Oppfordre jenter til å velge realfag?

Hva mener dere er lav lønn da? :nysgjerrig:

Du finner ganske lett ingeniører som tjener 300 k eller enda lavere. Det er lite for en så godt utdannet stilling. (Dette er som regel nyutdannede som jobber i det offentlige.)

Ellers synes jeg under 230 k er en lav lønn for en full stilling. Sånn ut fra ren synsing.

Det der ble skrekkelig bombastisk for tall jeg ikke sjekket skikkelig. Jeg burde si at jeg antar at du finner ingeniører på snaue 300 k ganske lett.

smilefjes skrev:

Ja, jeg sjekket begge nå i dag.
De jobber i det private begge to. Forskjellen kan dog ikke være så dramatisk - det er jo en del å gå på før vi snakker om lavtlønn på disse?

Det er i hvert fall mer enn både mannen min og jeg tjener, og vi er jo begge i et meget berømt høytlønnet yrke

Harriet Vane skrev:

Hvis min datter er interessert i å jobbe i helse & omsorg, så ville jeg på det sterkeste oppfordret henne til å bli lege, ikke sykepleier.
.

Nå er det jo ikke sånn at det er alle gitt å bare bestemme seg for å bli lege. Uansett hvor mye man jobbet beinhardt for å nå målet så tror jeg at veldig mange ikke ville greie å komme inn, og når man først kommer inn så er det vel også et ganske krevende studie.

Sykepleierstudiet krever kun studiekompetanse så vidt jeg vet.

Er forsåvidt enig i rådet ditt, men da bør det vel tas i betraktning om man antar at avkommet er av de som kan greie å bli lege om de bestemmer seg for det.

mkj skrev:

Nå er det jo ikke sånn at det er alle gitt å bare bestemme seg for å bli lege. Uansett hvor mye man jobbet beinhardt for å nå målet så tror jeg at veldig mange ikke ville greie å komme inn, og når man først kommer inn så er det vel også et ganske krevende studie.

Sykepleierstudiet krever kun studiekompetanse så vidt jeg vet.

Er forsåvidt enig i rådet ditt, men da bør det vel tas i betraktning om man antar at avkommet er av de som kan greie å bli lege om de bestemmer seg for det.

Akkurat det der er veldig greit. Hvis du kommer inn på medisin, så er du skoleflink nok til å klare å gjennomføre. (Det er dem som ikke klarer det, men da er det ikke fordi de ikke var skoleflinke nok da de startet.)

Det verste jeg visste, var at mamma og de forventet at jeg skulle ta høyere utdannelse og bli noe. Jeg ble trassen, rett og slett. Så da sluttet jeg på allmenn etter 2.klasse og hoppet over på yrkesfaglig og fikk meg et fagbrev i stedet. Jeg kommer til å være varsom med å utøve den typen press på ungene mine, fordi jeg syntes det var så grusomt selv.

Bille skrev:

Når ble sykepleier et lavstatusyrke? I mitt hode er det virkelig ikke det. Og nå snakker jeg ikke bare om lønn, for den kunne sikkert vært bedre. Men å bevisst få en datter fra å bli sykepleier, selv om det er hennes ønske, er virkelig veldig fjernt for meg.

Jeg kommer til å se an ønsker og "anlegg". Det er vanskelig å svare på dette nå.

Enig med Bille her.
Jeg jobber som sykepleier, å synes ikke lønna er så lav lengre.
Jeg tjener vel rundt 350.000kr i året + tillegg, så det nærmer seg 400.000, å det er vel ikke lavt? 😕
Mine barn skal få bli akkurat det de ønsker, bare de trives i yrket sitt og er lykkelige. :enkel:

En annen ting er at jeg hørte en diskusjon på radioen for noen måneder siden, der en forsker mente det ville bli alt for mange med høy utdannelse, og alt for få med fagbrev. Finner ikke noe om dette når jeg søker, kanskje andre hørte det samme?

Esme skrev:

Jeg har inttrykk av at mange unge jenter velger ubevisst vekk realfagsjobber som mulige jobber i fremtiden egentlig uten grunn. Derfor tror jeg det er viktig at man minner dem på at det er en mulighet å velge disse yrkene også. Det er mange av disse yrkene som er fleksible, godt lønnet og svært interessante så jeg synes det er skikkelig synd at så mange flinke jenter velger det bort uten å ordentlig vurdere dem.

Helt enig. Poenget er ikke å prøve å få jentene til å velge realfag hvis de ikke vil, men få dem til å se at det kan være muligheter.

Jeg husker veldig godt da jeg selv var student/nyutdannet og traff mange andre i samme situasjon. Når jeg sa at jeg holdt på med IT, så var veldig ofte reaksjonen "åååå det høres vanskelig ut, jeg vil helst jobbe med mennesker jeg". Den holdningen der tipper jeg de har hadd siden de var 14, lenge før de egentlig visste hva de hadde evner og anlegg for.

Ikke noe galt i å ville jobbe med mennesker altså, men kanskje har de litt snevert syn hva slags yrker som involverer mennesker? Jeg jobber kanskje ikke med mennesker, men jeg jobber for mennesker. Hvis jeg ikke kommuniserer og forstår menneskene jeg skal jobbe for, så gjør jeg en dårlig jobb. Jeg tenker at mennesker er en veldig, veldig viktig del i jobben min, selv om jeg jobber med IT. Kanskje man burde åpne jentenes øyne for hva de enkelte yrkene egentlig innebærer?

smilefjes skrev:

Du finner ganske lett ingeniører som tjener 300 k eller enda lavere. Det er lite for en så godt utdannet stilling. (Dette er som regel nyutdannede som jobber i det offentlige.)

Ellers synes jeg under 230 k er en lav lønn for en full stilling. Sånn ut fra ren synsing.

Det er jo ikke så overraskende at det finnes sykepleiere som tjener veldig godt og ingeniører som tjener heller dårlig. Sykepleiere som gruppe tjener vel likevel dårligere enn ingeniører som gruppe.

Jeg har googlet litt kjapt etter tall på hvor mye, uten å kunne komme med noen bastante konklusjoner, men saken i Harstad hvor avdelingssykepleiere krevde samme lønn som avdelingsingeniører er vel et godt eksempel. (Det er vel forøvrig kommunalt ansatte ingeniører som tjener dårligst blant ingeniørene også.)

Anuk skrev:

Helt enig. Poenget er ikke å prøve å få jentene til å velge realfag hvis de ikke vil, men få dem til å se at det kan være muligheter.

Jeg husker veldig godt da jeg selv var student/nyutdannet og traff mange andre i samme situasjon. Når jeg sa at jeg holdt på med IT, så var veldig ofte reaksjonen "åååå det høres vanskelig ut, jeg vil helst jobbe med mennesker jeg". Den holdningen der tipper jeg de har hadd siden de var 14, lenge før de egentlig visste hva de hadde evner og anlegg for.

Ikke noe galt i å ville jobbe med mennesker altså, men kanskje har de litt snevert syn hva slags yrker som involverer mennesker? Jeg jobber kanskje ikke med mennesker, men jeg jobber for mennesker. Hvis jeg ikke kommuniserer og forstår menneskene jeg skal jobbe for, så gjør jeg en dårlig jobb. Jeg tenker at mennesker er en veldig, veldig viktig del i jobben min, selv om jeg jobber med IT. Kanskje man burde åpne jentenes øyne for hva de enkelte yrkene egentlig innebærer?

Typisk misforståelse det der. I IT-jobber blir det jo bare mer og mer viktig å forholde seg til mennesker. Da jeg begynte i IT kunne vi grave oss ned på kontoret og programmere maskinspråk, nå må man snakke med kundene. (Det var derfor jeg sluttet. Jeg vil ikke jobbe med mennesker.)

allium skrev:

Typisk misforståelse det der. I IT-jobber blir det jo bare mer og mer viktig å forholde seg til mennesker. Da jeg begynte i IT kunne vi grave oss ned på kontoret og programmere maskinspråk, nå må man snakke med kundene. (Det var derfor jeg sluttet. Jeg vil ikke jobbe med mennesker.)

Tipper det gjelder ganske mange realfags-yrker. Vet ikke hvor lett det er å finne et yrke der man kan grave seg ned i en krok og ikke ha noe særlig med andre å gjøre? (selv om det har sine fordeler det altså 😉 )

Mine barn skal få bestemme selv, men jeg håper at de utvikler sitt potensiale. Med 2 siv.ing som foreldre så kan det bli litt påvirkning hjemmefra til å velge realfag om de har anlegg for slikt.

Siden det finnes så mange retninger innen for ingeniørfaget så kan man egentlig få alle mulige jobber med denne type utdanningen. Jeg har flere i avdelingen min som ikke liker å jobbe med mennesker men er enere teknisk. Det er det rom for i min bransje.

Darth skrev:

ikke bli matematikere fordi det er strategisk lurt.

Jeg tror ikke det er så veldig lurt å bli matematiker for noen som ikke har veldig, veldig lyst til å bli matematiker altså. Strategisk lurt vil jeg vel langtfra kalle det. (:matematiker 🙂 Men det kan være strategisk lurt å ikke velge bort realfag (for tidlig).

Esme skrev:

Det som jeg derimot mener man bør gjøre er å peke ut hvilke momenter som de bør tenke på, som fleksibilitet, lønnsnivå, sikkerhet, hvor lett det er å få jobb, hvor lett det er å være oppdatert etc.

Det der er så snedig, og jeg var godt voksen før jeg skjønte at det fantes folk som valgte jobb sånn Faktisk var det i en diskusjon her inne for noen år siden at jeg ble "utsatt" for den tankegangen for første gang.
Jeg skulle bli jagerflyger, konsertpianistinne eller matematiker fra tidlig alder jeg. Fordi jeg hadde _lyst_ Vel, jeg kom ikke videre til flyverskolen pga synet, pianolæreren min sa til meg at jeg hadde ikke motivasjonen for å øve nok til å bli noen god pianistinne (faktisk sa han at jeg var litt for kjapp til å flyte på evnen), så da ble jeg matematiker. (ok, anvendt matematikk/kybernetikk på universitet. Men det er hårfint det samme).
Bruke til noe? Hæ? Er det noe man må tenke på da? Velger man ikke studiefelt og jobb fordi det er gøy og morsomt og interessant og spennende og ??

Malama skrev:

I mitt hode er dMen hva BLIR ungene mine om jeg får dem inspirert til å dra til Trondheim da? (ja, man kan studere realfag andre steder, men dere skjønner hva jeg mener.) jeg tar gjerne realfagsunger jeg altså, gode, stabile, fleksible, lønnsomme jobber sier dere at at det blir. Finfint, men i farta kommer jeg bare på medisinfaglige jobber, eller lærere. Jeg er 100% overbevist om at det finnes mye mer, og mye spennende, men ikke søren om ammetåkehodet mitt kommer på det.

ed kan jobbe som som forskere, prosjektledere, dubedittmakere, tenkegeekere, utadvendte gründertyper, make-it-happen-mennesker, saksbehandlere og bestemme-over-penga-folk etc. innenfor oljebransjen, elbransjen, gassbransjen, havdrift, fiskerinæringen, shipping, nanoteknologi, optiske greier (du så mye spennende de driver med hos SINTEF) osv, osv, osv.

Teofelia skrev:

Jeg tror omtrent alle jeg kjenner som har gått fra det private til det statlige, har gått opp i lønn. :btdt:

omtrent alle som bytter jobb ender vel ofte med å gå opp i lønn? Kanskje?

Mindy Macready skrev:

Å bli ingeniør er ikke veien til lykke for absolut alle.

Vask munnen din med såpe!!

smilefjes skrev:

Jeg vil ikke si til mine unger at "dere burde gå NTNU eller medisin". Det jeg vil si er at de burde passe på å ikke velge vekk matte og fysikk mens de er unge - for da holder de åpne dørene til yrkene hvor man må ha realfag videre. Så er de vesentlig friere til å velge mellom mange flere yrker når de blir eldre og begynner å finne ut av hva de egentlig vil. Det er dumt å lukke døra til en så stor mengde yrker når man er 15 år.

Veldig, veldig enig.

Jeg kommer til å oppmuntre guttene mine til å få en utdannelse. Om det er en høyere utdanning eller en fagutdanning skal de få bestemme selv.

Det kunne ikke falle meg inn å presse de inn i en utdanning de ikke kommer til å trives i.

polarjenta skrev:

Jeg kommer til å oppmuntre guttene mine til å få en utdannelse. Om det er en høyere utdanning eller en fagutdanning skal de få bestemme selv.

Det kunne ikke falle meg inn å presse de inn i en utdanning de ikke kommer til å trives i.

Veldig enig!

Jeg vil nok oppfordre til det, dersom det å gjøre det klart at det er et alternativ som seriøst må vurderes er å oppfordre.

Jeg lurer på om det gjøres litt feil med tanke på jenter og realfag, det fremstilles ofte som det motsatte av estetikk og interresse for klær etc. Jeg lurer på om ikke sånne sideer som elinm beskrev som er kvalmende rosa, men med bra innhold egentlig er en bra ting. For det hadde vært fint om det ikke ble oppfattet som motsetninger, å være jentete og opptatt av realfag/være opptatt av å ville holde videre muligheter åpne.

Mine unger skal helt klart få studere hva de vil. Da jeg kom med mine studiemuligheter sommeren etter videregående og spurte pappa hva jeg burde velge, fikk jeg til svar at akkurat dette valget måtte jeg ta selv. Det er jeg egentlig glad for i ettertid. Da valget var tatt, fikk jeg støtte på at det var et godt valg. Når de har kommet så langt kommer heller ikke jeg til å lede dem noen vei tror jeg. Men tidligere kommer jeg til å oppmuntre dem til å ikke fjerne for mange muligheter for seg selv for tidlig. Dett kan både innebære tradisjonell studiespesialisering med realfag, og det kan innebære yrkesfag hvis man har med en teoretisk svakere eller skolelei ungdom å gjøre. Det er ingenting som lukker så mange dører som å bli presset gjennom studiespesialiserende linje med elendig resultat.

Jeg har to jenter. Den ene er voksen og begynner på sykepleien i høst. Hun har veldig gode karakterer, begynte å studere biologi i fjor høst, men trivdes ikke med det, og klarte ikke helt å se for seg hva hun skulle bli, og derfor sluttet hun. Nå gleder hun seg til å begynne på sykepleierutdanningen, og jeg regner med at hun vil ha mye glede av naturfagene hun har tatt. Den andre er også skoleflink, men hun går i tredje klasse, og drømmen akkurat nå er å bli veterinær, men det er jo enda mange år til hun må velge. Hun vet at hun trenger toppkarakterer for å komme inn på veterinærutddaninngen, og hun er flink til å gjøre lekser.
Selv var jeg også skoleflink, hadde kjemi, matte og biologi som fordypning på viederegående, begynte på ingeniørutdanning, og sluttet på ingeniørutdanning fordi jeg ikke syntes det var gøy, begynte på sykepleierutdanningen og fullførte. Man blir ikke akkurat rik som sykepleier, og det er ofte et heftig arbeidspress. Men man har enormt mange muligheter; man kan bo og jobbe nesten hvorsomhelst, og det er bøtter og spann med videreutdanningsmuligheter. Selv tok jeg en master etter mange år som leder, og nå er jeg stipendiat.
Jeg synes det er fint at man oppmuntrer jenter til å velge det de har evne til, og ikke bare noe jenter tradisjonelt har gjort før. Og jeg synes det er viktig å oppmuntre barn, både gutter og jenter, til å velge noe de har evne til som også kan gi dem en stødig inntekt etterhvert.

Jeg tror like greit vi kan si det høyt: Ingeniørutdanningen er ikke spesielt gøy. Men yrket? Åh! det ersåkult!!! Det er bare så ufattelig kult! Du kan gjøre alt det m^2 sa og enda mye mer. Det er en ekstrem og himmelvid forskjell på utdanningen og yrket i ingeniørlivet vil jeg si.