Kunst og håndverk og barn

Jeg har fortsatt mareritt om karaktert i tegning. Så jeg håper det har kommet et par hundre hakk videre. Noen er bedre til å tegne enn andre, og alt kan ikke øves, så det burde jo virkelig telle mer med innsats.

Vi har en helt fantastisk K&H-lærer på vår skole, og ungene mine elsker faget. Det har vært en pen blanding av teori (gud bedre så mye storebror har lært om ulike kunstnere, teknikker etc.) og praksis og det har blitt strikket, malt og tegnet, de har hatt gruppearbeid om prosjekter, hvor de har jobbet i ukesvis med å lage konsept, tegne skisser, finne inspirasjon på nettet og til slutt lage et digert fantasidyr. Mye av lærdommen her lå faktisk i samarbeidet, for de hadde ulike tanker om hvilket konsept de skulle gå for og hadde åpenbart lange og inngående diskusjoner på det stadiet. Fin måte å lære samarbeid på uten at nødvendigvis de "flinkeste" må dra lasset, og storebrors største læring der var nok å måtte gi etter for andres gode ideer, han har en nokså livlig fantasi og hadde et klart bilde av hvordan dette fantasidyret burde se ut.

Her om dagen kom storebror hjem med en tegning med oljestift som var så fin at stolt mor rammet den inn og skal ha på hytta. Og da snakker vi om en gutt som aldri har vært spesielt interessert i å tegne og fargelegge, men denne læreren får frem det utroligste.

De har lært mye om komposisjon, hvilke former som passer sammen, hvor man skal plassere ulike objekter for å få det til å være estetisk pent, og det er viktig på så mange områder.

Herlig, Adrienne! Han insisterte ikke på å lage sin egen versjon hjemme, da?

Det er flott med gode pedagoger, og vi har vært velsignet med gode K&H-pedagoger helt siden barnehagen. Det faget har VIRKELIG utviklet seg siden vi var barn!

Polyanna skrev:

Herlig, Adrienne! Han insisterte ikke på å lage sin egen versjon hjemme, da?

Det er flott med gode pedagoger, og vi har vært velsignet med gode K&H-pedagoger helt siden barnehagen. Det faget har VIRKELIG utviklet seg siden vi var barn!

Han mente vi kunne lage en kopi, sånn at vi kunne ha en på hytta og en hjemme. Men da fikk vi en god samtale om kunst, orginaler og trykk og hvorfor det ekte var mye mer verdt enn en kopi og vi ble enige om at han heller fikk lage et nytt kunstverk.

Hos oss er K&H mye venting. Det ligger læring i det også. Og så må eldste trå til som elevrådsrepresentant. Det ligger en del læring i det også. 😛

Polyanna skrev:

Jeg klarer ikke å se for meg at barn, dersom de deltar og er aktive, selvsagt, skal kunne "score dårlig" i en sånn K&H-formidling? Eller har jeg misforstått helt?

Det er det jeg tenker også, det må da være deltakelse og hvorvidt de klarer å forstå konsepter og teori som teller, ikke hvor fine resultater de får, spesielt i tegning/maling?

Selvsagt så skal man se på hvor nøyaktige de er når de skal sy noe på maskin, for slurv blir ofte ikke pent, men for meg ville en pent sydd gympose telle mye mer enn et slurvete forkle, liksom? Selv om det er vanskeligere å sy et forkle enn en gympose.

Ru skrev:

Jeg har fortsatt mareritt om karaktert i tegning. Så jeg håper det har kommet et par hundre hakk videre. Noen er bedre til å tegne enn andre, og alt kan ikke øves, så det burde jo virkelig telle mer med innsats.

Veldig mye kan læres med god veiledning. Å tegne er å se. Og med rette teknikker kan veldig mange mer enn de tror. Det er utrolig hva rette vinkel på hånda når man tegner gjør for resultatet.

Venting, ja. Jeg skulle gjerne vært blekksprut.

Og jeg begriper ikke poenget i å score det uansett, kjenner jeg.

Chanett skrev:

Venting, ja. Jeg skulle gjerne vært blekksprut.

Full forståelse for at ikke alle kan få hjelp på engang. Men her er det nok litt for lite planlegging og mangel på prosjekter de kan gjøre mens de venter. Jeg mistenker også for høye ambisjoner. Man kan ikke love ungene store syprosjekter på to symaskiner.

Du får tipse om ventearbeid. På barneskolen har jeg alltid det.

Det er barneskolen, ja. Jeg tror de har fått garn og strikkepinner nå.

Jeg merker at denne diskusjonen minner mistenkelig om tilsvarende om gym-faget.

Jeg tenkte det samme, Kanina. Men prinsippene er jo mye av det samme, synes jeg.

Altså, jeg syns ikke argumentet om at "noen vil jo aldri kunne bli flinke, fordi de ikke har talent!!" er helt irrelevant, og om jeg hadde talent i tegning og ikke i matematikk hadde det gjort meg pissesur.

Men jeg ser ikke helt hensikten i å måle så mange ferdigheter i et fag som handler så mye mer om opplevelse og refleksjon.

Jeg tok et raskt blikk på veilederen som var linket til over her, og ser at det går an å måle ferdigheter i refleksjon og utforsking også. Da i form av i hvilken grad eleven kan sette sammen ulike idéer til et ferdig produkt, utnytte virkemidler fra kjente kunstnere, fleksibelt sette sammen ulike teknikker for å oppnå et gjennomtenkt uttrykk, kombinere funksjon og visuelt uttrykk, etc. Dette måles jo også i norsk-faget, f.eks., i litteratur-analyse, i novelleskriving, etc. Kunst og håndverk trenger ikke avspises med "nå skal vi føle og utforske og ha det gøy, dere", for å sette det på spissen. Det inneholder viktige faglige elementer som kulturhistorie, produksjon og design, å få erfaring med at ting har en opprinnelse og en mening. Kunnskaper som i høy grad er nyttige i næringslivet, vil jeg tro.

Det er vel verdien i måling generelt jeg setter spørsmålstegn ved, tror jeg. Særlig for små barn (barneskole). Jeg tror det i større grad tar fokus bort fra selve refleksjonen og opplevelsen enn det øker den. Jeg syns ikke det er å "avspise", da. Jeg syns det er å gi rom for annet enn måling.

Å si at kunst og håndverk er et fag som har opplevelse og refleksjon som primære formål, er å devaluere faget ganske kraftig, altså.

I produktutvikling og visuell kommunikasjon, for eksempel, er ferdighetene fra kunst og håndverksfaget helt sentrale. Se her om formålet for faget.

Kanskje du kan få noen ideer her, Katta? (Jeg lenker direkte til mellomtrinnet, for jeg antar det er det som er mest relevant for dere.)