Likestilling

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

annemede skrev:

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

Jeg skrev nettopp et langt innlegg om nettopp dette, men følte det ble for personlig og slettet det. Jeg tror jeg hadde brutt sammen hvis jeg skulle ut i jobb etter 6 måneder.

glitterchick skrev:

Jeg tror jeg hadde brutt sammen hvis jeg skulle ut i jobb etter 6 måneder.

Ja, ditto. Det er alt for tidlig, slik jeg føler det; både mentalt og fysisk. Dessuten synes jeg det blir litt feil å stille amming opp mot fedrekontakt. Begge deler er viktig, men hvis man skal sette barnets interesser i høysetet, er det vel tross alt viktigere å få et solid helsemessig fundament. Fedrekontakten kommer uansett.

Men kanskje om man er så utslitt, så burden man "tvinges" tilbake på jobb, pappa er hjemme, mamma blir sykemeldt og får hentet seg inn igjen ...

Jeg syns man kan utvide de ukene mor og far er hjemme sammen i starten jeg. Nye foreldre begge to, og for samholdet er det sikkert fantastisk å bli kjent med babyen i felleskap.

I tillegg til utvidet permisjon og utvidet fedrekvote. Selvfølgelig.

Hvis vi får flere barn skal sambo helt klart være mer hjemme enn hva vi fikk til denne gangen.

glitterchick skrev:

Jeg syns man kan utvide de ukene mor og far er hjemme sammen i starten jeg. Nye foreldre begge to, og for samholdet er det sikkert fantastisk å bli kjent med babyen i felleskap.

I tillegg til utvidet permisjon og utvidet fedrekvote. Selvfølgelig.

Hvis vi får flere barn skal sambo helt klart være mer hjemme enn hva vi fikk til denne gangen.

JA det er sant, pappaen burde vært hjemme de 4 første ukene, minst.

Dette har ingenting med diskusjonen å gjøre, men jeg vil si det likevel

Poden ble født den dagen Sambo gikk ut i ferie. Sambo er lærer.
Det var den beste starten jeg kunne tenkt meg. Nesten 2 måneder sammen istarten gjør underverker for familiefølelsen, pappafølelsen og samhørigheten.

Så jeg stemmer i hvertfall for at fedre bør få fri sammen med familien sin den første måneden.

Kirsebær skrev:

Poden ble født den dagen Sambo gikk ut i ferie. Sambo er lærer.
Det var den beste starten jeg kunne tenkt meg. Nesten 2 måneder sammen istarten gjør underverker for familiefølelsen, pappafølelsen og samhørigheten.

Det hørtes fantastisk ut. Jeg husker selv hvor veldig alene jeg følte meg når vi kom hjem etter 10 dager på sykehus og sambo måtte i et møte. Jeg sto midt på gulvet med Lille B i armene og tenkte "hva gjør jeg nå?"

Kjære skal også være mer hjemme neste gang, ikke bare pga turnusen sin, men på heltid. Han ønsker det selv. Jeg håper å ha en like fleksete jobb som jeg har nå, da skal det gå fint. Men selvsagt er det litt etter barnet, forholdene rundt, formen og jobben.

Mannen min var hjemme hele det første året til storesøster, men hadde bare to pluss fire uker pappapermisjon med de to andre, med yngstemann var han ikke alene en gang for jeg tok ferie samtidig. Jeg merker ingen forskjell i hans tilknytning til de to yngste i forhold til eldste og vice versa. Overhodet ingen forskjell. Hans omsorgsevne for de to yngste er like stor som for eldste og kontakten er like god til alle tre.

MEN vi prioriterer å bruke tiden vår på barna og som familie. Vi unngår reising og lange arbeidsdager som pesten og bruker tiden sammen med ungene mens de er våkne, vi har valgt bort egne fritidsaktiviteter som stjeler tiden fra familien og jeg tror grepene man gjør i hverdagen er langt, langt viktigere enn om far er hjemme alene med babyen i en, tre eller åtte måneder for den saks skyld. Man kan ikke ta skippertak når det gjelder omsorgen, den må man vise hver dag.

Madam Mim skrev:

Kjære skal også være mer hjemme neste gang, ikke bare pga turnusen sin, men på heltid. Han ønsker det selv. Jeg håper å ha en like fleksete jobb som jeg har nå, da skal det gå fint. Men selvsagt er det litt etter barnet, forholdene rundt, formen og jobben.

Gubben skal ta mye større del av permisjonen neste gang. Det må han, jeg kan ikke ta permisjon fra den ene jobben min så veldig lenge.
:uerstattelig:

Men poden fikk han ikke tatt ut så mye perm. pga. arbeidsforholdet - prosjektkontrakt, og ikke fikk han tatt ut de 14 dagene i starten heller, vi hadde rett og slett ikke råd.

De fikk likevel mye tid sammen, så det er ikke det, men neste gang skal jeg senke hønemorskuldrene litt og slippe far mer løs, vi kommer nok til å dele permisjonen på midten.

Nenne skrev:

Mannen min var hjemme hele det første året til storesøster, men hadde bare to pluss fire uker pappapermisjon med de to andre, med yngstemann var han ikke alene en gang for jeg tok ferie samtidig. Jeg merker ingen forskjell i hans tilknytning til de to yngste i forhold til eldste og vice versa. Overhodet ingen forskjell. Hans omsorgsevne for de to yngste er like stor som for eldste og kontakten er like god til alle tre.

MEN vi prioriterer å bruke tiden vår på barna og som familie. Vi unngår reising og lange arbeidsdager som pesten og bruker tiden sammen med ungene mens de er våkne, vi har valgt bort egne fritidsaktiviteter som stjeler tiden fra familien og jeg tror grepene man gjør i hverdagen er langt, langt viktigere enn om far er hjemme alene med babyen i en, tre eller åtte måneder for den saks skyld. Man kan ikke ta skippertak når det gjelder omsorgen, den må man vise hver dag.

Så enig så enig!

glitterchick skrev:

Jeg syns man kan utvide de ukene mor og far er hjemme sammen i starten jeg. Nye foreldre begge to, og for samholdet er det sikkert fantastisk å bli kjent med babyen i felleskap.

Vi var hjemme sammen de første 10 ukene etter fødsel. Det var planlagt fra vår side, men det var en stor fordel ettersom jeg ikke var i stand til å ta vare på barnet på egen hånd pga. heavy barselkomplikasjoner.

Jeg hadde 6 ukers minimumskvote for mor + 4 uker ferie samtidig som mannen hadde 2 uker omsorgspermisjon + 4 uker ferie + 4 uker minimumskvote for far (som det var den gangen).

Veronal skrev:

Vi var hjemme sammen de første 10 ukene etter fødsel. Det var planlagt fra vår side, men det var en stor fordel ettersom jeg ikke var i stand til å ta vare på barnet på egen hånd pga. heavy barselkomplikasjoner.

Jeg hadde 6 ukers minimumskvote for mor + 4 uker ferie samtidig som mannen hadde 2 uker omsorgspermisjon + 4 uker ferie + 4 uker minimumskvote for far (som det var den gangen).

Jeg må si jeg beundrer dem som klarer å planlegge sånt flere måneder i forveien ...

annemede skrev:

Jeg må si jeg beundrer dem som klarer å planlegge sånt flere måneder i forveien ...

Fødselspermisjon pleier man da gjerne å planlegge flere måneder i forveien. (De fleste planlegger vel ferietidspunkt også noen måneder i forveien?)

Skilpadda skrev:

Fødselspermisjon pleier man da gjerne å planlegge flere måneder i forveien. (De fleste planlegger vel ferietidspunkt også noen måneder i forveien?)

Ja, men å kunne forutsi at man kommer til å bli dårlig og at man planlegger at begge to er hjemme ... Eller kanskje det bunner i litt selvinnsikt? Kanskje det er der det skorter hos meg?

annemede skrev:

Ja, men å kunne forutsi at man kommer til å bli dårlig og at man planlegger at begge to er hjemme ... Eller kanskje det bunner i litt selvinnsikt? Kanskje det er der det skorter hos meg?

For vår egen del så planla vi at vi skulle være hjemme helt uavhengig av hvordan formen min kom til å være etter fødsel. Når det gikk som det gikk så ble nytteverdien langt høyere enn koseverdien. Neste gang så blir det kanskje bare 100% kos? :ber:

annemede skrev:

Ja, men å kunne forutsi at man kommer til å bli dårlig og at man planlegger at begge to er hjemme ... Eller kanskje det bunner i litt selvinnsikt? Kanskje det er der det skorter hos meg?

Da forstår jeg hva du mente. 🙂 Men hun forutså jo (naturlig nok) ikke at hun ble dårlig, hun sa jo at de allerede hadde planlagt at begge skulle være hjemme, men at dette viste seg å være ekstra bra i og med at hun ble dårlig.

Veronal skrev:

Vi var hjemme sammen de første 10 ukene etter fødsel. Det var planlagt fra vår side, men det var en stor fordel ettersom jeg ikke var i stand til å ta vare på barnet på egen hånd pga. heavy barselkomplikasjoner.

Jeg hadde 6 ukers minimumskvote for mor + 4 uker ferie samtidig som mannen hadde 2 uker omsorgspermisjon + 4 uker ferie + 4 uker minimumskvote for far (som det var den gangen).

Så utrolig smart, dette skal jeg prøve å huske til (en evt) neste gang.

annemede skrev:

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

De aller fleste her har jo skrevet at dette ikke er ønskelig, men at den totale permisjonstiden heller skal utvides. 🙂


Men jeg tror at den dagen et halvår eller så av permisjonen er øremerket fedre, da vil det bli protester. Selv om det ikke går ut over mødres del. Selv slik ordningen er i dag er det mange menn som bruker sine uker til å pusse opp badet eller drive med liknenede prosjekter, mens mammaen er den som hovedsaklig tar seg av barnet. Det er flere av mannens kompiser som har kommet på banen først da barnet er litt større, de sparker fotball og herjer og leker. Det forundrer meg veldig at mange har et såpass gammeldags syn på foreldrerollen.