Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

Dere er så søte når dere er så lure, småjentene mine! :øver seg:

torsk skrev:

Dere er så søte når dere er så lure, småjentene mine! :øver seg:

Småpikene heter det. (Skal du bli gammel gris når du blir stor, du også? )

Skilpadda skrev:

Småpikkene heter det. (Skal du bli gammel gris når du blir stor, du også? )

Heh? Det er vel helst andre veien det funker?

torsk skrev:

Heh? Det er vel helst andre veien det funker?

Har du begynt å se dobbelt allerede? Kanskje "gammel gris" ikke er så langt frem som jeg i utgangspunktet trodde - men da må du øve mer, altså!

Skilpadda skrev:

Og den parentesen er viktig, og siden man vet selv at man "egentlig" er urimelig som reagerer på denne småtingen, biter man det kanskje i seg enda noen ganger til, og når det omsider renner over, så kan man overreagere og dermed ødelegge en god del av sin egen gode sak, tror jeg. (Det er jo synd om man ikke skal kunne gjøre gode kolleger en tjeneste og ta en kopi for dem hvis de har det travelt eller hente en kopp kaffe innimellom, uten at man skal føle at man dermed undergraver sin egen - og alle sine kvinnelige kollegers - profesjonelle status.)

Jeg synes ikke man er urimelig hvis man reagerer, jeg da. Jeg mener at man har grunn til å reagere, hvis man til stadighet blir tatt for å være noe man ikke er eller bedt om å gjøre noe man ikke har som en del av arbeidsinstruksen og ingen andre blir bedt om det samme.

Det at det er vanskelig å komme problemet til livs, betyr ikke at problemet ikke eksisterer. (Nei, jeg tror ikke at du tror det.)

:ignorerer torsk og lar ham smake sin egen medisin:

Skilpadda skrev:

Har du begynt å se dobbelt allerede? Kanskje "gammel gris" ikke er så langt frem som jeg i utgangspunktet trodde - men da må du øve mer, altså!

Ja, gammelbiten går av seg selv. Så da er det jo bare å innse at man bør satse på grisebiten også. Kjedelig å gjøre noe halveis, vettu.

Teofelia skrev:

Jeg synes ikke man er urimelig hvis man reagerer, jeg da. Jeg mener at man har grunn til å reagere, hvis man til stadighet blir tatt for å være noe man ikke er eller bedt om å gjøre noe man ikke har som en del av arbeidsinstruksen og ingen andre blir bedt om det samme.

Javisst, vi er helt sikkert enige. Men jeg ville følt meg urimelig dersom jeg f.eks. nektet å hente en kopp kaffe til en kollega som ba meg om det, dersom dette var første gang noe slikt skjedde - og dersom han var den femtiende som ba meg om det, men det var første gang han spurte, ville jeg synes jeg hadde god grunn til å reagere på situasjonen, men fremdeles ville jeg følt meg urimelig hvis jeg kjeftet på ham. Og jeg ville være ganske sikker på at han ville oppleve meg som urimelig, og det er jo heller ikke nødvendigvis en fordel dersom man prøver å oppføre seg og bli sett på som voksen og profesjonell. (Sier ikke at det er galt å reagere, altså - men at det kan føles vanskelig å gjøre det.)

Teofelia skrev:

:ignorerer torsk og lar ham smake sin egen medisin:

:venter på at noen skal ta for seg tafsedelen:

Skilpadda skrev:

Javisst, vi er helt sikkert enige. Men jeg ville følt meg urimelig dersom jeg f.eks. nektet å hente en kopp kaffe til en kollega som ba meg om det, dersom dette var første gang noe slikt skjedde - og dersom han var den femtiende som ba meg om det, men det var første gang han spurte, ville jeg synes jeg hadde god grunn til å reagere på situasjonen, men fremdeles ville jeg følt meg urimelig hvis jeg kjeftet på ham. Og jeg ville være ganske sikker på at han ville oppleve meg som urimelig, og det er jo heller ikke nødvendigvis en fordel dersom man prøver å oppføre seg og bli sett på som voksen og profesjonell. (Sier ikke at det er galt å reagere, altså - men at det kan føles vanskelig å gjøre det.)

Vi er enige. Surprise, surprise.

torsk skrev:

:venter på at noen skal ta for seg tafsedelen:

:tafser ikke på torsk:

Torsketafsing var forøvrig et riktig bra ord. 😀

Er det hersketeknikk/maktmissbruk å låse inn avspaseringsboka til ansatt bare for å ha kontroll?

:lurer:

Teofelia skrev:

Poenget er jo at det for de færreste er snakk om hard og brutal trakassering, som krafsing på puppene og regelrett utskjelling. Det er bitte små drypp, som hver for seg er ganske ubetydelig, men som samlet sett kan være både deprimerende og utslitende, og det er også grunnen til at det er så veldig vanskelig å ta tak i; isolert sett er det ikke noen "big deal".

Enig, man blir nøyaktig like våt av å stå ute i regn i 30 minutter som å få en bøtte vann i fleisen. Hvor det å stå ute i regn kan sidestilles med å hele tiden få små, små stikk, og det å få en bøtte vann i fleisen kan sidestilles med puppetafsing.

Jeg tror faktisk det første det oppleves som vanskeligere å hele tiden måtte håndtere små stikk, fordi at blir man utsatt for "skikkelig" trakkasering så får man i alle fall forståelse og medfølelse fra de rundt seg. (Sånn helt off-topic, er dette noe jeg har argumentert med i forbindelse med mishandlig av barn. Jeg tror også der at "skikkelig" mishandling som juling kanskje er letter å håndtere enn psykisk mishandling, ettersom man er "sikret" at alle per i dag synes det er forkastelig å slå barn. Men det er i alle fall en spin-off, jeg ville bare trekke inn en paralell). Og for å gjøre det enda verre: I de tilfellene hvor man faktisk har en "skyldig", en "gammel gris" på arbeidsplassen er det lett å si at vedkommende oppfører seg feil. Hvis man blir utsatt for kontinuerlige små dråper er det faktisk et spørsmål om avsenderen av disse dråpene oppfører seg feil? For det er ikke dråpene i seg selv som er problemet: at de er så mange, og at de kommer kontinuerlig. Der er ikke andre personer som trakkaserer en, det er systemet.

Og på samme måten oppleves det å være same, innvandrer, mørkhudet, fattig. Alle minoritetsgrupperinger opplever dette på samme måte, de blir hele tiden utsatt for disse små dråpene som samfunnet produserer.

Hvem var det som sa at byrokratiet var den mest grusomme av alle bødler?

Polyanna skrev:

Ja, esme, jeg leste også i den andre tråden at du opplevde slike ting, og jeg må innrømme at jeg ble sjokkert. Det er så utrolig langt fra min hverdag, som jo også er i "kompetansebransjen", hvis man kan si det sånn. Det virker så rart at antatt rasjonelle og intelligente mennesker oppfører seg sånn! Er dette verst på sykehusene, eller er det også sånn i for eksempel fastlegekontorer (med mange leger), farmasøytisk industri, etc.? Har det noe med at sykehus generelt er veldig "politiske" organisasjoner å gjøre?

Jeg har en kompis som er kirurg, og han sier at det er et skikkelig macho-miljø, og at kvinnelige kirurger helt klart blir sett ned på 😡.

Jeg vil takke for at dere klarte å forstå hva jeg mente i går. Bevares, jeg må ha vært trøtt! Det var ikke akkurat det mest tydelige og velskrevne jeg har lirt av meg, nei!

Jeg skulle nok hatt flere kategorier i pollen, tror jeg.

- Trakkasering
- Hersketeknikker
- Nedlatende behandling over tid
- Misforståelser basert på fordommer ("Oi! Jeg hadde ventet en mann!" Eller at man er antatt taxibooker fordi man er dame)

Eller noe sånt.

Angående kaffen: Vi ble drillet en del på dette i en tidligere jobb. En teknikk jeg har er at jeg er kjapt ute med å be ANDRE hente kaffe, kopier, etc. På en hyggelig måte, selvsagt. Er jeg i møte med en mannlig kollega og med en kunde eller ekstern så prøver jeg å få frem tydelig og tidlig hvem som har hvilke roller. Enten ved rett og slett å presentere oss med titler, eller at det kommer frem mer subtilt. Mye av dette sitter etter hvert helt i hjernebarken og gjøres nesten instinktivt.

Jeg henter helst ikke kaffe til noen før rollene er avklart, nei. Og jeg presenterer meg alltid med tittel; "Hei, jeg er Madam Mim, det er jeg som er [tittel]", eller "Hei, jeg heter Madam Mim, jeg er [yrkesbetegnelse]."

Tittel som i heks, og yrkesbetegnelse som i trylledrikkmikser da, eller?

alfaCharlie skrev:

Tittel som i heks, og yrkesbetegnelse som i trylledrikkmikser da, eller?

Tittel som i moderator, regner jeg med? Da er det ingen som tør å tulle med henne, tenker jeg.

Nei, jeg har aldri opplevd å blitt hersket med, eller trakasert pga kjønn.

Jeg har jo opplevd i forbindelse med jobbsøking, å blitt forbigått av menn. Tanken på at det har skjedd fordi de var menn, og jeg kvinne, har ikke slått meg. De var bedre kvalifiserte enn meg, er hva jeg tenker. På lik linje med at jeg tenker det når andre kvinner har fått en jobb jeg har søkt.

Som kvinne generelt, så har jeg opplevd tilfeller som har fått meg til å tenke litt ja, men det blir en annen diskusjon, da denne dreier seg om jobb.

Jeg er blitt forbigått mange ganger av menn som jeg VET er dårligere kvalifisert enn meg. Jeg er blitt nummer to og nummer to og nummer to så mange ganger at jeg knapt har tall på det. Jeg er kvinne med barn og er i fruktbar alder, så det er neppe tilfeldig. Jeg tror ikke det er noe med meg, og det synes jeg ikke du skal tenke heller, Carrera.

Milfrid skrev:

Jeg har en kompis som er kirurg, og han sier at det er et skikkelig macho-miljø, og at kvinnelige kirurger helt klart blir sett ned på 😡.

Jepp det er så tydelig og blir så sagt i klartekst at det er ikke noe å lure på. Selv fra kollegaer som mener at jeg er flinkere enn dem har jeg hørt at kvinner ikke burde være kirurger.