Dugnader: Er det verdt det

Storesøster synger i kor og siden de stadig skal på turer er det et evinnelig pengemas. Dugnadene vi må stille på får inn knapper og glansbilder, men MÅ gjennomføres fordi de ikke skal utelukke noen på grunn av pengene. Vi har spurt om muligheten til å velge å stille på dugnaden eller å betale oss ut, men det får vi absolutt ikke mulighet til. Som sagt så får vi inn så lite at en single mamma sa med et sukk at hun betalte barnevakten hun måtte ha hjemme mer enn det hun tjente for koret på dugnaden, så for hennes magre lommebok ville det vært billigere å betale seg ut enn å stille på dugnad.

Dagen før høstferien kom storebror hjem med loddbok fra fotballen som skulle leveres dagen etter ferien (10 dager seinere) og jeg prøvde å spørre om det var mulig å levere den noen dager seinere sånn at han faktisk fikk mulighet til å selge noen lodder etter ferien. Det var overhodet ikke mulig og innspillet om at man neste år evt. sendte boka ut litt før ferien slik at de som evt. skulle på ferie kunne selge før de dro ble mottatt med furteleppe og et skuldertrekk. Det var jo bare å selge til familie og venner i høstferien enten man var sammen med dem eller ikke, lizzom. Så da kjøpte vi hele loddboka selv da.

Dagen før vinterferien kom det melding fra speideren om dorull- og tørkerullsalg. Siste frist for salg var dagen etter vinterferien. Vi var borte til og med dagen etter ferien (i går) og måtte sende inn minimumsbestilling som vi må kjøpe selv og fylle opp kjelleren med. Da jeg sendte inn bestillingen nevnte jeg på en høflig måte at dette kanskje kunne legges til et annet tidspunkt en skoleferien og fikk i da en melding om at telefonen fungerte like godt i ferien som ellers, så det var ingen grunn til manglende salg. Ja, for alle har jo ferie i Norge, ikke sant? Og det som passer for noen har jo værsågod å passe for alle. 🙄

Jeg skjønner at det ikke er lett å dra igang dugnadsarbeid. Det er mye masing og haling og draing i folk som ikke gidder å stille opp, men er det virkelig så mye forlangt at de som faktisk stiller opp og bidrar og kommer med innspill i hvert fall kan få et hyggelig svar? Det er jo ikke veldig moro å være pliktoppfyllende når det virkelig ikke passer og en bites hodet av hvis en prøver å forklare hvorfor det ble vanskelig å få til mer enn minimum.

Jeg er så lei av dugnader at jeg seriøst tenker på å nekte ungene å bli med på fritidsaktiviteter.

Kort sagt så ja, jeg syns dorullsalg, loddsalg og kioskvakter er verdt det om tilbudet til ungene er bra. Om jeg hadde tre unger som alle drev med dugnadstung aktivitet så ville jeg kanskje svart noe annet. Denne sesongen har vi hatt fire korte hallvakter, en dagslang cupvakt og frivillig salg av doruller. Jeg er liksom ikke utslitt.

Doruller og loddsalg gir muligheter for å kjøpe seg ut også tenker jeg, selv om signalene til ungene ikke er de beste og man risikerer å brenne inne med x-antall doruller og eventuelle loddgevinster av typen brodert duk og fruktkurver og sånn.

Det er noe med en middelvei. Barneidretten/fritidsaktiviteter for barn ER jo tuftet på dugnadsånd i Norge - noe som gjør at alle kan bli med i større grad enn om det ikke er mulighet for dugnad. Om de som har penger til det kjøper seg ut, vil jo de som ikke kjøper seg ut bli stående igjen veldig alene/muligheten for å selge doruller forsvinner.

Jeg skjønner jo at det må være enten dugnader eller ikke dugnader, at man ikke kan ha dugnad for noen, men ikke for alle. Men jeg synes det er et stort pluss når det er lite dugnad. Det verste er egentlig uforutsigbarheten, det at man plutselig som siste lag får hjem en bunke julekalendere som skal selges før jul. Det kan man jo stort sett glemme, og det hadde vært billigere å betale det som blir fortjenesten. Når man vet at man skal være vakt i hallen to helger eller skal jobbe med et loppemarked en gitt helg blir det noe helt annet, det er greit fordi det er planlagt, nødvendig og kaster bra av seg. Det er to aktiviteter jeg misliker, det ene er salg (som oftest kommer på kort varsel) og det er varetelling etc for bedrifter der man må jobbe veldig mye for lite penger.

Che skrev:

Det er noe med en middelvei. Barneidretten/fritidsaktiviteter for barn ER jo tuftet på dugnadsånd i Norge - noe som gjør at alle kan bli med i større grad enn om det ikke er mulighet for dugnad. Om de som har penger til det kjøper seg ut, vil jo de som ikke kjøper seg ut bli stående igjen veldig alene/muligheten for å selge doruller forsvinner.

Til en viss grad øker jo slikt salg prisen også fordi man da må kjøpe en mye større haug enn man ellers ville ha måttet betale i kontingent. Det kommer an på hva som skal selges og når.

Jeg skjønner jo at dugnad ofte må til for at vi skal ha et fritidsaktivitetstilbud til alle. Men jeg må innrømme at jeg foretrekke aktiviteter hvor det er lite eller ingen dugnad.
Jeg føler at det kanskje er litt lettere å stille på dugnad i form av instruktør, hjelpetrener ol. Enn salg av diverse artikler.

Jeg synes du har fått utrolig ufine svar.

Men jeg synes også at dugnad er helt greit - vi har en form for dugnad som drar inn vanvittig mye penger i korpset pøbelprinsessen er med i - og for meg er det verdt å bruke to helger i året på loppemarked. jeg vet ikke om jeg hadde vært like entusiastisk hvis det hadde vært lodd- og dorullsalg det var snakk om.

Jeg syns de som best får til det med dugnad er de som greier å arrangere et stort arrangement som drar inn mange penger på en gang slik at dugnadsaktiviteten resten av året kan begrenses. Loppemarked vet jeg at flere korps bruker for å redde årsbudsjettene sine. Det krever en masse jobb, men begrenset til en enkelt helg eller uke for de aller fleste av familiene. Vårt idrettslag arrangerer en av Norges største fotballcup'er og har da alle foreldre på bena i en helg, med det resultat at vi slipper unna annen dugnad utenom hallvaktene akkurat når våre unger spiller hjemmekamp.

Det har nok veldig mye å si hvor dyktige, innovative og driftige ledelsen for aktiviteten er da, for det krever selvsagt en hel del mer å arrangere et loppemarked enn å selge vafler på torvet i ny og ne.

Loppemarked synes jeg er supert. Det er intensivt mens det pågår, men det er sosialt og tildels morsomt. Og så går det over. Og så føles det verdt det fordi det kommer inn så mye penger. Det er mye surere å jobbe i 8 timer på obs for 16000 kr totalt for hele gruppen.

Vi tjente vilt mye på fjorårets loppemarkeder. Vanvittig mye penger.
Og så vet vi lang tid i forveien når loppehelgene er, de ligger inne på korpsets årshjul og burde derfor ikke komme som julekvelden på kjerringa for noen.

Loppemarked er supert. Jeg syns dungadsbaserte aktiviteter bør se igjennom hvilken type dugnadsarbeid de gjennomfører, for det er jo temmelig teit med noe som krever mye krefter, men drar inn lite penger.

Ellers syns jeg ikke det er aktuelt å kunne betale seg ut, fordi arbeidet som gjenstår minker i såfall ikke. Så de som ikke har råd til å betale seg ut, ender opp med å jobbe mer enn de ville gjort om alle deltok.

Korpset på Vålerenga vet jeg deler ut konvolutter en eller to ganger i året, også kommer de og spiller konsert i alle gårdene uka etter og samler inn konvoluttene med penger. De tjener visstnok veldig bra på det.

Jeg stiller gjerne opp som loppemarkedmedansvarlig, hallvakt eller den slags, men salg av sokker og doruller håper jeg helst på å få slippe å involvere meg i (og synes vel dermed at denne typen dugnad ikke er verdt det).

Vi har ikke noe dugnad for å få inn penger (unntak er å stå i kiosk ved fotballcuper, men det er jo bare hyggelig) der vår sønn har aktiviteter og det er jeg veldig veldig takknemlig for. Vi bor i et ressurssterkt område der mange har krevende jobber og de fleste ønsker seg mer fritid og ikke mindre så jeg tror at lag etc skjønner at et høyere medlemsgebyr er veien å gå.

Salg og jobbing for luselønn hos bedrifter: nei, det er ikke verdt det.
Dugnadsjobbing som hallvakt, loppemarked, selge egenproduserte greier (f.eks julenek på julemarked eller kaker på stadio'n): helt ok.
Jeg har 4 barn, med en god del dugnad og oppgaver. Salgsjobbene stemmer jeg alltid nei til.

Har foreslått loppemarked for korpset, men det ville de ikke.

millact skrev:

Har foreslått loppemarked for korpset, men det ville de ikke.

Hvor mye penger får dere inn på annen dugnadsjobbing, da?

En skoleklasse i nabolaget samlet inn penger ved å rake i hagene til folk. Vi som hageeiere var storfornøyd, men skoleklassene har ikke kommet igjen, så tydelig at innsatsen var i høyeste laget i forhold til inntekten.

Å sende unger ut med loddbok dør-til-dør syns jeg er dårlig gjort nå til dags. Alt for mange som ikke har kontanter tilgjengelig.

Syns generelt det lukter litt møllkuler av dugnads-modellen. Er det noen som har prøvd seg på crowdfunding i stedet? Dorullsalg om en ikke når mål 1? Holde oppvisning om en når mål 2? Sende gruppa på tur om en når mål 3? Hadde vært interessant å teste.

For et stort idrettslag som vårt så synes jeg det kunne vært et valg. Selg X antall sekker doruller eller betal Y kroner. Det vil alltid være noen som ønsker å selge de, og hvis ikke absolutt alle skal selge det samme så ville det bli en lettere jobb for de som faktisk skal selge det. VI ender alltid opp med å kjøpe alt selv, alle andre har jo unger i samme idrettslag.

Hallvakter/kioskvakter blir noe annet synes jeg, det er en jobb som må gjøres, litt uavhengig av hvor mye penger som kommer inn, og det stiller jeg gladelig opp på.

Ungene våre går på tre aktiviteter tilsammen. To av aktivitetene føles det meningsfylt å bidra for. Vi får mye igjen for å delta. En av aktivitetene har jeg så opp i halsen at vi har sluttet å delta på dugnad. Barna får ingenting igjen for dugnadsabeidet, pengene går direkte til A-lagets treningsleirer og våre barn får banetid en gang i uka og et draktsett hvert 3. år, det er det. Manglende deltakelse på obligatoriske dugander straffes med bot, og jevnt over er det trusler og sure miner over hele fjøla. NIF sier at dugnadsarbeid skal være frivillig, og vi har derfor sluttet å betale bøter. Det samme har alle andre, så vi får se hvordan det går med enne klubben. Hadde det ikke vært for at guttungen liker å spille fotball, hadde vi tatt ham ut av klubben.

Som sagt opplever vi det ikke slik på de to andre aktivitene. Der er ting mer frivillig, vi bøtelegges ikke, dugnaden føles meningsfylt og barna får noe tilbake for innsatsen. Miljøet er også godt. Da bidrar vi med et smil.

Moia skrev:

En skoleklasse i nabolaget samlet inn penger ved å rake i hagene til folk. Vi som hageeiere var storfornøyd, men skoleklassene har ikke kommet igjen, så tydelig at innsatsen var i høyeste laget i forhold til inntekten.

Å sende unger ut med loddbok dør-til-dør syns jeg er dårlig gjort nå til dags. Alt for mange som ikke har kontanter tilgjengelig.

Syns generelt det lukter litt møllkuler av dugnads-modellen. Er det noen som har prøvd seg på crowdfunding i stedet? Dorullsalg om en ikke når mål 1? Holde oppvisning om en når mål 2? Sende gruppa på tur om en når mål 3? Hadde vært interessant å teste.

Kan du si noe mer om dette? Jeg forstår det ikke helt, men det høres interessant ut.