Får ikke barna våre noe alle barn bør ha?

Einhyrningur skrev:

Jeg vet ikke hvor du får FP fra, men jeg snakker om blant annet jobben min, ja, og folk jeg tilbringer tid med.

Jeg lurte, siden du spør her inne. Du må vel ha lest i en av de utallige ferietrådene her inne, og sett at virkeligheten slett ikke er slik du beskriver den? (jfr den tråden jeg linket til). Her planlegges jo ferier som dekker hele spekteret, fra hele familien til USA eller Japan, til biltur og camping i egen landsdel. Det var derfor jeg lurte på om spørsmålet ditt var retorisk, siden svaret er ganske åpenbart og forutsigbart, når du spør her inne.

Guava skrev:

Det kan du si, men det er ikke bare enkelt.
Handlingsrom på feriefronten er mer begrenset om familien har samlet inntekt på 350k vs 2 mill.

En del unger får gjennomgående lite fordi det ikke er noe å gå på.
Da er det enklere at ikke alle unger rundt lever i en totalt annen verden.

Forskjeller i samfunnet øker og jeg synes det er temmelig trist.

Det er helt sant. Men jeg tror uansett vi skal huske på at man kan lage fine opplevelser ut av camping i nærområdet og grillkos i hagen og at det FAKTISK er det som teller inn i barnas voksenliv. Selv om man kan kjenne at det er ubehagelig å måtte gjøre ting mye enklere enn de man sammenligner med rett rundt seg.

My skrev:

Jeg lurte, siden du spør her inne. Du må vel ha lest i en av de utallige ferietrådene her inne, og sett at virkeligheten slett ikke er slik du beskriver den? (jfr den jeg linket til). Det var derfor jeg lurte på om spørsmålet ditt var retorisk, siden svaret er ganske åpenbart og forutsigbart, når du spør her inne.

Nei, jeg leser ikke ferietråder her inne nettopp på grunn av følelsen jeg sitter med. Greit for deg at du ikke har problemer med dette, og at det er ganske åpentbart og forutsigbart for deg, men for meg er dette en reell bekymring. Om du finner det latterlig, eller hva som helst annet, hjelper ikke meg.

I mitt miljø varierer det hva folk gjør i ferien, noen reiser til syden, noen på storbyferier, noen til Lofotoen, noen til besteforeldre, noen koser seg hjemme. Selvsagt er det ikke slik at man må til Disney World eller syden. Vi ferierte hjemme og på hytta i fjor og i forifjor. I år skal vi en liten tur til Danmark, og resten av tiden skal vi være i nærmiljøet hjemme og på hytta.

Einhyrningur skrev:

Nei, jeg leser ikke ferietråder her inne nettopp på grunn av følelsen jeg sitter med. Greit for deg at du ikke har problemer med dette, og at det er ganske åpentbart og forutsigbart for deg, men for meg er dette en reell bekymring. Om du finner det latterlig, eller hva som helst annet, hjelper ikke meg.

I så fall svarer jeg det samme som resten som har skrevet i denne tråden. Feriene du beskriver holder i massevis, og det er slett ikke alle andre som drar til Syden eller Disneyland. Det viktigste er at man har fri, kan ha litt late dager og gjøre noe hyggelig sammen, som man vanligvis ikke har tid til.

Polyanna skrev:

Det er helt sant. Men jeg tror uansett vi skal huske på at man kan lage fine opplevelser ut av camping i nærområdet og grillkos i hagen og at det FAKTISK er det som teller inn i barnas voksenliv. Selv om man kan kjenne at det er ubehagelig å måtte gjøre ting mye enklere enn de man sammenligner med rett rundt seg.

Unger sammenligner også og det er nok grunnen til at det ikke legges opp til mye «fortelling fra ferien» på skoler lengre.

Camping og grillingen får mer status som kos og fint om det bekreftes som fint blant dem man er sammen med.

Vi vanker absolutt ikke i noe homogent miljø feriemessig. Det spriker i alle retninger. Målt i gode opplevelser tror jeg ikke noe er klart bedre enn det andre. Jeg vet dog at jeg med mine forutsetninger, er bedre på å skape gode øyeblikk når forholdene ligger til rette i form av ferie borte fra eget hjem.

Polyanna skrev:

Det er helt sant. Men jeg tror uansett vi skal huske på at man kan lage fine opplevelser ut av camping i nærområdet og grillkos i hagen og at det FAKTISK er det som teller inn i barnas voksenliv. Selv om man kan kjenne at det er ubehagelig å måtte gjøre ting mye enklere enn de man sammenligner med rett rundt seg.

Vi har gjort litt forskjellig hver sommer, noen ganger utenlands (riktignok aldri de helt eksotiske reisemålene), og noen ganger innenlands, men det ungene forbinder med SOMMER er å komme på gården til besteforeldrene og spise jordbær og være sammen med søskenbarna. Det er ikke ordentlig sommer uten.

Kjapp oppsummering av våre siste ferier: I fjor sommer hadde vi besøk av venner fra utlandet, og da var vi i Lofoten (kjørte bil). Året før besøkte vi disse vennene i hjemlandet deres (Sveits), og var litt hjemme hos dem, og litt på fjelltur. Året før var vi på en liten rundtur med bil, og besøkte familie og venner her til lands, og la inn et par fjellturer (en fryktelig kald sommer med bare dårlig vær, men ferien ble fin likevel). Og nå kom jeg på at jeg ikke snakket helt sant i mitt første innlegg, for da var vi jo faktisk i en temapark, når jeg tenker meg om, vi var jo på Langedrag! Året før var også Norgesferie (også da med besøk fra Sveits), først og fremst hjemme, og før det var vi vel i Danmark (også med bil). Sånn for å gi et bilde av hvilket nivå det ligger på hos oss.

Sommerferien i år har vi ikke planlagt enda. Kanskje på tide ...

Det er jo litt klisje, men det viktigste er jo at man har tid sammen? Når jeg var liten var vi annenhvert år i syden, og annenhvert år på norgesferie (båt, gården til tante eller hos besteforeldre). Jeg har mange flere minner fra endeløse solskinnsdager i Norge (rart at det alltid var sol om sommeren når jeg var liten) i Norge enn jeg har fra Sydenferier. Selvom det selvsagt var stas det også.

Me reiste til Kroatia mange år på rad før me vart skilt. Dei to siste åra har me vore på familieleir ved sjøen ei uke, jentungen på barneleir, kanskje ei veke eller nokre dagar på Vestlandet, og ellers surra rundt heime.
Våre to næraste vennefamilier reiser ikkje til syden. Dei har råd til det, men prioriteterer fjellet og familie og slikt her. Me og har råd til det, men me gjer det ikkje no.
Disney land kjem eg aldri til å reise til, heller ikkje USA før eg får me kjæreste og me han reise fleire. Trur ikkje barna dine går glipp av noe. Gje f i kva andre gjer.

Man kan gjerne hevde og jeg er selvsagt enig i at å gjøre noe sammen mer mer enn bra nok. Norgesferie hos familie er topp og telttur er deilig. Men om du spør mine barn, spesielt den eldste, så er hvor man har vært viktig. Vi bor i et pengesterkt miljø og ja, det snakkes mye om. Vi drar til utlandet vi ca en gang i året, men ikke på to-tre ganger i året med alle sammen slik veldig mange andre vi kjenner gjør. Jeg vil ikke dermed si at man frarøver barna noe, på ingen måte. Jeg sier bare at man kan være oppmerksom på hvordan en del barn blir møtt i nærmiljøet sitt rundt ferietiden.

Mine er 10 og 13, og vi har vært på Gran Canaria en gang, ellers er feriene våre Norge, Norge og Norge.

Datter 10 år spurte for litt siden om vi ikke kunne bli en familie som reiser. Jeg synes feriene våre er helt fantastiske selv om det dreier seg om camping 30 minutter hjemmefra, og jeg tror det er mange av opplevelsene som vil være verdifulle i mange år fremover, både for voksne og barn.

Tallulah skrev:

I mitt miljø varierer det hva folk gjør i ferien, noen reiser til syden, noen på storbyferier, noen til Lofotoen, noen til besteforeldre, noen koser seg hjemme.

Sånn er det her også. Vi tilhører de som reiser mye, både sommer og vinter. Vi prioriterer heller en dyr sommerferie enn belegningsstein, selv om jeg registrerer at naboen har råd til begge deler. Vi kunne reist mindre og betalt mer ned på huslånet, men det gjør vi altså ikke.
Ungene våre hadde nok klart seg veldig greit med campingferier også, men er vant med andre ferietyper.

Da min nå 17 åringen gikk i 3. eller 4. klasse skulle de tegne fra sommerferien. Hun tegnet at hun hoppet på rundballer hos onkelen og tanta mi. Da hadde hun gjort andre ting den sommeren, men det var det hun husket...

Vi har gått fra en familie som reiste mye til en som ikke har råd til noe. Etter at mannen var arbeidsledig i over 2.5 år så har det blitt stusselig med feriebudsjett. Gutta synes overgangen har vært stor, men vi klarer da å lage noen hyggelige ferieminner likevel. De vet at vi har mye dårligere råd enn før, og har innfunnet seg med det. Men vi har veldig lyst til å reise mye igjen da. Jeg tror det kommer til å gå bra med barna våre likevel. Vi liker å være på tur sammen som en familie.

Jeg skjønner hvorfor du tenker slik, jeg har tatt meg selv i og tenke slikt, spesielt når jeg har lest ferietråder her inne på FP, men når de tankene kommer, så tenker jeg også på at man har ulike utgangspunkt for hvordan ferie man kan få til.
Mine barn sier av og til at de skulle ønske at vi kunne ha reist og gjort noe annerledes i påske/vinter/høstferien, men for vår del så er ikke det noe økonomien vår gir oss mulighet til, jeg kan ha dårlig samvittighet for det, men jeg prøver så godt jeg kan og la være.

Det jeg tror er viktig er at man lager en positiv stemning rundt den ferien man får til.

Vi er ikke en høyinntektsfamilie, og ferierer stort sett i Norge. Jeg har aldri tenkt på at det ikke skal være bra nok. Vi har i tillegg søkt og sendt barna på feriekoloni flere ganger - det skal visst også være kleint.

Jeg tror det er viktig å stå trygt i egne valg, enten det er pga. inntekt eller annet.

(I år får jeg en stor pengegave, og den prioriterer vi å dra til India for. Det er tydeligvis også kleint og flaut, for vi får: "ååå, kan vi ikke dra til et land alle andre drar til, da?", fra barna våre. )

Min eldste som da var 7 syns det var fryktelig urettferdig at han ikke hadde vært i syden, at han hadde vært mange uker i Afrika var liksom ikke det samme.

Jeg har ikke verken lyst eller råd til sydenferier, så det blir det ikke hos meg. I fjor var jeg hjemme hele sommeren, ungene var på ferie med pappaen så det var ikke synd på dem sånn sett. Året før var vi i Tromsø og Bodø en tur. De to årene før det igjen var vi i Halmstad og Oslo. I år kommer det litt an på hva eldste skal gjøre, om han drar til Afrika, så kan jeg og minste reise litt mer enn om eldste også skal være med.

Eia skrev:

Vi har i tillegg søkt og sendt barna på feriekoloni flere ganger - det skal visst også være kleint.

Det har aldri jeg hørt. Det er den store drømmen til mine barn! Begge to var i fjor, og det var veldig fint for oss voksne.

Det du beskriver er absolutt nok, men jeg skjønner at det kan oppleves som om det ikke er det om normen er en helt annen i miljøet rundt. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for deres ferier, du gir barna fine minner. Om det er noe barna opplever som viktig ville jeg vurdert om dere kan få det til ved å ha sparemål eller lignende og jobbe mot.

For vår egen del og barnas er det ikke sommerferie om vi ikke har vært ute og reist. De liker å reise og vi reiser bort i de fleste ferier med unntak av julen. Når det gjelder sommer tenker de i første rekke på et sted i Sør-Europa hvor man kan bade, spise is, se borger og gjøre andre ting enn hjemme i tillegg til Danmark i noen uker. Det er det de er vant til, og det som er sommer for de. Hadde vi hatt en sommerhytte på Sørlandet eller dro på camping hadde det nok vært toppen og det de hadde forbundet med sommer. I våre omgivelser reiser de fleste enten det er til USA, Italia, Hellas, Danmark eller camping alternativt har de hytte. Jeg vet ikke om så mange som drar på camping, men jeg har ingen følelse av at dette er noe mindre verdt enn de andre ferieformene.