Hva er «uekte» på deg?

Hvordan får jeg lagt inn bilde i tråden?

Klikk på Avansert når du legger inn melding og så Behandle vedlegg.

Borte.

rine skrev:

Jeg har også en slik i panna, og kan dønn ærlig si at det ikke plager meg. Reagerer ikke på utseendet til verken Candy eller Elise som har delt bilder i tråden. De fleste på min alder har litt rynker, men jeg synes likevel ikke de ser gamle ut. Det er som regel stor forskjell på en 45-åring og en 65-åring når det gjelder rynker.

Akkurat dette handler vel ikke om at man ser gammel ut, men at man ser sint eller negativ ut. Og det gjelder kanskje særlig de som har denne tydelig når de er helt unge, før de har rynker andre steder. Når man kommer et stykke opp i 40-årene så er det jo så mange andre som har litt rynker, både slik som denne og andre steder, så da er det vel ikke så vanlig at folk reagerer og kobler det til negativ sinnsstemning.

Jeg får ofte kommentarer på at jeg ser sur ut fordi leppene mine er skapt som "surmunn".
Det har aldri medført at jeg har vurdert en operasjon for å dra leppene oppover.
Får kanskje gjøre som Joker i Batman?

Jeg har ikke rynker, men har begynt å få den der bulldog-looken som så mange av oss får, når elastisiteten i huden (naturlig nok) begynner å minske. Sånn ER det jo bare, og dette kan medføre at jeg naturlig har munnviker som går nedover - altså i "sur" posisjon.

Nå har ikke jeg tenkt på å benytte midler som kan rette opp dette, eller vurdert det som noe STORT problem, men av respekt for dem som synes at utseende er en såpass stor faktor, at det å ikke matche innside og utside er noe de sliter med - så disser jeg ikke nip and tuck-behovet rundt om.

Det sagt, så synes jeg jo det er betenkelig at venninner som jeg anser som fantastiske damer som er flotte som fy, allikevel sliter med selvtillit og økte striper i panna. Sånn røffli er det ca 30 % av min omgangskrets som har gjort inngrep på seg selv, og enkelte også i hemlighet overfor partner. Så er det jo ikke min rolle å påpeke at en normalt oppegående mann vil SE at kona ikke lenger har rynker eller mimikk i panna.

Jeg synes det er trist, at min generasjon er en gjeng damer som prøver å være yngre enn det vi faktisk er. Det er en mellomting mellom å være Barbara Bush (som var en fantastisk dame som lot alderen spores) og Melanie Griffith, og de fleste av oss er nok der.

Jeg fortalte niåringen min at jeg skal operere øyelokkene i dag, og hun løp sporenstreks til speilet for å se om hun har samme øyelokk som meg. 🙁 Nå var det riktignok i skrekk over at hun en dag måtte gjøre det samme, men jeg betviler ikke at mødre overfører komplekser til ungene og bidrar til allmenngjøring av operasjoner.

Klart mødre overfører komplekser til unger. Mamma er idolet for de aller fleste når man vokser opp.

Pøblis skrev:

Mamma er idolet for de aller fleste når man vokser opp.

Det tviler jeg sterkt på.

Niobe skrev:

Det tviler jeg sterkt på.

Joda, det kommer faktisk frem i undersøkelser blant de unge, tror det er den som heter ungdata, den viser at man er forbilder for de frem til de er mye større enn man skulle tro, er det 20 år, tro? Det er derfor det er så viktig at vi fortsetter å fortelle de hva som er riktig, galt, viktig og lurt selv om de uttrykker at de synes vi er verdens største keeper.

Niobe skrev:

Det tviler jeg sterkt på.

Me too.

Det er faktisk slik.De alle fleste små barn ser opp til foreldrene sine. At ikke alle gjør det når de blir voksne, er en annen sak.

Om ikke annet er foreldre oftest i genetisk nær slekt med sine barn. Og da er det ikke så rart at man påvirkes av at foreldre bedømmer sin kropp som ikke bra nok uten fix. Ungene ser jo likhetene.

Mamma har aldri vært idolet mitt.
Men det påvirket meg å høre henne snakke ned vekten sin når den ikke var så langt unna min. Og det påvirket meg at hun og de fleste andre kvinner i slekta snakket negativt om andres utseende (at de vektla utseendet tungt).

Pøblis skrev:

Klart mødre overfører komplekser til unger. Mamma er idolet for de aller fleste når man vokser opp.

Pøblis skrev:

Det er faktisk slik.De alle fleste små barn ser opp til foreldrene sine. At ikke alle gjør det når de blir voksne, er en annen sak.

Appelsin skrev:

Mamma har aldri vært idolet mitt.
Men det påvirket meg å høre henne snakke ned vekten sin når den ikke var så langt unna min. Og det påvirket meg at hun og de fleste andre kvinner i slekta snakket negativt om andres utseende (at de vektla utseendet tungt).

Og derfor blir jeg oppgitt når vi foreldre er såå bekymret for at ungdommene våre sliter mer og mer psykisk. Hva med å slutte å trene seg fordervet og/eller å kutte/skjære/sprøyte i kroppen sin? Begynne med oss selv, kanskje?

Jeg er oppvokst med en mor som konstant var på slankekur, og en far som hadde en lei tendens til å hele tiden kommentere andres utseende/vekt/kropp i negative ordelag, og vi barna fikk gjennomgå. Jeg var hele tiden "den tynne og bleke", og fikk høre ting som at "du kan løpe sikksakk i dusjen så du ikke blir våt" og "du blender sola". Det er klart slikt gjør noe med selvbildet, og i perioder kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har slitt med ortoreksi og overtrening. Nå jobber jeg beinhardt for å ikke overføre dette til barna mine, og håper jeg klarer å gi dem sunnere verdier enn det jeg er vokst opp med selv.

(ikke quote, i tilfelle jeg angrer)

Jeg er ikke i tvil om at barna påvirkes av oss voksne, jeg er bare mer i tvil om at mor er forbilde for de fleste. Det er ikke det samme.

Niobe skrev:

Jeg er ikke i tvil om at barna påvirkes av oss voksne, jeg er bare mer i tvil om at mor er forbilde for de fleste. Det er ikke det samme.

Når man er veldig liten klarer man jo ikke vurdere om den voksne man ser opp til er bra eller ikke. De færreste seksåringer tar en reflektert avstand til sine foreldres verdier. Det er det jeg mener. Også dårlige forbilder påvirker, selv om vi etterhvert blir modne nok til å se at deres verdier er noe vi ikke kan stå inne for selv. det var det jeg mente med min kommentar om at voksne er forbilder. Når man er seks ser ting helt annereldes ut enn når man er 12 eller 15 eller 18 eller 25. Man påvirkes uansett, og små barn ser faktisk gjerne opp til foreldrene uansett hvor ræva de rent objektivt er.

Du skriver faktisk "idol" og det tenker jeg er det samme som "ser opp til" eller "beundrer", "digger". Jeg tror ikke mor er idol for de fleste, nei, men jeg tror mor påvirker de fleste, ja. På både godt og vondt. Det er bare ikke det samme som å være noens idol, i mine øyne. Min mor har helt klart påvirket meg, men jeg kan med sikkerhet si at hun ikke var idolet mitt hverken da jeg var 6, 9, 12, 15 eller 30 år.

Niobe skrev:

Du skriver faktisk "idol" og det tenker jeg er det samme som "ser opp til" eller "beundrer", "digger". Jeg tror ikke mor er idol for de fleste, nei, men jeg tror mor påvirker de fleste, ja. På både godt og vondt. Det er bare ikke det samme som å være noens idol, i mine øyne. Min mor har helt klart påvirket meg, men jeg kan med sikkerhet si at hun ikke var idolet mitt hverken da jeg var 6, 9, 12, 15 eller 30 år.

Oki. Men for de fleste er foreldrene noen man ser opp til på ett eller annet tidspunkt. De fleste småbarn er avhengig av sine voksne. Jeg har sett barn som har vært utsatt for grov omsorgssvikt som likevel synes mamma og pappa er de beste. Evne til refleksjon kommer vanligvis ikke i veldig ung alder. Og små barn kan ikke ta avstand fra egne foreldre - de er avhengige av dem på godt og vondt..
Refleksjon og avstand er noe som kommer senere.