rine skrev:
Ja, hva er det egentlig som provoserer?

Alt dette "bare det beste for mitt barn"-fokuset, gjør meg kvalm. Jeg vet at det ikke gagner barna i Sudan en smule om jeg gir mine unger kneipp i stedet for grove pizzahorn, og det er heller ikke derfor jeg som regel ikke gidder å styre så mye med matpakkene, men det at barna våre er blitt små avguder eller statussymboler som alltid skal ha det beste og dyreste og "drit i alle de andre"-holdningene er bare navlebeskuende og ekkelt. Denne tråden skiller seg ikke ut i så måte, holdningen går igjen alle steder i samfunnet. Og jeg innser at et norsk foreldreforum sikkert ikke er det rette stedet å henge når slike ting gjør meg kvalm.
Dette forstår jeg rett og slett ikke? Er foreldre som sender med barna noe annet enn kneipp og "vanlig" pålegg navlebeskuende, har dårlige holdninger og behandler barna som avguder? Er du seriøs?
Noen velger å fokusere mye på matpakkene og noen velger å bruke kreftene sine på noe annet. Enhver familie velger hva som fungerer for seg og sine i hverdagen. Jeg har det inntrykket at de aller fleste foreldre ønsker det beste for sine barn, men akkurat hvordan man oppnår dette er vel ingen rådende enighet om.
Tenker du at alle barn bør ha akkurat det samme i matboksen sin? Eller tenker du at det som er i matboksen bør kunne deles ut til alle i gruppa slik at man ikke skaper forskjeller? Skal alle ha de samme klærne også? Lekene, utstyr? Skal alle foreldre gjøre akkurat det samme? Eller skal barna lære at enhver familie prioriterer forskjellig. Noen baker brød hver dag og noen spiser kneipp, noen drar på campingferie og noen drar til syden, noen har stor familie og noen har liten. Ingenting av dette viser hvem som er best eller hvem som skjemmer bort barna og behandler dem som avguder.
Jeg synes det virker som om du er utbrent og lei og dermed legger altfor mye i en bås. Det må være slitsomt dersom man møter andres preferanser, valg og ønsker med: "alle er så selvopptatt, forventer for mye og krever for mye". Vi er alle mennesker med ulike liv, erfaringer og følelser og alle står seg selv nærmest, men det betyr ikke at det ikke også finnes mye toleranse, empati og forståelse. Men skal man finne dette må man være villig til å møte andre som likeverdige og uten å være fordømmende.