjer? 😎

Her kjører mannen utelukkende, men det er fordi jeg ikke har kjørt opp ennå.
Forhåpentligvis er det ikke mange mnd til jeg kan bidra litt med frakten. 🙂

Scarlett skrev:

Det virker som det er ganske mange menn som burde trene mer på å være passasjerer. Det må da være ganske sosialt hemmende å aldri kunne sitte på med noen? Kan de ikke ta taxi heller?

Sosialt hemmende fordi?
Jeg HATER å sitte på med andre enn mannen og skyr det som pesten.
Uten at det er noe stort problem i hverdagen vår.
Eneste gangene jeg "merker" det er i forbinnelse med felleskjøring til arrangementer og da tar jeg tog om jeg ikke orker å kjøre selv.
Så sosialt hemmende er det virkelig ikke. 🙄
Jeg liker forøvrig heller ikke å kjøre taxi.