Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

Teofelia skrev:

Og her har vi det igjen: hvis man mener seg utsatt for forskjellsbehandling, trakassering eller annet grums på grunnlag av kjønn, så er det fordi man selv ikke er flink nok til å unngå det, ikke har den rette holdningen eller ikke er flink nok til å la ting "prelle av".

Selvsagt er det best å møte folk med åpenhet, humor og selvironi, men man kommer bare så langt med slike midler. Er det mye nok over en lengre periode, så går man lei av å alltid parere kommentarer eller holdninger med et flir og et trekk på skuldra. Før eller senere blir man som oftest sur og lei av å stadig sloss i motvind.

Også synes jeg det er en utrolig bakvent holdning, at dersom jeg møter forskjellsbehandling, nedlatenhet eller trakassering så er det min jobb å unngå problemet ved å fleipe det bort eller vise et "åpent sinn". Det synes jeg er samme type argumentasjon som når et voltektsoffer får høre at hun kan skylde seg selv siden hun gikk utfordrene kledd eller ble med fyren hjem frivillig.

(Nei, jeg sammenligner ikke voldtekt og trakassering på arbeidsplassen i andre henseende, og jeg sidestiller dem ikke i alvorlighet. :åpplyser for dummies: )

Du skriver på en veldig god og tydelig måte det jeg tenkte litt rotete oppe i hodet mitt...!

ikke nevneverdig, heldigvis.

bina skrev:

Jeg tror at terskelen for å kalle ting trakassering varierer. Jeg ville aldri blitt fornærmet over at noen "ventet en mann", eller trodde at jeg var sekretæren. Dette er ting som har hendt meg, men jeg oppfatter det som misforståelser og ikke som trakassering. Dessuten bryr jeg meg fint lite om hva andre måtte tenke eller tro om meg. Om de tror at jeg ikke er i stand til ditt eller datt - så dem om det. Jeg oppfatter heller ikke det som trakassering eller hersking.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hovedinnlegget. I en mannsdominert bransje og med en personlighet som det meste preller av på. Min erfaring er at uansett hvilket miljø man søker innpass i så er det viktig å møte folk med åpenhet, en god porsjon humor og ikke minst selvironi.

Jeg mener at jeg møter folk med åpenhet, har både humor og selvironi og blir ikke lett fornærmet, men jeg ser ikke humoren i at noen behandler meg nedlatende fordi jeg er kvinne. Tvert i mot mener jeg det er grunn til å reagere på en klar og tydelig måte når slikt skjer, slik at mine døtre slipper å måtte oppleve slik i skole- eller jobbsammenheng. Og verden går heldigvis framover på dette feltet.

Teofelia skrev:

Og her har vi det igjen: hvis man mener seg utsatt for forskjellsbehandling, trakassering eller annet grums på grunnlag av kjønn, så er det fordi man selv ikke er flink nok til å unngå det, ikke har den rette holdningen eller ikke er flink nok til å la ting "prelle av".

Selvsagt er det best å møte folk med åpenhet, humor og selvironi, men man kommer bare så langt med slike midler. Er det mye nok over en lengre periode, så går man lei av å alltid parere kommentarer eller holdninger med et flir og et trekk på skuldra. Før eller senere blir man som oftest sur og lei av å stadig sloss i motvind.

Også synes jeg det er en utrolig bakvent holdning, at dersom jeg møter forskjellsbehandling, nedlatenhet eller trakassering så er det min jobb å unngå problemet ved å fleipe det bort eller vise et "åpent sinn". Det synes jeg er samme type argumentasjon som når et voltektsoffer får høre at hun kan skylde seg selv siden hun gikk utfordrene kledd eller ble med fyren hjem frivillig.

(Nei, jeg sammenligner ikke voldtekt og trakassering på arbeidsplassen i andre henseende, og jeg sidestiller dem ikke i alvorlighet. :åpplyser for dummies: )

Var nå ikke helt sånn jeg mente det, da.

Det jeg mener er at det finnes NOEN som åpenbart greier å irritere seg grenseløst over at andre tar dem for å være sekretær (klassisk eksempel). Jeg kjenner opptil flere i RL. Men er dette (objektivt sett) trakassering? Jeg mener nei.

På den annen side vil jeg objektivt sett si at puppetafsing og slibrige kommentarer ER trakassering.

Og så tror jeg at det også finnes en del som VELGER å skylde på kjønn hvis en konflikt oppstår med andre. Det er jo utenkelig at det er MEG som person de ikke liker, ikke sant? Så det er nok fordi jeg er kvinne / innvandrer / same / homo. Dermed flytter man fokus i konflikten fra personnivået (hvor det mange ganger faktisk hører hjemme) og over til "alt er de andre sin skyld". Jeg sier ikke med dette at ingenting går på kvinne / innvandrer / same / homo, men det gjør ikke ALLTID det.

Om jeg blir forbigått i en intern tilsettingsprosess så KAN det jo ha vært fordi han som gikk foran hadde lengre erfaring, mer spesifikk erfaring. Det trenger ikke være fordi han er mann.

Den virkelige trakasseringen handler ikke om å la ting prelle av. Men det er ikke nødvendig å ta all motgang i livet som trakassering heller. Vi kan ikke alle få viljen vår hele tiden.

Haha, jeg vil si at de fleste som har møtt meg vil karakterisere meg som åpen, blid, masse humor og en god porsjon selvironi. Jeg er vel så langt man kommer fra en gretten selvhøytidlig kjerring som tar alt ille opp, som man kan komme. Jeg er heller ikke en lettvekter-bimbo som utstråler kom-og-ta-meg.

Det er ikke min skyld at jeg er blitt behandlet slik jeg er blitt behandlet. Det nekter jeg å være med på. Jeg kunne kanskje ha krøpet sammen i skam og tenkt at alt var min skyld og dersom jeg bare hadde kledd meg litt mer sik og sagt litt mindre sånn og ikke stukket meg frem her og der og ikke på død og liv osv...Men fanden dundre, da, jeg er smart, jeg er flink, jeg har en rettmessig plass i verden som jeg skal ha i fred for nedlatenhet, sextrakassering, klaps på rompa og åpenlyse fordommer mot blondt hår og store pupper.

Jeg synes Teofelia teffer spikeren på hodet her. Det er en åpenlys skyldplassering her, de som opplever trakassering er ikke tøffe nok, det er noe feil med dem.

Det er jo et mønster her, man trenger ikke å være Sherlock Holmes for å se det, liksom. Det skjer, og det er ikke de enkelte damene som blir utsatt for det sin feil. Jeg tror ikke at Bina er mer eller mindre dyktig enn Teo eller meg selv. Selv om det er det hun insinuerer. De som ikke opplever slik er mer dyktige, morsomme, selvironiske og hva_har_du enn oss hårsåre feministene som ser fanden på høylys dag.

bina skrev:

Det jeg mener er at det finnes NOEN som åpenbart greier å irritere seg grenseløst over at andre tar dem for å være sekretær (klassisk eksempel). Jeg kjenner opptil flere i RL. Men er dette (objektivt sett) trakassering? Jeg mener nei.

Ja, klart det er. Ingen mannlig diplomstudent ville noensinne bli tatt for å være sekretær, ville han vel? Og ingen ville kommet på å spørre en ung mann om å lage kaffe, booke flybilletter eller løpe ærend? Det er jo fordi de er damer, at man øyeblikkelig antar de er sekretærer, at de ikke har noe annet vettugt der å bestille?

bina skrev:

Om jeg blir forbigått i en intern tilsettingsprosess så KAN det jo ha vært fordi han som gikk foran hadde lengre erfaring, mer spesifikk erfaring. Det trenger ikke være fordi han er mann.

Den virkelige trakasseringen handler ikke om å la ting prelle av. Men det er ikke nødvendig å ta all motgang i livet som trakassering heller. Vi kan ikke alle få viljen vår hele tiden.

Du synest ikkje slike formuleringar er i overkant nedlatande? Det du eigentleg seier her er jo at dei som omtalar seg som forskjellsbehandla på grunn av kjønn eigentleg berre er for dumme til å innsjå at andre er betre kvalifiserte.

Alfa skrev:

Du synest ikkje slike formuleringar er i overkant nedlatande? Det du eigentleg seier her er jo at dei som omtalar seg som forskjellsbehandla på grunn av kjønn eigentleg berre er for dumme til å innsjå at andre er betre kvalifiserte.

Nei, Alfa. Jeg sier bare at det finnes situasjoner som er åpenbart og objektivt trakassering, og det finnes situasjoner som ikke er det.

Madam Mim skrev:

Ja, klart det er. Ingen mannlig diplomstudent ville noensinne bli tatt for å være sekretær, ville han vel? Og ingen ville kommet på å spørre en ung mann om å lage kaffe, booke flybilletter eller løpe ærend? Det er jo fordi de er damer, at man øyeblikkelig antar de er sekretærer, at de ikke har noe annet vettugt der å bestille?

Men TRAKASSERING, Mim, er ikke det litt mer enn å gjøre feil antagelser?

bina skrev:

Men TRAKASSERING, Mim, er ikke det litt mer enn å gjøre feil antagelser?

Når det skjer gjentatte ganger, er det trakassering i min verden i hvert fall...

Bina: jeg anser meg ikke for å være trakassert når noen feilaktig tar meg for å være sekretær. Jeg er helt enig med deg at det ikke går inn i definisjonen. Derimot anser jeg meg for å være forkjellsbehandlet, all den jeg aldri hører om gutter eller menn som blir utsatt for den samme feiltolkningen.

Rekker ikke skrive mer nå. Sykt barn kaller.

bina skrev:

Nei, Alfa. Jeg sier bare at det finnes situasjoner som er åpenbart og objektivt trakassering, og det finnes situasjoner som ikke er det.

Eg kjenner at eg vert veldig nysgjerrig på kva du definerer som situasjonar som er- og ikkje er åpenbar og objektiv trakassering.

Alfa skrev:

Eg kjenner at eg vert veldig nysgjerrig på kva du definerer som situasjonar som er- og ikkje er åpenbar og objektiv trakassering.

Så du leste ikke hele det første innlegget mitt, altså?

Puppetafsing: åpenbar trakassering.

Bli antatt å være sekretær: ikke trakassering.

(Jeg må jo også si... hvis det er trakassering å bli tatt for å være sekretær, hva slags status har sekretæryrket da?)

Teofelia skrev:

Bina: jeg anser meg ikke for å være trakassert når noen feilaktig tar meg for å være sekretær. Jeg er helt enig med deg at det ikke går inn i definisjonen. Derimot anser jeg meg for å være forkjellsbehandlet, all den jeg aldri hører om gutter eller menn som blir utsatt for den samme feiltolkningen.

Rekker ikke skrive mer nå. Sykt barn kaller.

Nei, det var i grunnen det jeg også ville fram til. Forskjellsbehandling kan man gjerne kalle det, men kall det ikke trakassering. Det syns jeg er å skyte spurv med kanoner.

Og så må jeg si - om det med sekretærer - det er forskjell på om man innenfor avdelingen alltid er den som blir satt til kopiering, ordne kaffe til møter, skrive referater osv - og om tilfeldige kunder stikker hodet inn av døra og antar at du er sekretær. Sistnevnte skyldes mest sannsynlig at du var der og at døra var åpen... førstnevnte KAN det være nødvendig til slutt å gå opp en grensegang.

bina skrev:

Så du leste ikke hele det første innlegget mitt, altså?

Jau, men ut frå gjennomgangstonen i innleggga dine så verkar det som om du meiner at puppetafsing og voldstektsforsøk er det einaste som kan kvalifisere til å bli omtala som trakassering på grunn av kjønn.

Mye mer tidligere, men det hender fremdeles.

Jobber i et svært mannsdominert miljø, kundene er "heldigvis" verre enn kollegaene mine har vært.

Store pupper og blondt hår er tydeligvis en trigger for enkelte menn i 50-årene som gjør at de kan legge bort alt de har lært av folkeskikk, og vanlig dannelse.

Jeg takler det bedre nå enn tidligere, men fremdeles er det mange som har problemer med unge kvinner i relativt tunge lederstillinger. Dessverre så tror jeg ikke det forandrer seg på et blunk.

Siden den må være regnet delvis på meg, så velger jeg å svare.

Jeg skjønner at det jeg skrev kan misforstås. Jeg har full respekt for sekretæryrket, men når jeg i en jobb der det ikke er i min arbeidsbeskrivelse hverken å kopiere opp papirer for andre, skrive notater for dem eller gjør andre lignende oppgaver, likevel blir bedt om dette. Ikke fordi noen er stresset og trenger en tjeneste, det hadde jeg selvsagt ikke hatt noen problemer med. Men fordi det blir krevd, som en selvfølge at jeg, som ung kvinne, gjør dette for en mann som er eldre enn meg. Da mener jeg at det grenser mot å bli herset med. Jeg understreker at det har mye med situasjonen og tonen å gjøre.

Ikke at jeg forventer at bina forstår det, men det er greit å understreke.

Alfa skrev:

Jau, men ut frå gjennomgangstonen i innleggga dine så verkar det som om du meiner at puppetafsing og voldstektsforsøk er det einaste som kan kvalifisere til å bli omtala som trakassering på grunn av kjønn.

Jaha. Så når du ba om eksempler, så mente du...?

Blå skrev:

Siden den må være regnet delvis på meg, så velger jeg å svare.

Jeg skjønner at det jeg skrev kan misforstås. Jeg har full respekt for sekretæryrket, men når jeg i en jobb der det ikke er i min arbeidsbeskrivelse hverken å kopiere opp papirer for andre, skrive notater for dem eller gjør andre lignende oppgaver, likevel blir bedt om dette. Ikke fordi noen er stresset og trenger en tjeneste, det hadde jeg selvsagt ikke hatt noen problemer med. Men fordi det blir krevd, som en selvfølge at jeg, som ung kvinne, gjør dette for en mann som er eldre enn meg. Da mener jeg at det grenser mot å bli herset med. Jeg understreker at det har mye med situasjonen og tonen å gjøre.

Ikke at jeg forventer at bina forstår det, men det er greit å understreke.

Heilt einig med Blå.

bina skrev:

Jaha. Så når du ba om eksempler, så mente du...?

Så håpte eg at du kunne komme med andre, litt mindre sjølvsagte døme, men det kunne du visst ikkje.