NRK Brennpunkt om pelsdyrnæringen

http://www.vg.no/nyheter/meninger/pelsdyrproblemer/a/23352820/

Synes egentlig Astrid Meland beskriver dette bra.

him skrev:

Mulig jeg ikke greier å forklare meg tydelig nok. Hovedinnvendingen min er at hvis man ser på noe man ikke vet hva er (i forhold til klipping, kilder etc) så hjelper det ikke å se på filmen. jfr "Gutten fra Syria". Dette er jo hovedproblemet mitt med filmen - og det er helt uavhengig av om vi snakker om pelsdyr eller ikke. Det er jo nettopp derfor jeg har tatt opp feks Michael Moore i denne diskusjonen.

Jeg anbefaler deg å se filmen hvis du er interessert i metode. Den er ikke så "ille" som jeg først antok ut fra hva jeg leste. Dette med at de har jukset med kryssklipping blir ikke så troverdige anklager da de har filmen lange og hele sekvenser inne på disse farmene med samme personer. Mange av disse går igjen gjennom filmen.

Igjen, anbefaler å se filmen siden du er interessert i dette.

Jeg har sett filmen, og jeg må si jeg reagerer veldig på hodningen som kommer fram. Særlig sett i lys av at dette er produsenter som er valgt ut som mentorer og de er i en setting der de skal lære opp en mulig framtidig produsent.

Litt flere perspektiver: Sandra Borch, "Derfor går jeg i pels" http://www.nrk.no/ytring/derfor-gar-jeg-i-pels-1.12092487

Jeg syns det er dumt at debatten om pelsdyr blir styrt av ytterpunktene på hver side. Sandra Borch og lederen for Norsk Pelsdyralslag virker rett og slett ikke troverdige når de imøtegår kritikk med å ikke tro på den, påstå at det er feil og propagana ect. Det er jo ikke tvil om at det man ser i filmen er fakta. Det er mye snusk i dyrehold, spesielt dyrehold i storskala. I andre enden er mange av dyrevernaktivistene takknemlige motstandere fordi de absolutt ikke bruker renhårige metoder i avsløringene sine, og de er dermed lette å avskrive som useriøse.

Debatten rundt kyllingproduksjon og slakt er av et helt annet kaliber, fordi det gjøres innrømmelser, og man får ikke samme behov for å rase mot oppdretterne.

Jeg syns personlig pels og fjær er unike produkter, og jeg har tre arvepelser selv. De er i en helt egen klasse når det kommer til isolasjon, og pelskraver rundt hetter holder snøfokk borte uten å bli vasne på en helt annen måte enn syntetpels. Men det er viktig at vårt ønske om pels ikke overkjører dyrs rett til ordentlige forhold. I tillegg er jeg enig i at vi burde bli flinkere til å bruke hele dyr, f.eks. både kaninpels og -kjøtt. Rene pelsdyr burde vel, i et bærekraftig perspektiv, ikke eksistere.

Men går du med pelskåper av den "gamle" typen Tallulah? Bestemor har to stykker men jeg har takket pent til begge. Den ene er faktisk en utrolig lekker på min datter men så lenge jeg bestemmer får hun ikke lov til å arve den.

Jeg har en tidligere kollega som nærmest ble angrepet på Heathrow da hun glemte å ta av seg pelskåpen sin men jeg vet at det fortsatt er "innafor" å gå med i Norge. Men i Oslo har jeg inntrykk av at det ikke er så vanlig lenger, utenom eldre damer muligens. Synes det er sjelden jeg ser yngre mennesker i pels og da tenker jeg ikke på de xxxx antall Osloborgerne som går med Canada Goose eller Svea jakker med pelskrager.

Men selv med de unike egenskapene synes jeg ikke pels kan forsvares i år 2014. Tidligere når mennesker ikke hadde så mange alternativer, - ja. Men i dag klarer ikke finne noen grunner til at jeg synes det er forsvarlig å avle dyr kun med formål å produsere luksusvarer til oss mennesker.

Ja, det gjør jeg. Jeg går med tre ulike saueskinnskåper og -jakker, samt en ozelot. Alle er like gamle eller eldre enn enn meg. Jeg syns det er helt tåpelig ut i fra et forbruksperspektiv å skulle kjøpe nytt framfor å bruke dem. Jeg kjøper ikke nyprodusert oppdrettspels før jeg er sikker på at dyra har det bra. Viltpels har jeg ikke like store problemer med, så sant ikke dyra er utsatt for kjipe feller i stedet for skudd.

him skrev:

Jeg er fasinert over at pels er en så kraftig emosjonell trigger. Hva er det som gjør det?

Pelsdyr er ofte søte og nervøse. Pels forbindes ofte med jålete overklassedamer og "fine" jålefruer.

Pelsdyr søte? Virkelig?

Jeg tror det engasjerer fordi det er en næring som avler dyr til formål å produsere klær. Så engasjerer det vel fordi vi i årevis har sett hvordan denne industrien slipper unna med groteske metoder som jo denne dokumentaren også avdekket? Det er jo ganske logisk at "folk flest" blir opprørt.

Lisa skrev:

Pelsdyr søte? Virkelig?

Men de er da det? Ikke skabbete burdyr, men slik man finner dem i naturen.

Madicken skrev:

Men de er da det? Ikke skabbete burdyr, men slik man finner dem i naturen.

Blåreven er et virkelig vakkert dyr, og pelsen er nydelig. På dyret, vel og merke.

Madicken skrev:

Men de er da det? Ikke skabbete burdyr, men slik man finner dem i naturen.

Ja men de er vel mer type rødrev og hare- småvilt. Og de kan jo være søte.

Men dyrevernere er jo veldig opptatt av rotter og andre "ekle" dyr også i laboratorier så synes ikke de kan anklages for å bare være interessert i søte dyr.

Men jeg har veldig dårlige minner av pelsdyr da det var en stor farm ikke så langt fra der jeg vokste opp. Husker så godt lydene, lukten og de stygge dyrene. De var virkelig alt annet en søte.

Fibi skrev:

Blåreven er et virkelig vakkert dyr, og pelsen er nydelig. På dyret, vel og merke.

Ja, og jeg kunne glatt kozeklemzet på både rødreven, blåreven, sølvreven, kaninen, ekornet, haren, minken og flere av de andre pelsdyrartene om de ikke hadde vært så skvetne og nervøse med spisse tenner. Men hei, søtsmaken er som baken.

Lisa skrev:

Men dyrevernere er jo veldig opptatt av rotter og andre "ekle" dyr også i laboratorier så synes ikke de kan anklages for å bare være interessert i søte dyr.

Men jeg har veldig dårlige minner av pelsdyr da det var en stor farm ikke så langt fra der jeg vokste opp. Husker så godt lydene, lukten og de stygge dyrene. De var virkelig alt annet en søte.

Men jeg snakket da først og fremst om mannen i gata og det med emosjonell trigger, ikke om dyrevernerne. Og som sagt; jeg snakket ikke om de som var havnet i bur.

Når man snakker om søthet, altså.

Selvsagt har "søthet" noe å si. Det er ikke for ingenting at folk flest syns det er jævligere med slakting av babyseler enn høns. Eller at veldig få bryr seg om fisk.

Madicken skrev:

Men jeg snakket da først og fremst om mannen i gata og det med emosjonell trigger, ikke om dyrevernerne. Og som sagt; jeg snakket ikke om de som var havnet i bur.

Når man snakker om søthet, altså.

Ja det er jeg enig i.

Nja, det er jo mange andre dyr som folk flest anser som virkelig søte, som feks. disse små gule nøstene av noen kyllinger som kvernes levende i klekkeriene. Folk driter i det og fråtser egg uansett. Jeg tror fremdeles det ofte (de som mener det ikke gjelder dem trenger heller ikke å føle seg truffet her) handler om hva som er enkelt. Pelsmotstand er enkelt, det er bare å unngå et plagg man aldri ville brukt uansett.

Dixie Diner skrev:

Nja, det er jo mange andre dyr som folk flest anser som virkelig søte, som feks. disse små gule nøstene av noen kyllinger som kvernes levende i klekkeriene. Folk driter i det og fråtser egg uansett.

Søthet kombinert med skyhet/nervøshet, som sagt. Jeg har inntrykk av at den kombinasjonen trigger følelser mer enn "bare" det være søt.

Dixie Diner skrev:

Nja, det er jo mange andre dyr som folk flest anser som virkelig søte, som feks. disse små gule nøstene av noen kyllinger som kvernes levende i klekkeriene. Folk driter i det og fråtser egg uansett. Jeg tror fremdeles det ofte (de som mener det ikke gjelder dem trenger heller ikke å føle seg truffet her) handler om hva som er enkelt. Pelsmotstand er enkelt, det er bare å unngå et plagg man aldri ville brukt uansett.

Jeg tror nok det er litt begge deler. Selvsagt er det lett å være mot noe som ikke rammer en selv i stor grad. Det er mye vanskeligere å være kompromissløs ift. etisk handel, det merker jeg jo selv også når jeg ser den søte, billige kjolen på HM. Eller Hiawata trenger nye bukser NÅ og Cubus og Lindex ligger vegg i vegg med jobben.

Kverning av hanekyllinger tror jeg ikke folk flest har vært (eller er) klar over, jeg ante ingenting om det før nylig. Og slaktekyllinger og oppdrettsfisk er ikke spesielt søte, mye og kosete. Ergo ikke så lett å bry seg om.

Huff, jeg kjenner at jeg aldeles ikke skal se denne dokumentaren, men at den har hatt komponenter i seg som jeg ikke var klar over (selv om jeg tok høyde for det all den tid jeg kun hadde hørt saken fra én side). Jeg tror dessverre at det blir vanskelig å bevise at dette er praksis blant oppdretterne, og derfor tviler jeg på at det vil ha noe innvirkning på avgjørelsen som tas i neste uke. Men jeg håper allikevel at næringen blir avviklet.

Jeg gremmes når jeg leser og/eller får høre detaljer fra gårdsproduksjoner hvor man gjerne har et annet syn på dyrenes verdighet enn det jeg personlig har. Som sagt blir jeg skjelven bare av å høre om vanlig gårdsdrift hos labile gårdeiere så det ble vel detaljert for meg i slutten her (men innenfor tema, så det er ikke ment som en klage). Om ikke annet er jeg glad for at ting blir langt mer regulert nå enn for bare få år siden, og jeg håper jo på langt bedre reguleringer i fremtiden, men det koster jo, og driver flere og flere småbruk/vanlige bruk til avvikling. All den tid jeg er for bærekraftig gårdsdrift i den grad vi kan klare det blir det et tveegget sverd. Men det er jo en helt annen diskusjon, sånn egentlig. Og definitivt et tema jeg kan for lite om.