Henter du barna i tide?

Vi har vært på ferietur i et grønt romskip!

Floksa skrev:

Vi har vært på ferietur i et grønt romskip!

Kuuult! Hvor får man bestilt sånne ferieturer??

Bloppy skrev:

Kuuult! Hvor får man bestilt sånne ferieturer??

Jeg gjetter vilt: hos Fantasia AS

Bloppy skrev:

Kuuult! Hvor får man bestilt sånne ferieturer??

Jeg skal høre med historiens kilde

Vi henter alltid før stenging. Som oftes 1-3 timer før stenging. Men har noen foreldre på jobben som helst kommer akkurat når jeg skal gå og da skal de snakke masse. 30min før stengetid stenges min avdeling og vi slår oss sammen på stor avdeling. Jeg er da ferdig på jobb men synes det er vanskelig å avvise foreldre som ønsker å snakke. Vi er oppe til kl 17, så skjeldent noen henter senere enn 16:50.

Nå har jeg lest litt mer i tråden. Jeg jobber jo i barnehage og det skjer ofte at jeg jobber overtid. Både tidlig og sent på dagen selv om barn ikke bli hentet for sent. Så det er ikke det at vi ikke kan jobbe overtid. Men det er utrolig irriterende å måtte stå igjen etter kl 17. For man har ofte middag og planer som venter hjemme. Det er jo ikke noe valgfri overtid. Føles ikke så valgfritt når jeg må jobbe fra 14 til 16 overtid heller. Men da er det mer valgfritt enn når du står alene med 1barn.

Henter som regel Mini klokka 4. barnehagen stenger halv fem.
men er som regel en av de første ettersom jeg er eneste uten bil omtrent av alle foreldrene og når bhg'en åpner 7:30 så gikk bussen som jeg måtte ta kl 7:37 (tok en time med buss til skole - så kom i tillegs for sent hver dag. jippi >.>)
snakk om stessende morninger..

Har vert 10 minuter før stengetid et par få ganger pga buss forsinkelser eller ulykke men har aldri vært for sen

Jeg kom til å tenke på denne tråden, for i går ettermiddag traff jeg en gammel bekjent som hadde barn i samme barnehage som oss for noen år siden.

Hun var (er?) en sånn som trekker til seg fordommer så det holder. Hun var ganske ung da hun fikk barn (rundt 20, tror jeg), hadde lite utdannelse, ansiktet fullt av piercinger, masse svart sminke, og var (er?) mye ute på fest, moro, festivaler og så videre. Hun hadde mange forhold bak seg, da hun fikk barn. Hun og barnefaren bodde sammen i 3 år etter at gutten var født, og så flyttet han ut etter et storstilt drama i mange akter, med festing, drikking, slåssing, krangling, politibesøk og så videre.

Gutten var mye syk da han var liten, og mor ble ganske sliten. Sliten av barnet som var sykt, sliten av å være ung og ha ustabile arbeidsforhold og derav ustabil økonomi, sliten av turbulent forhold til barnefar, og så videre.

Gutten var ca ett år da han begynte i barnehagen. Der ble han fort avdelingens lille ramp. Han som alltid gjorde noe galt. Alltid fikk kjeft. Alltid fikk skylda. De ansatte på avdelingen (og i resten av barnehagen) la ikke skjul på at de "skjønte hvordan ting hang sammen" med denne moren og gutten og de turbulente omgivelsene.

Det mest uprofesjonelle var at de fortalte sånt til meg. Hvorfor meg? Ikke bare meg, det må sies. Men jeg var jo en mønster-forelder. Litt kranglete, kanskje, men ungene hadde alt de trengte av klær og utstyr, alltid tilstrekkelig med mat, jeg stilte alltid på møter og tilstelninger, hentet i tide - og så videre.

I starten opplevde jeg dette som litt sensasjonspreget. Ble nysgjerrig, selvsagt. Jeg kjente jo ikke denne moren. Når hun kom på foreldrekaffe og sånt så kom hun gjerne i siste liten, gjerne sammen med sin mor eller en venninne, de satt for seg selv i en krok mens barnet vekslet mellom å klatre i tapeten eller å sitte på fanget til mamman sin. Foreldremøter var hun på unntaksvis. I leverings- og hentesituasjonen var hun rask, møtte ikke blikket til verken ansatte eller andre foreldre, og virket brå mot barnet.

Men så en gang kom jeg helt tilfeldig i snakk med henne. Og etter det pratet jeg mer med henne. Mange ganger. Og en gang i en bursdag, hos hennes barn, hvor jeg var eneste andre forelder til stede.

Etter hvert skjønte jeg atferden hennes. Hun visste at de i barnehagen så ned på henne. Hun hadde et barn som led av en eller annen allergi eller intoleranse (husker ikke men tror det var melk), men ble ikke trodd på det i barnehagen. Hun var inn og ut hos leger, som heller ikke trodde på henne i starten.

Til tross for piercinger og svart sminke var hun utrolig sjenert av seg, og hun grudde seg til både henting og levering, for ikke å snakke om foreldremøter, foreldresamtaler og foreldrekaffe. Hun vantrivdes.

I ett spesielt tilfelle ga jeg henne klar og tydelig støtte (en sak i forhold til barnehagen), og da gråt hun.

For å gjøre en lang historie kort, denne håpløse, drikkfeldige, unge, oversminkede, ustabile moren var ikke så håpløs, men i barnehagen ble hun dømt som uegnet før hun fikk sjansen til å bevise noe. Alle problemer med barnet ble betraktet å være "hjemmeforholdene", og man greide ikke å se at sykdom og matintoleranse og så videre kan skje selv i de beste familier.

Eller kanskje var det motsatt, de regnet sykdom og matintoleranse for å være noe som skjedde i de beste familier. I en sånn håpløs "familie" var sånt bare unnskyldninger for å dekke over manglende grensesetting, dårlig kosthold, og så videre.

Jeg var selv innenfor hørevidde en gang en av de ansatte i barnehagen lekset opp for UdugeligMor, fordi gutten hadde feil type votter eller hva det nå var for noe. Han hadde votter, men det var feil type, eller de var for små eller hva det nå var. De våget å lekse opp for henne fordi hun var UdugeligMor. Den gangen de tok opp med meg at storebrors støvler ikke var tette lengre, så var det med en helt annen tone.

På dugnad i barnehagen så man lett "klikkene" blant foreldrene, og UdugeligMor hadde med seg sin mor, og de to holdt seg for seg selv.

Gutten, en underlig liten skrue, visste mer enn mange andre barn, og var temmelig pratsom. I tillegg hadde han en livlig fantasi. Han fortalte de mest utrolige historier i barnehagen. Og til andre foreldre (som meg). Jeg husker godt han fortalte at moren hans hadde to babyer i magen, og at de ikke visste hvem som var pappaen. Jeg husker også at han fortalte at han hadde vært alene hjemme en hel uke og funnet et hemmelig rom på loftet der man kunne se på stjernene og reise helt ut i verdensrommet. Og han fortalte at de alltid spiste spaghetti til middag. Ingenting av det var sant.

Men fordi moren var en UdugeligMor, så trodde de ansatte i barnehagen historiene. Og da de fikk vite at det ikke var sant, syntes de at UdugeligMor burde gjøre noe med den løgnaktige sønnen. Det var jeg også vitne til selv.

Poenget mitt er vel egentlig i gata "Tro ikke alt du hører, si ikke alt du vet...".

^^^^
Slikt gjør meg rett og slett bare lei av å lese
jeg er/var enda yngre enn den moren, har selv piercing og slikt (men drikker/røyker/fester ikke) og det er ofte lett og kjenne seg igjen.
Folk dømmer altfor lett og burde heller ta seg tid til å bli kjent med den personen fremfor å dømme så det synger omtrent..
og at det går an å bli såpass professional at de som jobber der til og med sier slikt, ikke bare til moren men også til de andre foreldrene er helt skammelig!
her har ikke folk som jobber i barnehage lov til og nevne noe som helst om barnene til andre.

Lov har de jo ikke, men det gjøres nok mange steder likevel. Jeg observerer også på skolen der mine barn går nå, at det slurves med taushetsplikten.

tormu skrev:

Hos oss er det de med de dyreste bilene, og viktigste jobbene som alltid henter for seint, og samtidig ikke har tid til å delta på foreldrekaffe, der barnehagen har innsamling til turer. Ergo de som tjener mest, bidrar minst til ungene i form av penger. De kommer nesten aldri på foreldremøter heller, og snakker i mobilen hele tiden i hentesituasjonen slik at man aldri får snakket noe særlig med dem heller..

Ojsann... her værer jeg ørlite grann fordommer mot folk som tjener og jobber mye og dertil har råd til fine biler. Ikke bra.

bina skrev:

Det blir så mye synsing om hva andre gjør, hvilke motiver de har, hva slags biler de har, hva de spiser til middag - hvorfor?

Ja, det finnes travle mennesker. Det finnes barn som vokser opp i travle familier. Det finnes mennesker som har mobilen på øret nesten hele dagen.

Og hva så?

Noen har jobber som krever mer enn 8-16. Noen har jobber som krever nattevakter. Noen må ta med seg jobben hjem. Noen må være tilgjengelige på telefonen. Noen må ha bakvakter. Noen driver egne firma. Noen har høysesong når andre har lavsesong.

Er det sånn at det kun er de som jobber 9-15 som kan være gode foreldre?

Og kan man virkelig måle foreldre-kvalitet ut i fra hvorvidt de småprater med de ansatte i barnehagen eller ikke?

Lenge siden jeg har sett så mye tullprat på ett sted.

Enig, bina! Det oser av fordommer og rare tanker og meninger om folk her.

Foreldre-kaffe er et tilbakevendende problem. For meg i min jobb er det klin umulig å komme på foreldrekaffe dersom jeg ikke har fri fra jobb den dagen. Det er ikke alle arbeidsgivere som aksepterer at man bare spaserer avgårde i arbeidstiden for å være med på alskens aktiviteter i barnehagen innenfor de barnehageansattes arbeidstid.

Elin skrev:

Foreldre-kaffe er et tilbakevendende problem. For meg i min jobb er det klin umulig å komme på foreldrekaffe dersom jeg ikke har fri fra jobb den dagen. Det er ikke alle arbeidsgivere som aksepterer at man bare spaserer avgårde i arbeidstiden for å være med på alskens aktiviteter i barnehagen innenfor de barnehageansattes arbeidstid.

Så det er nevnt, så er det ikke alle barnehageansatte som ønsker at foreldreting skal foregå i barnehagens åpningstid!!

Jeg er veldig imot det, det er noe av det tristeste som fins når det står igjen noen barn som ikke er "hentet" når tilstelninger starter, og det er alltid noen som må se på at "alle" de andre barna har foreldrene sine der og hygger seg, mens de ikke har det. Greit nok at de ansatte tar seg av de som ikke har foreldrene der, men det er ikke det samme som å ha en foresatt der.

Jeg tar ut ungen her i fri når hans barnehage har ting som vi ikke får vært med på, heldigvis har jeg besteforeldre som alltid stiller!!

Kanskje foreldrekaffe, basarer og annet ikke skulle forekommet i barnehagene? Og kanskje foreldre skulle betalt hele året, slik at ungene ikke hadde ferie? Er det en løsning? Leste denne i går, og er enig med han her. Makstid i barnehagene burde alle hatt. Jeg synes 9 timer er lenge også jeg da, men det er fordi vi selv har unger som er 9,5 timer hver dag hele uken + alle påskeferier, romjul ect.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7204743


En pedagog jobber 6,45 timer hos oss, så på den tiden skal det skje mye. Ikke alle ungene får like mye oppmerksomhet av en pedagog på de timene da.

Foredrekaffe,basarer og andre ting som "krever" at en foreldre tar fri i fra barnehagen skulle aldri ha forekommet i barnehagene nei. Er ikke alle som bare kan gå fra jobb ett par timer for at barnehagen synes at det er ett lurt påfunn og dermed blir det alltid noen barn som ikke har foreldrene sine der.

Barn må ha feire fra barnehagen det er greit, men at feriereglene kunne vært like i alle barnehagene hadde vært flott.

Frøy skrev:

Foredrekaffe,basarer og andre ting som "krever" at en foreldre tar fri i fra barnehagen skulle aldri ha forekommet i barnehagene nei. Er ikke alle som bare kan gå fra jobb ett par timer for at barnehagen synes at det er ett lurt påfunn og dermed blir det alltid noen barn som ikke har foreldrene sine der.

Barn må ha feire fra barnehagen det er greit, men at feriereglene kunne vært like i alle barnehagene hadde vært flott.

Tror du at det er barnehagene som nødvendigvis ønsker foreldrekaffe og denslags? Vel, i de barnehagene jeg har jobbet så er det et ønske fra foreldrene, og vi har fått kritikk dersom vi ikke har arrangert noe. Vel, til lags åt alle kan ingen gjera.

Sånne foreldrekaffeopplegg kan være ganske fint hvis det legges ganske nær stengetid og at opplegget er litt fleksibelt. Det verste er opplegg som starter kl 14 og hvor det vesentlige foregår mellom 14 og 1415 i form av en eller annen opptreden man absolutt bør få med seg. Når det i stedet er utstilling av ting barna har laget, evt med mulighet til å kjøpe, litt kaffe og uformell servering helt på slutten av dagen så det ikke blir rart at noen kommer og noen går, synes jeg det er fine arrangement. Jo nærmere åpnings- og stengetid man legger foreldrearrangementene, jo mindre trøbbel skaper de og jo færre skuffede barn blir det.

Katta skrev:

Sånne foreldrekaffeopplegg kan være ganske fint hvis det legges ganske nær stengetid og at opplegget er litt fleksibelt. Det verste er opplegg som starter kl 14 og hvor det vesentlige foregår mellom 14 og 1415 i form av en eller annen opptreden man absolutt bør få med seg. Når det i stedet er utstilling av ting barna har laget, evt med mulighet til å kjøpe, litt kaffe og uformell servering helt på slutten av dagen så det ikke blir rart at noen kommer og noen går, synes jeg det er fine arrangement. Jo nærmere åpnings- og stengetid man legger foreldrearrangementene, jo mindre trøbbel skaper de og jo færre skuffede barn blir det.

De gangene vi har foreldrekaffe har vi det fra 15-16 og evt underholdning så sent som mulig. Det betyr at dersom noen kommer 15.55 så rekker de fint å sette seg ned med en kaffekopp fordi barnehagen uansett ikke stenger før 16.30.

polarjenta skrev:

De gangene vi har foreldrekaffe har vi det fra 15-16 og evt underholdning så sent som mulig. Det betyr at dersom noen kommer 15.55 så rekker de fint å sette seg ned med en kaffekopp fordi barnehagen uansett ikke stenger før 16.30.

Det er sånn det var i den siste barnehagen vi brukte til de to store også, og det synes jeg er kjempefint. Jeg har vært borti at slike arrangement legges til 14-1430-1500 og med underholdninga først slik at de som vil gå tidlig får muligheten til å gå. Vi har nok flex til at dette alltid går bra, men irriterer meg gjør jeg likevel, og jeg har flere ganger samlet barn vi kjenner som ikke har foreldre med fleksible jobber. Så de skal slippe å sitte helt alene.