Svært lite egentlig.
Men så bor hun 5 min unna også... :ironisk:
Passer ungene når vi spør da, men av og til ønsker jeg at hun og pappa hadde vært mer på tilbudsiden enkelte ganger.
Obelix
17k innlegg
Festet Låst
Er det noe moren din gjør for deg fremdeles?
Startet av Gremli Skremli 143 svar 17k visninger
Til nyeste-
- Line*6,5k innleggJeg er den mammaen også, jeg. Som ikke gjør stort for mine døtre nå.
Jeg passer riktignok barnebarn, er tilstede, bryr meg.
Men aldri med praktiske ting utover det.
Hvorfor skal jeg det? jeg har lært dem å gjøre det selv. Jeg tror faen meg det er det beste jeg har gjort/gjør for dem. Å la dem bli kapable til å klare seg selv, og å la dem få lov å klare seg selv. 🙂
Sikkert ok å være selvstendig om jeg skulle omkomme i morgen... - UkjentHattifnatten skrev:Jeg lurer på hva våre barn kommer til å skrive i en slik tråd om noen år.
Har noen av oss begynt å reparere klær i løpet av den tida tro?
Jenta mi var bare fem og et halvt år gammel da hun tok saken i egne hender og stoppet sin egen strømpebukse...
SKAL man ha akkurat den strømpebuksa dagen etter så SKAL man. Så får mamma bare sitte der og være avhengig av bestemor
- Olvina9,6k innleggMammatuss skrev:Jenta mi var bare fem og et halvt år gammel da hun tok saken i egne hender og stoppet sin egen strømpebukse...
SKAL man ha akkurat den strømpebuksa dagen etter så SKAL man. Så får mamma bare sitte der og være avhengig av bestemor
Det var jenta si, det!
- xena62 innleggMamma hjelper meg med det meste egentlig. Når hun er her da. Bor 60 mil unna 🙁
- LilleRosin18k innleggMaximillia skrev:Nysgjerrig på en liten ting: Dere som har fått potetene skrelt og fisken renset opp i voksen alder, kommer dere til å gjøre det for egne barn? Ville dere syntes det var sjarmerende med en kjæreste som fikk mamma til å skrelle potetene?
Pappa renset fisken min til jeg var godt over 20. Det var en av de omtenksomme og hyggelige tingene han gjorde for meg. Selv om jeg etterhvert lærte å rense fisken selv, var det... rørende/trygt når han gjorde det.
gullet skrev:Men jeg skreller ikke poteter eller fisk!
Håper ingen prøver på å skrelle fisk! - Elin7k innleggTeofelia skrev:Det er el ikke noe å
for, vel? Selvsagt ringer jeg mamma for å få trøst!
Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:
Åh...jeg skulle ønske mamma'n min var litt slik innimellom, men akk nei. Ringer man henne og forteller henne at man er syk og ligger til sengs med om så det er 40 i feber, så er det alltid verre med henne...for hun hadde halsbetennelse for to uker siden hun og, og, og... trøst eller gode råd eksisterer ikke fra hennes kant. - My33k innleggMamma strikker klær til barna mine.
Det er vel det. - goldnugget2,2k innleggHun er kjempeflink til å sy!! Det er ikke jeg! Tulla vår sier bare: det gjør ikke noe, for bestemor kan sy:D
- Lykken13k innleggLine* skrev:Jeg er den mammaen også, jeg. Som ikke gjør stort for mine døtre nå.
Jeg passer riktignok barnebarn, er tilstede, bryr meg.
Men aldri med praktiske ting utover det.
Hvorfor skal jeg det? jeg har lært dem å gjøre det selv. Jeg tror faen meg det er det beste jeg har gjort/gjør for dem. Å la dem bli kapable til å klare seg selv, og å la dem få lov å klare seg selv. 🙂
Sikkert ok å være selvstendig om jeg skulle omkomme i morgen...
Det har ikke alltid med å være selvstendig innimellom, det kan bare føles trygt og godt at foreldre fortsatt gjør noe for at man skal ha det bra. Det kan være å hjelpe til i et stritt og slitsomt småbarnsliv eller å kjøre bort søppel fordi man er i tidsnød eller har sykdom. Det er ikke dermed sagt at man ikke klarer seg den dagen foreldrene går bort. - mammamia488 innleggDet er vel ingenting mamma gjør fast for meg, men når hun er hos oss steller hun ofte blomstene, som ellers lider under vannskjøtsel.
- tink23k innleggMamma bor for langt unna til at hun dekker behov som vi ikke kan dekke selv.
Når hun er hos oss tar hun gjerne en tørn med strykejernet og gjør enkle husmoroppgaver som avlaster på en deilig måte.
Hun er ingen kjøkkenkunstner, men har sine ting som hun lager best. Fiskegrateng og prinsessekake.
Syr og strikker gjør hun når det trengs. Hun ringer og klager over at hun er tom for strikketøy... Så da ønsker jeg i øst og vest. - bitte lille my51 innleggMamma stryker bunadsskjorta mi enda. Og det kommer hun nok til å gjøre i lang tid fremover også
Ellers er det som regel pappa som legger opp buksene mine, enten med symaskin eller for hånd:)
Har også en fantastisk svigermor som hjelper til mye. Blomstene mine hadde nok vært døde for lenge siden, hadde det ikke vært for at hun kom med jevne mellomrom og vannet dem. - tink23k innleggGlemte å si at mamma alltid stiller opp i form av brevterror eller blomsteroppmuntring fra avstand dersom hun værer at jeg, eller et av de andre barna hennes trenger litt ekstra støtte.
Da lille T plutselig ble født for tidlig i feil by, så kom hun med første fly. Snille mamma. - Jinx4k innlegg
- Syr opp/inn alt av klær
- Strikker klær til lille
- Handler inn sånne ting jeg ikke har ork/gidder handler til lille....Hun finner alt med en gang, jeg kan lete i ukesvis. Nå er det ting til vinteren som mangler, mamma har fått lista på sms.
- Anuk2,1k innleggLilleville skrev:Mamma gjør ikke mye nei... (Svigermor derimot!) Men det er litt min egen feil... Mamma har vasket opp her uten at det ble reint så mange ganger. Etter den gangen hun vasket en gryte som det hadde vært kokt harsk lever i (!) først før hun vasket glass sa vi ifra at hun ikke kan vaske opp her mer. Vi måtte ta ut alt av skapene og vaske alt tre ganger før lukta forsvant...
Hun er enda fornærmet for det...🙄
Jøss - er svigermor din mamma?? De er i allefall omtrent like god til å vaske opp... 🙄
Ellers gjør ikke min mor så mye praktisk for meg lenger, nå er det jeg som hjelper henne. - Line*6,5k innlegglykkeliten02 skrev:Det har ikke alltid med å være selvstendig innimellom, det kan bare føles trygt og godt at foreldre fortsatt gjør noe for at man skal ha det bra. Det kan være å hjelpe til i et stritt og slitsomt småbarnsliv eller å kjøre bort søppel fordi man er i tidsnød eller har sykdom. Det er ikke dermed sagt at man ikke klarer seg den dagen foreldrene går bort.
Selvfølgelig.
Men det er en hårfin balanse mellom å gjøre nettopp slike ting, og det å blande seg for mye.
Men nå har jeg det slik at min datter ringer meg ofte (hver dag) og tegner og forteller, slik at hun gjør det lett for meg å skjønne når de trenger meg og ikke.
Jeg er ikke den mammaen som blander seg, kritiserer, eller gjør husarbeid for dem, slik at de føler at jeg ikke synes de er bra nok eller ikke. Mange av den varianten også.
Og jeg synes det er fint at HUN ringer meg, slik at jeg ikke er den som maser. 🙂 - Jessica9k innleggDersom noe må sys som f.eks. å sy opp et skjørt og ei bukse. Sy sammen og ut bunad.
Sy gardiner og sånt gjør jeg selv. - Sokk4,7k innleggtink skrev:Da lille T plutselig ble født for tidlig i feil by, så kom hun med første fly. Snille mamma.
Mamma kom også med første fly da bittelille lillesøster ble født altfor tidlig. Storesøster syntes det var strålende med uplanlagt bestemorbesøk, og det gjorde den første uka med sykehustilværelse litt mer trygg for oss alle.
Ellers syr og strikker hun til begge jentene, stopper vanskelige hull i fine plagg og hjelper til med å sy i ermer i gensere som jeg har strikket. Ellers er hun flink til å oppmuntre slik at jeg tror jeg klarer det selv (selv om det er veldig skummelt).
Jeg synes jeg klarer veldig mye selv også, altså. - Teofelia46k innleggTeofelia skrev:Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:Kristin skrev:Herregud, det er AKKURAT sånn samtalene mellom moren min og meg er! Ja, når jeg synes synd på meg selv, da. Hun er praktiker og lurer på hva jeg mener hun skal gjøre med det, jeg vil bare ha trøst. Jeg tror ikke hun noen gang kommer til å skjønne det fullt ut.
Jeg tror ikke jeg gjorde meg helt forstått her, og føler for å rettferdiggjøre moren min, for mamma er helt super på å trøste, og det er henne jeg tyr til når verden går meg i mot og når jeg har lyst på trøst slik som jeg fikk det da jeg var barn. Når hun sier "Trøst, trøst", så er det en greie som hun og jeg har hatt siden jeg var liten: Hun tok meg på fanget og klappet meg på hodet og sa "trøst, trøst, trøst, trøst" til jeg sa at det var "Bra nå".MiaPia skrev:Jeg trodde nesten at jeg var alene om å ha en slik mor. Jeg og min største lillesøster snakker faktisk ofte om det, hvor lite trøst, trøst, trøst hun kan være. Jo å så er hun flink til å mase på ting hun synes vi kan bli bedre på.
Hun har sluttet å ta meg på fanget da.
Logg inn for å svare i denne tråden.