Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

glitterchick skrev:

Det er jeg også. Jeg vil også si at kommentaren denne mannen kom med til meg hadde vært helt OK fra andre, mer tounge-in-cheek og hvis han og jeg hadde f. eks. kjent hverandre bedre. For å illustrere så tok jeg meg ikke nær av at en fotograf fra Klassekampen ba meg med ut bare etter å ha hørt telefonstemmen min, på grunn av måten det ble gjort på, og tonen vi hadde mellom oss.
Det kan være vanskelig å forklare slike tilfeller på nett til ukjente, uten å komme med en inngående forklaring på bransjen man jobber i, foranledninger, hva som skjedde etterpå osv.

Alt som ligner flørt er det i det hele tatt vanskelig å lage fornuftige, eksplisitt formulerte grenser for, fordi det er så veldig person- og situasjonsavhengig både hvordan det man sier virker, og hvordan "mottakeren" opplever det. Det er nettopp en av grunnene til at man bør være litt ekstra forsiktig med flørt i jobbsammenhenger. (Og med "forsiktig" mener jeg ikke at det skal være forbudt, men at man i enda større grad enn ellers bør være var for om den man flørter/tøyser med faktisk er med på tonen, eller om h*n opplever det som ubehagelig.)

Jeg har jobbet sammen med folk jeg absolutt ville hatet å gjort tillitsøvelser sammen med, fordi jeg har mislikt dem så sterkt at jeg ikke ville hatt fysisk kontakt med dem. Det har ingenting med seksuell kontakt å gjøre, angst eller annet. Allikevel syns jeg den omtalte amerikaneren høres litt teit ut, det virker som han var ute etter å fremstille seg selv i et godt lys, for hvis noen virkelig hadde hatt problemer med det ville de mest sannsylig ikke svart. Så litt antenneløs var han nok.

glitterchick skrev:

Allikevel syns jeg den omtalte amerikaneren høres litt teit ut, det virker som han var ute etter å fremstille seg selv i et godt lys, for hvis noen virkelig hadde hatt problemer med det ville de mest sannsylig ikke svart. Så litt antenneløs var han nok.

Det var det første som slo meg også. Og det er en god illustrasjon av at det er vanskelig å formulere faste regler for "hensynsfull oppførsel". ("Hva mener du, jeg spurte jo om lov og alt mulig?!")

Jeg synes forresten at kommunestyrekommentaren var hel på jordet. Opplagt hersketeknikk, og veldig, veldig vanlig i politikk, tror jeg. Altså, i politikk tror jeg man hersker med ALLE motstandere, ikke bare kvinner. Men akkurat denne replikken var kjønnsspesifikk. Politikk er i det hele tatt makeløst skittent!

Esme: Av de grunnen du nevner så er det jo bare den første som i det hele tatt ligner noe som kan kalles rasjonelt. Det er jo sant at et yrkes status går ned om det kommer inn mange kvinner. Og har man søkt seg til yrket pga. status så er jo det åpenbart kjipt.

De to andre grunnene er jo bare en annen måte å si "fordi kirurger gjennomgående er drittsekker" på. 😛 Stemmer det, eller?

Ellers er jeg også glad for at vi på vår jobb har rom for spøk, flørt og velment harsellering og "tyning". Jeg sa for eksempel til en ung kollega i går at "du er jo bare en liten gutt!". (I en sammenheng der vi skulle gå gjennom erfaringene vi hadde som kunne være relevante i det nye prosjektet vi starter, og mannen som gikk gjennom sin "CV" først måtte snakke veldig lenge, fordi han er en "gammel" fyr og dermed hadde masse, masse erfaring som var aktuell. Men denne unge jo er, ja, ung. Og dermed har kort CV. Og dermed var det håp om å snart komme seg til lunsj:ror: ). :

Scarlett skrev:

Sånn litt i den-ene-og-den-andre-Polyanna-leien, så er jeg, tafseofferet, likevel veldig glad for at vi ikke har kommet dit i jobbsammenheng at man ikke kan tøyse, flørte, dulte, klemme, blafre, grov-vitse og kaffehente til sine kolleger uten at det nødvendigvis er trakasseringsladet. Særlig med likestilte (kjekke) kolleger, selvsagt. Det er en veldig vanskelig balansegang, men jeg ønsker ikke å komme i et (amerikansk) jobbmiljø der alt er skrekkelig vanskelig og på randen av søksmål.

Enig. Viktig at man fortsatt kan ha et godt kollegialt forhold uten at man hele tiden må vokte seg så man ikke krysser usynlige grenser.

Madam Mim skrev:

Ja, det var en mann som sa det direkte til meg. Men mange menn i miljøet som har uttalt lignende. Herregud, tar du meg for å være et overfølsomt persilleblad som blir satt ut i previs av en manns kommentarer? Jeg tar meg ikke "nær" av en dritt, jeg. Jeg har jobbet i årevis med studentpolitikk, med å kjempe frem en veiledningskontrakt som skulle fri studenten fra seksuell trakassering, jeg har møtt SÅ mange studenter som er blitt utsatt for alt fra tyveri av vitenskapelig arbeid til voldtekstforsøk i veiledningssituasjon OG masse av det jeg beskriver rundt hvilke kjønn som passer til hvilke fag.

Mim, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro om deg. Det du beskriver er jo at du faktisk HAR gått i årevis og irritert deg og memorert kommentarer fra denne profeossoren, for eksempel. Du beskriver også at du stort sett alltid, over alt, i alle situasjoner blir utsatt for trakassering på grunnlag av kjønn. Møter med kolleger, intervjuer hvor du blir ignorert, forbigått i ansettelsesprosesser.

Jeg oppfatter jo at du har tatt deg nær av dette, ellers hadde du vel ikke gått rundt og gnagd på det ennå?

Det ER veldig vanskelig, ja, og det var på ingen måte noe stikk til Glitter, hvis noen skulle tenke det. Noe er vemmelig, noe er litt morsomt, og noe er litt morsomt noen ganger og bare vemmelig andre ganger. Og alt som kommer fra personer med noen form for makt over en - om det nå er kunder eller sjefer eller bare noen som har muligheten til å ødelegge "ryktet" ditt - er ekstra vanskelig.

Jeg har forresten en synd å bekjenne. Jeg traff en venninne av en venninne, og gjennom samtalens løp, oppfattet jeg at hun jobbet i helsevesenet. - Å, er du sykepleier? spør jeg. - Nei, jeg er lege, svarte hun. Og jeg sparket meg selv mentalt hardt i skinnleggen; ikke fordi det er nedvurderende å anta at noen er sykepleiere, men fordi det er så rolletypisk. For jeg er helt sikker på at jeg hadde spurt annerledes hvis det var en mann. :idiot:

Det verste jeg har vært ute for angående noe som kan kalles trakassering var faktisk fra noen amerikanske kolleger. Vi var på et kurs i England, med flest europeere, og hadde snakket mye om dette at i Europa var det mye mindre fokus på, og forbud mot, seksuell trakkasering. At det var mer "lov" å flørte og sånt her, og at man var mer laid-back og satset på at normal høflighet tok en et stykke på vei. Dette tolket noen av de unge mennene fra USA som en blankofullmakt. En kveld etter middag var vi ganske mange og tok noen øl på et av hotellrommene. 5-10 stykker av hvert kjønn, tror jeg. Og en av amerikanerne begynte å zappe gjennom pornokanalene. Det er vanskelig å forklare hvor ubehagelig dette ble, og hvorfor, men det var noe med måten, blikket han sendte oss kvinnene som var der, den liksom provoserende "her vel alt så frisinnet og lov, så her er det vel håp om både det ene og det andre"-holdningen. Han hadde i hvert fall ikke fått med seg biten om at "folkeskikk" kunne være en ok guideline... Men det er noe i at når man har regler for alt mulig, så utvikles kanskje ikke antennene og dømmekraften noe særlig? Litt sånn "hvis det ikke er ulovlig så er det vel bare å kjøre på!".

Scarlett skrev:

Det ER veldig vanskelig, ja, og det var på ingen måte noe stikk til Glitter, hvis noen skulle tenke det. Noe er vemmelig, noe er litt morsomt, og noe er litt morsomt noen ganger og bare vemmelig andre ganger. Og alt som kommer fra personer med noen form for makt over en - om det nå er kunder eller sjefer eller bare noen som har muligheten til å ødelegge "ryktet" ditt - er ekstra vanskelig.

Jeg har forresten en synd å bekjenne. Jeg traff en venninne av en venninne, og gjennom samtalens løp, oppfattet jeg at hun jobbet i helsevesenet. - Å, er du sykepleier? spør jeg. - Nei, jeg er lege, svarte hun. Og jeg sparket meg selv mentalt hardt i skinnleggen; ikke fordi det er nedvurderende å anta at noen er sykepleiere, men fordi det er så rolletypisk. For jeg er helt sikker på at jeg hadde spurt annerledes hvis det var en mann. :idiot:

Jaja, men du har vel aldri møtt en kvinnelig montør med kommentaren "jeg hadde ventet en mann", har du vel? (Litt paranoid over at ingen har kommentert på den historien, og veldig redd for at den var fullstendig over kanten!)

Nei, jeg har ikke det, Poly, men så har jeg jammen ikke opplevd det heller. All erfaring tilsier at jeg hadde blitt temmelig paff med én gang.

Jeg har hatt en kvinnelig vaskemaskinreparatør! Jeg innrømmer at jeg ble litt overrasket et nanosekund, men jeg sa heldigvis ikke at jeg ventet en mann.

bina skrev:

Mim, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro om deg. Det du beskriver er jo at du faktisk HAR gått i årevis og irritert deg og memorert kommentarer fra denne profeossoren, for eksempel. Du beskriver også at du stort sett alltid, over alt, i alle situasjoner blir utsatt for trakassering på grunnlag av kjønn. Møter med kolleger, intervjuer hvor du blir ignorert, forbigått i ansettelsesprosesser.

Jeg oppfatter jo at du har tatt deg nær av dette, ellers hadde du vel ikke gått rundt og gnagd på det ennå?

Hva er det egentlig du krangler på her, bina?

At Mim ikke har opplevd ting som klart er forskjellsbehandling pga kjønn? Eller at hun er svak som bryr seg om det? Eller reagerer du på at hun husker det?

Esme skrev:

Hva er det egentlig du krangler på her, bina?

Jeg lurte på det samme. 😕

Polyanna skrev:

Ellers er jeg også glad for at vi på vår jobb har rom for spøk, flørt og velment harsellering og "tyning". Jeg sa for eksempel til en ung kollega i går at "du er jo bare en liten gutt!". (I en sammenheng der vi skulle gå gjennom erfaringene vi hadde som kunne være relevante i det nye prosjektet vi starter, og mannen som gikk gjennom sin "CV" først måtte snakke veldig lenge, fordi han er en "gammel" fyr og dermed hadde masse, masse erfaring som var aktuell. Men denne unge jo er, ja, ung. Og dermed har kort CV. Og dermed var det håp om å snart komme seg til lunsj:ror: ). :

Og slike ting er jeg helt enig i at det er velment og litt "tyning" - og jeg mener at det bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

bina skrev:

Og slike ting er jeg helt enig i at det er velment og litt "tyning" - og jeg mener at det bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

Det kjem heilt an på settingen. Polyanna ville aldri ha brukt ein sånn kommentar for å umyndiggjere verken kvinner eller menn, og det er nettopp det som er skilnaden på velmeint flørting/erting og forskjellsbehandling/trakassering.

Eg har opplevd sjefar som har avbrutt meg under gode argumentasjonsrekker i oppheita faglege diskusjonar med utalelsar som: "oi, eg visste ikkje at søte jenter kunne bli så sinte", og ledd nedlatande. Når ein brukar kjønnsbaserte utalelsar systematisk for å umyndiggjere andre er det trakassering. Sjølv om dei ikkje har noko med sex å gjere.

bina skrev:

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

Jeg syns du misforstår. Er for øvrig enig med Alfa.

bina skrev:

Mim, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro om deg. Det du beskriver er jo at du faktisk HAR gått i årevis og irritert deg og memorert kommentarer fra denne profeossoren, for eksempel. Du beskriver også at du stort sett alltid, over alt, i alle situasjoner blir utsatt for trakassering på grunnlag av kjønn. Møter med kolleger, intervjuer hvor du blir ignorert, forbigått i ansettelsesprosesser.

Jeg oppfatter jo at du har tatt deg nær av dette, ellers hadde du vel ikke gått rundt og gnagd på det ennå?

Hva er problemet ditt? At jeg er i stand til å sette mange enkelthendleser i sammenheng? At jeg husker hendelser og utsagn?

Jeg sier IKKE at jeg alltid er utsatt for trakassering på bakgrunn av kjønn, men jeg sier at jeg er i stand til å se at når det skjer, så skjer det på bakgrunn av kjønn og ikke på bakgrunn av personlighet eller kvalifikasjoner. Når man er feminist er man i stand til å analysere hendelser strukturelt, og slutter å bære så mye individuell skyld. Selv om den individuelle skylden er sosialisert grundig inn, og det er vanskelig å fri seg fra den.

Jeg har ikke gått og gnagd på noe som helst, men jeg er samtidig i stand tilå eksemplifisere påstandene mine.

Det er et godt poeng, syns jeg. Jeg tenkte på det da jeg skrev det. Jeg tror jeg ville hatt høyere terskel for å si det om en jente, rett og slett fordi det da lettere vil kunne gå inn i et mønster der man ofte blir umyndiggjort. Når det sies til en voksen (ung) mann i denne settingen så vil han sannsynligvis aldri ha opplevd lignende før. Men en dame jeg kjente godt hadde jeg godt kunnet sagt det om. Men kanskje mer kjønnsnøytralt da: "Du er jo bare barnet!". Det sier jeg jo til alle under 30. 😛

Polyanna skrev:

Men kanskje mer kjønnsnøytralt da: "Du er jo bare barnet!". Det sier jeg jo til alle under 30. 😛

Og det har du jo rett i! 😀

Polyanna skrev:

"Du er jo bare barnet!". Det sier jeg jo til alle under 30. 😛

:indignert og trakassert: