Ekle og grusomme filmer, som allikevel gjør inntrykk

Bauche skrev:

Jeg ser ikke splatter eller horrorfilmer, men den ekleste filmen jeg har sett - ut fra min reaksjon på den, er definitivt "Requiem for a dream" - Jeg satt i store deler av filmen og vurderte enten å 1: Reise meg opp og rope "stopp filmen" eller 2: bare gå.

Jeg så uansett hele greia da.

Didjeridust skrev:

"Dancer in the Dark" - Lars von Trier, med Björk

Ein av dei beste filmane eg har sett, men ufatteleg ubehageleg.
Sjelsvrengande.
Ein film eg ALDRI vil sjå att - nokon gong - nektar!
Fin musikk. Kjøpte plata med filmmusikken, men har høyrt halve plata ein gong - orka ikkje meir - ubehaget frå filmen vart for påtrengande.

De to, og særlig den første, har også gjort sterkt inntrykk på meg også. Grøssere holdre jeg meg unna.

Jeg husker Boys don't cry gjorde sterkt inntrykk på meg da den gikk på kino. Trist historie og generelt guffen stemning gjennom hele filmen.

Den blå lagune - fryktelige, horrible greier. Helt der nede med Dirty Dancing.

Requiem for a Dream er vel den som har sittet lengst i.

Mauser skrev:

Den blå lagune - fryktelige, horrible greier. Helt der nede med Dirty Dancing.

Har du sett Coctail. Den kan skremme vannet av de fleste.

Jeg ser fint lite skrekkfilmer. Hvis jeg skal gjøre det, må det vært noe skikkelig urealistiske greier med overnaturlige elementer siden filmer med menneskelige sadister, tortur og overgrep blir for virkelighetsnært for meg. I det virkelige liv blir mennesker torturert og mishandlet for andre menneskers fornøyelses skyld, og slikt fikser jeg ikke. Jeg så Funny Games og det holdt for meg.

Men ellers: Tja... Mikael Hanekes Funny Games (originalen, jeg har ikke sett den han lagde med med bl.a Naomi Watts) og Caché gjorde inntrykk. Den første er grusom og den andre er ubehagelig, men begge er likevel veldig gode filmer.

Flere har nevnt Requiem for a Dream og Pans Labrinth og jeg slutter meg til disse.

I tillegg gjorde Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker et voldsomt inntrykk da jeg så den for første gang.

Ellers har jeg Irreversible stående i hyllen. Den har stått der lenge, og jeg tror den blir stående en stund til.

21 grams var også sterk.

http://www.youtube.com/watch?v=Ic76WmP7auQ

Jeg glemte denne i sted: Bad Boy Bubby.

Ja, urk, jeg og en venninne gikk på Funny games da denne kom ut i sin tid. Vi visste ingenting på forhånd, og det var en ganske så grusom opplevelse.

Men jeg husker også filmen som veldig bra. Det var imidlertid ikke snakk om å se den nye versjonen.

Filmer med Hugh Grant i hovedrollen blir for mye for meg.

Hugh Grant er jo sjef! Jeg likte ham ikke før, men etter at jeg så Love Actually fikk jeg et helt nytt syn på fyren.

Running Scared,
Den var grusom.
Faktisk så ille at jeg måtte pakke julegaver mens jeg så den, for å slippe å se på hele tiden.
Den var intens og ekkel altså!

Libra skrev:

Skrekkfilmer gjør sjelden inntrykk på meg, utover den tiden jeg sitter å ser på filmen. Filmer basert på virkeligheten gjør utrolig mye mer med meg. Hotel Rwanda er vel den filmen som har gått mest inn på meg. Jeg må innrømme at jeg hadde mareritt i flere uker etter at jeg så filmen. Ramla over den en sen nattetime og ble sittende og se på, uten at jeg egentlig viste hvilken film jeg satt å så, før det var for sent.

Denne filmen gjorde også sterkt inntrykk på meg.

Brenda skrev:

Jeg tror heller ikke at det som skjedde i Hostel kunne ha fortsatt lenge før det ble oppdaget. Men jeg fikk en ekkel følelse da jeg så filmen, tenk om slikt skjer i virkeligheten. Så grusomt.

Men det er mye sykt som skjer i verden. Det er helt sikkert. Og enkelte mennesker gjør jo hva som helst for å tjene seg rik.

Jeg har sett litt av Hostel 2, det var før jeg visste hva filmen dreide seg om. Da han ene guttungen brått og brutalt ble skutt ble jeg bare kvalm og dårlig og slo av hele tven.

Den siste Rambo filmen likte jeg også dårlig. Den ble for virkelig syns jeg.

Mex skrev:

Da han ene guttungen brått og brutalt ble skutt ble jeg bare kvalm og dårlig og slo av hele tven.

Er det herfra guttungen-tråden stammer, mon tro? 😛

Jeg fatter ikke hvorfor det i det hele tatt lages torturfilmer, og hvordan noen kan ønske å se det. Jeg skjønner at filmsmak er forskjellig, men hvis målet er bare å se lidelse...? Eller er det en story i bunnen, som er verdt å få med seg?

Lilja4ever og Hotel Rwanda er fryktelige, sterke filmer, som jeg aldri vil se igjen, men de er likevel historier med rot i virkeligheten. Bl.a en historie man kan lære av (Hotel R.), en virkelighet som skildres som vi bør gjøre noe for å hindre (Lilja)... altså er de "verdt" å se, på en måte. Men tradisjonelle skrekk-/torturfilmer skjønner jeg egentlig ikke hvorfor finnes/lages/ses...

Ikke splatter av noe slag, men ...fæle og sterke nok!

Lilja 4 ever
Kids

Iset skrev:

Antichrist, av Von Trier, er en av de mest grusomme jeg har sett. Sinnssyk film. Jeg kan aldri se den igjen, bare åpningsscenen satte meg ut for en uke, omtrent. 🙁

von Trier kan kunsten å rota rundt med sjelslivet til folk.

Jeg tyvså "The Shining" (Ondskapens hotell) som 12-åring. Jeg var hos ei venninne og vi så på moras film uten lov. Den filmen har helt siden den tid skremt meg og samtidig gjort inntrykk.

En annen ekkel film som har gjort inntrykk på meg er "Needful things" (Noe for enhver). Psykologien i den er utrolig interessant.

Av dramafilmer som har gjort varig inntrykk er "Trainspotting" og "Lilja 4ever".

Didjeridust skrev:

von Trier kan kunsten å rota rundt med sjelslivet til folk.

Jepp. Han og David Lynch.

Wild at Heart er uten tvil den filmen som har skrudd hodet mitt mest; jeg kom ikke til meg selv igjen på mange dager.

Ellers fikk jeg fullstendig sjokk da jeg så The Accused på kino som 19-åring. Den kommer ikke akkurat i skrekkfilmkategorien, men jeg hadde i alle fall mareritt lenge etterpå.

Baby Blues. Nybakt mamma med fødselspsykose ender opp med å ta livet av over halve ungeflokken.