Majsa skrev:
Flexi, ja. Slik at man har muligheten til å ha dem der lenger av og til, og tilpasse det etter sine egne arbeidstider. Det jeg synes er trist er de som ALLTID utnytter barnehagens åpningstider maksimalt, kanskje pusher dem litt også, og aldri har tid til å ta livet litt med ro. Komme i 8-9-tiden av og til, ta seg god tid ved levering, eller hente litt før en dag og finne på noe kjekt sammen. La ungene få ferie av og til.
Dessuten handler det ikke nødvendigvis om antall timer de er der hver dag, men om hvordan foreldrene opptrer. Om de alltid er stresset, og ungene nærmest henger på slep, eller om de til tross for en hektisk hverdag klarer å ta livet litt med ro og ha det litt hyggelig sammen med ungene.
Som sagt er jeg fullstendig klar over hvordan arbeidslivet fungerer, og at mange har jobber som krever at de er der minst 8-9 timer hver dag. Men jeg mener bestemt at en del ville hatt mulighet til å gjøre litt om på det for noen få år. Gå bittelitt ned i stillingsprosent f.eks. Hvis man jobber en halvtime mindre på morgenen og en halvtime mindre på ettermiddagen, kan det være det som skal til for å få roet ned litt.
Jeg jobbet redusert etter siste permisjon, helt ned i 60 % faktisk. Korte dager og fri en dag i uka. Vi hadde god tid på morgenen, jeg hentet tidlig, og de fikk velge selv om de ville være hjemme med meg den ene dagen, eller om de ville i barnehagen. Veldig ofte ville de en tur i barnehagen. Det var helt perfekt for oss og vår familie. Jeg skulle gå opp til 80 %, altså ta bort fridagen, så vi fremdeles skulle ha roligere dager, fordi vi skulle bygge oss hus.
Så ble jeg permittert. I jakten på ny jobb, er det veldig vanskelig å velge arbeidsprosent selv. Jeg har endt opp med en 100 % stilling, et vikariat, og jeg misliker det sterkt, selv om jeg stortrives i jobben. Men etter en samtale med eldste sin ped.leder på avdelingen, skjønte jeg at det kanskje var verst for meg, ungene har det som plommen i egget. Det er stor stas å være først på morgenen, dog kanskje ikke like stas å være sistemann, men siden de heldigvis blir hentet oftere av mannen enn av meg, så er de ikke alltid sist.
Så lenge jeg er i et vikariat, og de trenger personer 100 %, får man jo ikke gå ned i stilling
Da får de inn en annen en som heller jobber fullt. Jeg har fått antydninger om at de er fornøyd med meg, og ser etter muligheter til å beholde meg der, og da ser det ut som jeg kan få jobbe litt redusert, men det er først når vikariatet er over. Jeg har valgt å jobbe, fremfor å gå permittert og vente på en jobb som ikke kommer tilbake igjen, og for å ikke falle helt utenfor arbeidslivet, ble dette alternativet.