Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

Hasselnøtt: Jeg tenker på mannen min når jeg leser hva du skriver, han er rett og slett ikke så veldig interessert i mat. (Han har også nesen/bihulene full av gurba som skal opereres vekk, så jeg er veldig spent på om det kommer til å skje noe med smaksansen hans etterpå.). Tror rett og slett ikke alle er like sensitive på alle områder.

Nessie skrev:

Men betyr det at den maten dere spiser til middag (dere som aldri spiser noe halvgodt) alltid er -god?

Jeg synes alltid jeg får god mat (når jeg får bestemme vel og merke!) Jeg er feks veldig glad i avocado, kokt egg, nybakt brød, rugsprø, te, fiskeboller i hvitsaus, cowboymat. Så maten trenger ikke å være avansert for å være god. Når mannen og ungene får bestemme blir det derimot mye jeg ikke liker: pannekaker, grøt, tomatsuppe (fra pose), ting jeg generelt sett synes smaker veldig lite.

fordi mat er en viktig del av hverdagen og familielivet.. hvertfall mitt.. for oss er måltidene et pusterom hvor vi alle samles og prater og koser oss.. mat er jo å overleve og dermed ønsker jeg at ungene mine skal ha et godt forhold til det. har selv hatt og har et anstrengt forhold til mat, derfor er det noe jeg ikke vil videreføre.

Divine skrev:

Jeg er en sånn person som kan bli barnslig lei meg dersom jeg forventer middag, f.eks,. men så vil de andre bare "ta en brødskive sånn i hånda".

Her er jeg også.

Jeg er veldig glad i god mat, kaker og alt som er godt. Det er stas å være voksen og være i stand til å bestemme middagene selv. Men jeg ser også at det ikke blir gourmet til hverdags. Til vanlig er det mannen som er kokk, både til hverdags og fest - så vi spiser absolutt mye god mat hjemme hos oss. Innimellom får jeg likevel et lite behov for å bare spise noe. Vi prøver også å lære barna våre å like mat som ikke er "det beste de vet". Vi kan ikke velge bare det beste, vi må utvide repertoaret og lære oss å like flere typer mat.

Jeg synes det er viktig at vi har det trivelig rundt matbordet, også til hverdags. Men med trøtte barn og slitne foreldre hender det rett som det er at vi ikke lever opp til forventningene, uten at vi gir opp prosjektet av den grunn.

glitterchick skrev:

Jeg ser ikke noe poeng i å spise mat som ikke er god, som bare skal funke. Da lar jeg heller være å spise. Livet er for kort til å kaste bort på dårlige matoplevelser. Jeg er riktignok ikke slik at jeg trenger levende lys, pene servietter og gourmet til hvert eneste måltid, men jeg gidder ikke spise vond mat.

Der er jeg også. Jeg setter enormt pris på et godt måltid i godt selskap, og jeg setter pris på et godt måltid helt alene også. Men sistnevnte bringer ikke fram matkreativiteten i like stor grad som om når jeg lager mat til flere enn bare meg.

Jeg er litt sånn at jeg synes at god mat og drikke er ca 30 % av gleden ved å leve.

Jeg er nok mer på ditt nivå, Hasselnøtt. Jeg synes mat kan være god, mindre god eller vond, men jeg klarer ikke oppdrive de voldsomme følelsene rundt det. Et besøk på et gourmetrestaurant ville være fullstendig bortkasta for min del, det er jo bare mat, liksom. (Det hjelper jo ikke at jeg ikke drikker vin, som jeg skjønner er en del av greia på fancy steder.) Jeg er opptatt av at maten skal være noenlunde sunn og at alle skal få bestemme iblant, men der stopper det egentlig. Jeg kan bli like glad av ei brødskive som av et restaurantmåltid.

Tjorven skrev:

Hasselnøtt: du og jeg er visst veldig forskjellige når det kommer til å mat. Jeg kan bli helt euforisk over god mat. Og hvis man inkluderer en restaurantopplevelse med god service og utsøkt vin til, så er jeg hensatt til himmelen.

Jeg går gjerne ut og spiser, mest for å ha et sted å treffe venner, litt for å slippe å lage noe selv. Jeg er nok truende til å velge noe i kategorien "godt nok", og velger gjerne bort den dyreste maten for å heller bruke pengene på mer vin, for å si det sånn. (For der er jeg nemlig kresen. 😮 ) I løpet av de siste årene har jeg flere ganger bestilt fisk på restauranter, det er jo sånt man gjør når man er litt avansert (har jeg hørt), for hver gang å stille tenke pokker at jeg kastet bort pengene på dette. )

Elinblu skrev:

Enig! Jeg kjente at jeg protesterte innvendig da noen foreslo at vi på en jobbtur "bare kunne ta noe raskt innimellom" i stedet for å spise en skikkelig middag etter at dagens program var ferdig. For meg er noe av det beste med studieturer i jobbsammenheng å spise og drikke godt sammen med kollegaene.

Akkurat det kunne jeg også følt, men da på grunn av settingen, vinen og den sosiale opplevelsen.

God mat

Jeg synes det er kjemperart når ikke andre deler min glede og entusiasme over god mat, og ikke skjønner at det er sjelefred å bruke timer på å forberede et godt måltid 😉

I min verden er mat glede, lykke og hobby. Tidligere var det også mitt yrke, så jeg tror at mye av alt arbeidet jeg legger ned i matlaging er et utslag av at jeg savner yrket.

Hos oss handler ikke mat om belønning, men en kombinasjon av at
1. Man må få i seg næring for å leve
2. Man bør lage mat av rene og gode råvarer for et best mulig og sunt kosthold, og ha et bevisst forhold, og en kunnskap om det man fører i seg.
3. Måltidssituasjonen har alltid vært en kosestund hos oss, der vi oppdaterer hverandre på hverdagen, snakker sammen og har det hyggelig.
(Nå som ungene er store kan jeg og mannen fint tilbringe 3-4 timer rundt
matbordet med stearinlys, vin, musikk og en god samtale)
4. Jeg virkelig liker å lage mat, teste ut nye oppskrifter, nye kombinasjoner osv.
5. På grunn av allergi og annen sykdom i familien er kostholdet ekstremt viktig hos oss, og muligehetene for å spise ute/borte er små.

Nevnte jeg at jeg er glad i å lage mat, eller:p

Hasselnøtt skrev:

Jeg går gjerne ut og spiser, mest for å ha et sted å treffe venner, litt for å slippe å lage noe selv. Jeg er nok truende til å velge noe i kategorien "godt nok", og velger gjerne bort den dyreste maten for å heller bruke pengene på mer vin, for å si det sånn. (For der er jeg nemlig kresen. 😮 ) I løpet av de siste årene har jeg flere ganger bestilt fisk på restauranter, det er jo sånt man gjør når man er litt avansert (har jeg hørt), for hver gang å stille tenke pokker at jeg kastet bort pengene på dette.

Jeg konkluderer gjerne igjen: på dette området er vi jammen forskjellige.

Mannen og jeg driver å vurderer et besøk på restaurant Oscarsgate betalt av egen lommebok. Vi synes en restaurantmiddag for 2 kan være verdt 5000 kroner, og vi synes slett ikke det er å kaste bort penger.

Men så har vi igjen ting vi slett ikke gidder å bruke penger på; interiør for eksempel.

Jeg er ikke superglad i fisk. Jeg synes det er helt ok, men ikke fantastisk mat som jeg virkelig GLEDER meg til å spise. Likevel spiser vi det ca 2 ganger i uka, fordi jeg synes det er en bra ting å få i seg. Og sånn synes jeg det er med ganske mye "hverdagsmat" for min del.

Jeg blir om jeg skal ut og spise tapas, eller om jeg og mannen lager oss noe skikkelig godt en lørdagskveld. Men det er sjelden jeg er særdeles over middagsmat i ukedagene.

Tjorven skrev:

Mannen og jeg driver å vurderer et besøk på restaurant Oscarsgate betalt av egen lommebok. Vi synes en restaurantmiddag for 2 kan være verdt 5000 kroner, og vi synes slett ikke det er å kaste bort penger.

Men så har vi igjen ting vi slett ikke gidder å bruke penger på; interiør for eksempel.

... og ja vi er forskjellige. Jeg kjøper heller noe fint til hjemmet/meg selv, enn å bruke 5000 kr på mat ute. Selv om det er en fin opplevelse altså, og det skjønner jeg. Så er det mye annet jeg heller vil bruke pengene mine på.

DM skrev:

Jeg er et sansemenneske. Jeg elsker å kjenne nye smaker eksplodere i munnen min, og sende masse nye beskjeder til hjernen, og kroppen, og kjenne gleden strømme gjennom meg over å kjenne smaken av god mat. Når maten er god, så grunnkoser jeg meg. Jeg kan føle meg skikkelig gjennomlykkelig av å kjenne smaken på ny mat som jeg aldri har spist før, eller over at måltidet jeg laget i dag smakte enda bedre enn sist gang jeg laget det!

Men det er jammen sjelden jeg føler dette ved middagsbordet hjemme en tirsdag. 😮

Nessie skrev:

Men det er jammen sjelden jeg føler dette ved middagsbordet hjemme en tirsdag. 😮

Da skulle du spist hos oss på tirsdag som var. Vi hadde pasta med kremet kyllingsaus (som inneholdt store mengder soltørket tomat pg parmesan). Ungene slikket kjelen til slutt. Og dette er en ganske vanlig tirsdagsmiddag hos oss.

Vi er nok ikke der at vi syns vi kal bruke 5000 på en middag, men jeg vil at hverdagsmaten skal være god. Man skal ikke bli sulteforet på god mat.

Tjorven skrev:

Da skulle du spist hos oss på tirsdag som var. Vi hadde pasta med kremet kyllingsaus (som inneholdt store mengder soltørket tomat pg parmesan). Ungene slikket kjelen til slutt. Og dette er en ganske vanlig tirsdagsmiddag hos oss.

Jeg er ikke like sikker på at mine barn ville gjort det samme, de er ikke så alt for entusiastiske ift middagsmat.
Men altså, jeg tror nok at jeg ville tenkt at feks den retten er god. Men kanskje er mat sjelden mer enn det for meg.

glitterchick skrev:

Vi er nok ikke der at vi syns vi kal bruke 5000 på en middag, men jeg vil at hverdagsmaten skal være god. Man skal ikke bli sulteforet på god mat.

Vi bruker heller ikke 5000 på en middag særlig ofte, men det kommer til å skje snart fordi vi har noe som virkelig må feires.

Og hverdagsmaten vår er også god.

Tjorven skrev:

Vi bruker heller ikke 5000 på en middag særlig ofte, men det kommer til å skje snart fordi vi har noe som virkelig må feires.

Når vi virkelig feirer noe, så ender vi opp på 1500. Det var absolutt ikke ment som kritikk, det var bare en kommentar.

Tjorven skrev:

Og hverdagsmaten vår er også god.

Ja, det var ikke ment som noen motsetning.

glitterchick skrev:

Når vi virkelig feirer noe, så ender vi opp på 1500.

Vi også, og selv da kjenner jeg et stikk av dårlig samvittighet fordi vi kunne brukt det på noe mer fornuftig..

5000?