Gruffetråd #18

Det nærmer seg sommertid, hele kroppen stritter i mot.

Bah, det suger å være usynlig syk. I dag var det endeløs kø på apoteket og jeg måtte sitte for å i det hele tatt orke å være der. Da kom det en mann bort og kjeftet meg huden full fordi jeg tydeligvis var en representant for unge (!), late mennesker som ikke tåler noe. Sliten dame i midten av førtiåra orket ikke å svare, men det var ubehagelig nok.

Blondie skrev:

Bah, det suger å være usynlig syk. I dag var det endeløs kø på apoteket og jeg måtte sitte for å i det hele tatt orke å være der. Da kom det en mann bort og kjeftet meg huden full fordi jeg tydeligvis var en representant for unge (!), late mennesker som ikke tåler noe. Sliten dame i midten av førtiåra orket ikke å svare, men det var ubehagelig nok.

Å gjett om jeg forstår deg!!! Så mange stygge blikk jeg har fått når jeg setter meg i sånne settinger...og enda mer hvis min mor er med og velger å stå! Hun VELGER å stå, da det er bedre for henne, men folk ser bare en utakknemlig dritt av en datter som sitter mens hun står.


Jeg gruffer over tilbakefall av depresjonen, og at jeg er så sliten og trøtt så jeg orker null og nada.
Takk og pris at jeg har gode gutter som ønsker å tilbringe litt tid med mamsen sin enda.

Jeg vet at det er best å ikke være høyt prioritert når manner på legevakt etc. For jeg har vært der også, type "meld dere i luka når dere kommer, bli sluset rett inn, forbi de som allerede var tatt inn på forværelset, rett inn til legen og ut derfra med en lapp om innlagt på barneavdelingen". Foretrekker lavere prioritet.

Men det tærer på å først være på legevakt, røntgen og opeopedisk over 3 timer (som egentlig betyr at vi ventet minimalt utenom på legevakta) lørdag ettermiddag for så å tilbringe 3,5 timer på opeopedisk i dag. På venterommet 3 av dem altså. Og snakke med legen to ganger. Først beskjed om "dropp krykkene, belast foten, hun går normalt innen en uke, elles får dere ta kontakt for henvisning til Mr, men jeg skal bare konferere med vakta" til (halvannen time senere, den vakthavende/fagansvarlig for barne- ortopedi sto i en operasjon) "ja, nå har jeg fått snakket med vakta, det blir enten to uker i gips, men da bare som smertelindring, det trengs ikke for behandlingen, vi anbefaler 2 uker med krykker også tilbake her for å ta nye røntgen og kontroll her da. Så regner jeg med kan avslutte det der".

Sliten mor. Sliten 8 åring, med fancy lilla krykker. (For to uker med krykker, da måtte hun få med noen barnekrykker fra sykehuset. De vi kjøpte til henne på legevakta sist hun skadet en fot, en ankel før jul, men da skulle hun heller ikke bruke krykker mer enn en dag eller so og så begynne å bruke foten, ja vi gjorde den så små som vi kunne men det var sånne for voksne.
Kjekt å ha i hus det, men litt stort for henne så da kjøpte vi sånne små i dag.

Jaja, om to uker har vi i det minste faktisk time-avtaler, ikke øyeblikkelig hjelp. Så da er det utfra det jeg kunne se i dag, trolig kortere ventetid.

Blondie skrev:

Bah, det suger å være usynlig syk. I dag var det endeløs kø på apoteket og jeg måtte sitte for å i det hele tatt orke å være der. Da kom det en mann bort og kjeftet meg huden full fordi jeg tydeligvis var en representant for unge (!), late mennesker som ikke tåler noe. Sliten dame i midten av førtiåra orket ikke å svare, men det var ubehagelig nok.

Folk!!
Jeg var innom apoteket i sted. Der satt det en ung dame i 20-årene. Jeg tok meg i å synes synd på henne, for hun var nok skikkelig dårlig. Og det stemte, for hun på apoteket kom bort til henne. Så den kjeftingen kan de ta og stappe en viss plass!

Veldig snodig at ikke folk klarer å resonnere seg til, på et apotek, av alle steder, at der kan det være sjuke folk i alle aldre og varianter.

Syrinx skrev:

Takk. Og rop ut om du veit noko som hjelper.

Mat med relativt lite fett. Jeg har gitt opp f.x. fish'n'chips, veldig leit siden vi har en lokal sjappe som virkelig kan lage det. Ikke smør, melk eller margarin heller. Bevegelse er ekstra viktig. Muligens mer jeg ikke kommer på nå.

Jeg ble så svimmel at jeg nesten besvimte på et apotek i Bergen for en del år siden. Måtte legge meg på en benk. Ble behandlet som om jeg var en narkoman eller noe. Ikke at det er bedre å behandle dem sånn, men var virkelig sjokkert over at jeg ikke fikk noe hjelp eller tilbud om vann eller noe sånt. Skikkelig ubehagelig var det.

Merkelig det der, at folk ikke trekker logiske slutninger om at folk kanskje er.... Ja, surprise, syke! På apoteket.(Og for den del andre steder)

På søndag var det helt avbært. I går kom det litt snø, men ikke verre enn at jeg kunne leve med det.

I natt har det kommet minst 15 cm. Vil ikke!

Avbært! Det ordet hadde jeg glemt. Eller "abærra", som de sa der jeg bodde.

Sorry, ikke meninga å ødelegge det fullt forståelige gruffet ditt med entusiasme.

Endelig en dag hvor jeg ikke trengte å stå opp tidlig. Gjett hvem som våkna til normal tid og ikke fikk sove igjen?

Jeg er syk. Har fri, skal gjøre masse praktiske ting, men er syk. Og straks må jeg rydde, pakke og kjøre tre timer for å rekke en timeavtale. Vil ikke.

God bedring Pøblis.

Dette er den lengste og kjipeste vinteren noen gang

God bedring, Pøblis!

Nå skulle jeg være lur og stikke kjapt innom butikken før jobb, for å slippe ettermiddagskaoset. Det viste seg å være mange som allerede har ferie, butikken var i alle fall full tidlig i dag, og kun ei kasse var oppe. Helt greit, det var massiv varepåfylling som pågikk. Men da kan ikke bestemor la de to små barnebarna legge på en og en ting (som de nesten ikke når ned til i handlevogna.) Jeg lurer jo litt på om det er samme fenomen som da overraskende mange har samtaler over høyttaler på offentlig transport - blir vi dårligere til å lese rommet, og tilpasse oss?

Bokormen skrev:

Nå skulle jeg være lur og stikke kjapt innom butikken før jobb, for å slippe ettermiddagskaoset. Det viste seg å være mange som allerede har ferie, butikken var i alle fall full tidlig i dag, og kun ei kasse var oppe. Helt greit, det var massiv varepåfylling som pågikk. Men da kan ikke bestemor la de to små barnebarna legge på en og en ting (som de nesten ikke når ned til i handlevogna.) Jeg lurer jo litt på om det er samme fenomen som da overraskende mange har samtaler over høyttaler på offentlig transport - blir vi dårligere til å lese rommet, og tilpasse oss?

Dette har jeg også lurt på. Det virker som om mange ikke ser seg selv i omgivelsene. Som personen som reiser seg i midtgangen på flyet og begynner å plukke gjenstander ut av bagen sin som ligger i bagasjehylla, mens folk fortsatt venter på å komme inn i flyet. Slike ting.

My skrev:

Som personen som reiser seg i midtgangen på flyet og begynner å plukke gjenstander ut av bagen sin som ligger i bagasjehylla, mens folk fortsatt venter på å komme inn i flyet. Slike ting.

Eller de som har sete helt bakerst, og går inn foran i flyet selv om personalet har vært krystallklare på at de som sitter fra en bestemt rad og bakover skal gå inn bakerst i flyet.

Tror det er mye meg og mitt. Syntes dette har forverret seg etter pandemien egentlig, alt dere beskriver over her.