Sier dere fra hvis dere får ting til barna som dere ikke liker?

Grunnen til at jeg i det hele tatt tar det opp er jo at jeg ser at dette fort kan bli en trend. Synas bare det er viktig å presisere at jeg faktisk setter stor pris på at de handler til barna altså. Nå er det heldigvis også sånn at de treffer 9 av 10 ganger og da er det jo ikke noe problem i det hele tatt. Jeg var bare interessert i hvordan dere andre ser på det. Særlig dersom man ser at det blir et mønster ut av det.

Etterhvert som de blir større og ønsker seg Hello Kitty og Spiderman og alt der der så skal jeg selvfølgelig ikke være festbrems. 🙂

Olifant skrev:

Etterhvert som de blir større og ønsker seg Hello Kitty og Spiderman og alt der der så skal jeg selvfølgelig ikke være festbrems. 🙂

Sånn ellers er jeg helt enig med deg i at Hello Kitty-skiten har tatt fullstendig av, altså. :lei det katteansiktet:
Min eldste datter fikk t-skjorte av meg med dette motivet (hun var 16 da):

Claire skrev:

Sånn ellers er jeg helt enig med deg i at Hello Kitty-skiten har tatt fullstendig av, altså. :lei det katteansiktet:
Min eldste datter fikk t-skjorte av meg med dette motivet (hun var 16 da):

Tror du jeg får den i body i str 86 til snuppa begynner i barnehagen?

Utrolig kul t-skjorte.

Jeg takker og bukker, og bytter om jeg får det til. Hvis ikke går det til Ukraina ubrukt. De blir sikkert glade der for helt nye plagg.

Takker pent, det synes jeg er vanlig eller god folkeskikk. Alle kan jo ikke vite hva hverken barna vår eller vi liker.

Claire skrev:

Sånn ellers er jeg helt enig med deg i at Hello Kitty-skiten har tatt fullstendig av, altså. :lei det katteansiktet:
Min eldste datter fikk t-skjorte av meg med dette motivet (hun var 16 da):

Jeg vet ikke om jeg enda ler av feilsendte sms tråden, men ihvertfall lo jeg godt når jeg så denne.

Vi takker for alt. Har folk brukt tid og energi på å finne gaver til meg og mine, så er jeg takknemlig for det. Synes det er hyggelig at folk kjøper ut fra egne tanker også, og ikke må dobbeltsjekke alt. Liker ikke at folk skal være redde for at man ikke liker ting heller. Noen ganger hører jeg at folk er redd for at gaven skal bli feil. Synes egentlig det er litt leit. Selvsagt fint om de spør om det er noe de trenger/ønsker seg, men det er jo gøy med overraskelser også. Det er jo mye spennende og morsomt man kan finne. Ellers er det fint lite jeg ikke liker egentlig, men ting som er farlig har vi bare satt vekk for perioder. Med baby/småbarn i hus i flere perioder så har mye småsaker stått på vent en del. Men Kitty, Spiderman, Batman, Ben 10, Barbie, Indiana Jones, Petshop, et.c. et.c. det liker jo ungene, og da får de det. Jeg synes det er kjempegøy å handle ting jeg vet de vil falle pladask for, og veldig viktig å respektere og støtte barnet og barnets smak/interesser i de ulike faser av livet det er i.

Ema skrev:

Takker pent, det synes jeg er vanlig eller god folkeskikk. Alle kan jo ikke vite hva hverken barna vår eller vi liker.

Veldig enige med deg i at ikke alle kan vite hva barnet våre eller vi foretrekker. Men her er det snakk om to bestemødre som ser oss temmelig ofte, en av de minst to ganger i uka. Jeg ville aldri tenkt tanken på å nevne det engang dersom det var snakk om en tilfeldig gave fra tante Olga på besøk fra Lofoten.

Altså, jeg sier ikke i fra til alle og enhver, men bestemødrene har jeg niks og nada problemer med å si i fra til.

Og jeg er litt småsjokkert over at det ikke er flere som sier i fra her inne, kjenner jeg. 😉

Takker og bukker, såklart. Si at man ikke liker gaver som blir gitt er da direkte uhøflig og kan være veldig sårende.

Vi takker og bukker. Men dersom de i en annen anledning SPØR hva han ønsker seg, kan jeg godt finne på å si han har nok av det de har gitt han tidligere eller noe.
Jeg har blant annet antydet for min mor at han ikke trenger flere fargestifter akkurat nå bare fordi at HUN mener han trenger farger som "gir en ordentlig strek" (=de vi har er ikke gode nok).

Dersom bestemødrene stadig gav ham "hårreisende" ting ville jeg sagt fra, terskelen er høyere for andre.

Lille Ru skrev:

Min mor kommer ikke hjem med hodeskalle- og spiderman-ting mer, nei.

Om det er noe man absolutt ikke kan fordra, så må man jo si i fra. Hvordan skal de ellers vite det?

Ikke svigermor eller mamman min heller.

Jeg takker jo selvfølgelig for en gave, men det er jo mulig å si fra på en grei måte at man ikke er tilhenger av en del ting som kan havne i hendene på se små.

Selv om jeg takker pent, kan det hende jeg tar meg friheten til å bytte ting. Det synes jeg i de fleste tilfeller må være greit.

Jeg må vel innrømme at jeg hadde blitt mer lei meg dersom mine barn (når den tiden kommer) heller hadde lagt til side gaver jeg kjøpte til barnebarna enn å faktisk fortelle meg at ting ikke falt helt i smak.

Det å takke utelukker vel ikke å samtidig si fra at det ikke var helt "min stil"?

Det kommer selvfølgelig også veldig an på hva slags forhold man har til giver og hvor åpen kommunikasjon man har på andre områder.

Jeg sier fra på forhånd, jeg -

Våpen er utelukket, før sa jeg klart fra at jeg ikke ville ha klær med type trykk "bitch", "call me" (strategisk plasser) osv, ikke høyhælte sko, ikke supersize godteposer midt i uka osv.

Nå er Vesla stor nok til å bestemme litt mer selv - men hun får fremdeles ikke "ungdomsklær" eller våpen enda...:) Det nærmeste jeg kommer er en bukse med "Angel" trykk over rompa, men den får gå...Jeg nekter også pappaen hennes å kjøpe henne sett med bh/truse, selv om hun ønsker seg det og forteller at "alle de andre jentene i klassen har det..." (Hun er 7 år) 🙂

Min erfaring er at folk har forståelse for dette, og besteforeldrene er de beste i så måte...:)

Vi takker og bukker for det aller meste.

Men jeg er litt skeptisk til sko bestemødrene kjøper på salg. De er ikke alltid av topp kvalitet, men er i gull/rosa/lilla/glitter slik at snuppa elsker dem og går med dem hele tiden.

MEN; vi har gitt beskjed om at det ikke skal kjøpes lekevåpen til knerten før han selv ettertrykkelig spør etter det, og selv da skal han få mase en stund. Dette har foreløpig blitt respektert.

Jeg har så pass åpen dialog med foreldre og svigerforeldre at de vet hva ungene liker og hva jeg synes er greit.

Men ting vi får av andre takker og bukker vi for.

Olifant skrev:

Veldig enige med deg i at ikke alle kan vite hva barnet våre eller vi foretrekker. Men her er det snakk om to bestemødre som ser oss temmelig ofte, en av de minst to ganger i uka. Jeg ville aldri tenkt tanken på å nevne det engang dersom det var snakk om en tilfeldig gave fra tante Olga på besøk fra Lofoten.

Ja, det blir kanskje annerledes. Men det er kanskje noe med meg , at jeg ikke får til å si noe fordi jeg synes det er uhøflig.
Å bytte gaver som man får fordi man ikke liker det, synes jeg er like greit som å bytte klær som man har fått i en annen str.

Jeg må enten kun kjenne folk som er ekstremt flinke til å kjøpe gaver eller ha ekstremt høy terskel for hvilken ting som faller i kategorien "ikke liker", for jeg kan virkelig ikke huske å ha fått ting som har vært vanskelig å takke for.

Vi har aldri heller fått gaver som har havnet i voldsom avsmak-baggen. Ikke som jeg kan huske i allefall. Vi arvet en forferdelig sparkebukse-smoking, komplett med sølvvest og tversover, men den lo vi bare høyt og støyende av og ga videre til neste arveoffer.