Alle kjenner en lesbisk akademiker. Ingen kjenner en uføretrygdet kassadame

Guava skrev:

Jeg kjenner begge deler.

Jeg tenker at dersom jeg leser lenken i HI uten å flisespikke så er det viktige poenger som kommer fram.

Jeg er redd for ghettoisering i samfunnet og det gjelder også akademikerghettoer.

Hva er "kjenner"? Det er et mødrepar i klassen til poden der minst én av dem er lege, men det er jo ikke akkurat omgangsvenner. Også har jeg jo møtt flere ganger en her inne som lever i homofilt parforhold og er akademiker, men vet ikke om vi kjenner hverandres innerste tanker, liksom?

Jeg har et relativt nært kvinnelig familiemedlem som er spesialsykepleier (altså per def ikke akademiker) og lever med en uføretrygdet kvinne? Her er variasjonene enorme. Og jeg kjenner flere mannlige homofile som har høyere jobber i det private næringsliv, men er jammen ikke sikker på hvilken utdannelse de har.

Jeg kjenner ingen som jobber i matvarebransjen, da. Uføretrygdet eller aktiv.

Kjenner lesbisk akademiker og homofil kassamann.

Men akkurat dette tror jeg er veldig viktig, ikke minst i pressen, og selvsagt også i vennekretser. Og FP.

At vi ser på Frp med et forutinntatt blikk, er bare ett fellestrekk. Vi er også omtrent like urbane, omtrent like liberale, vi er multikulturelle, men omtrent like sekulære. Vi er omtrent like skoleflinke, like glad i sunn mat og dyr vin, vi har de samme viktige referansene og omgås de samme menneskene. Vi liker å krangle om småting, men henter vår kunnskap om verden fra omtrent samme ståsted

Jeg er enig CD. Noen ganger slår det meg veldig kraftig hvor fjernt fra FP resten av verden er, og det er ikke nødvendigvis sunt at vi alle er like.

Jeg har ofte noen skikkelig heftige diskusjoner/krangler med RL mennesker om ting som alle er lykkelig enige om på FP og det er ganske morsomt og interessant å se at meninger kan være så forskjellige. Og da snakker jeg ikke om å bare diskutere innvandring med den uføretrygda forhenværende kassadamen som stemmer FrP altså, men like gjerne med en hallelujakristen og ellers fryktelig empatisk akademiker godt planta i KrF.

Og så kjenner man oppegående FrP-ere som aldeles ikke passer inn i det fiendebildet man har fra media (og FP. ). Og Ap-mannen som er ekstremt kritisk til muslimer og poster ekstreme mengder lenker til andre på venstresiden som er det samme.

Jeg tror verden blir et bedre sted om man blir kjent med hverandre og snakker sammen, på tross av grupper og til tross for fordommer. Det var en veldig, veldig fin video om det som sirkulerte i sosiale medier for en stund siden: om alt det man kan ha til felles på tross av forskjeller i kjønn, farge, utdannelse, politisk ståsted, utseende og legning.

Før jeg leser tråden:
Jeg kjenner både en lesbisk akademiker og en uføretrygdet kassedame
I tillegg kjenner jeg en homofil akademiker, en uføretrygdet akademiker, flere butikkarbeidere uten sykemelding, to delvis uføretrygdet/arbeidende i administrative stillinger osv. Ja og en uføretrygdet håndtverker, og sikkert mer.

Jeg er lettere usikker på hva det er ment å fortelle om meg eller journalister eller nettdebatanter eller...

Input skrev:

Denne pollen burde jo være flervalgspoll.

Om det skal være flervalgspoll eller ikke kommer jo an på hva man lurer på 🙂 Jeg hadde lyst til å se klassetilhøringheten på FP i tall så da passer det ikke med flervalgspoll.

Det samme gjelder for eksempel de som sier de kjenner uføretrygdete akademikere. Uførhet hos akademikere er ikke noen klassemarkør, en ufør akademiker er "bare" en uheldig person. (Nå skal de sies at seksuell orientering ikke er noen klassemarkør, men det gir en grei avgrensning på om man reellt sett kjenner noen eller ikke)

Mex skrev:

Jeg er "bare" ingeniør, så da er jeg vel ikke akademiker.

Nei, de som ligger på batchelorgrad faller litt ut i en slik poll.

Som kristen, ufør (jeg var dessverre ikke kassadame) og tilnærmet avholds, så leverer jeg et sterkt bidrag til diversitet på FP.

Etter definisjonen til Akademikerne er jeg ikke akademiker med min skarve cand. mag (gammel). Jeg er vokst opp i en slekt hvor jeg var førstemann på universitetet, mange hadde yrkesutdanning da. Mutter'n var dagmamma, sydame og rengjøringsarbeider og senere distriktssekretær for fagforbundet sitt.

Klart at omgangskretsen er med på å forme synet på verden, en jeg mener at ganske mye kan rettes opp ved å være bevisst på det og oppsøke kilder (inkl folk) utenfor rammen man er i til daglig. For min egen del har jeg så variert slekt, svigerslekt, nåværende og tidligere kollegaer og vennekrets for øvrig, at jeg tror det meste er dekket. Den seksuelle legningen (eller hudfargen eller religionen for den del) til folk jeg omgås er ikke noe jeg tenker på til vanlig. Jeg vet at i alle omgangsgruppene finnes nå alle rare typer utdanning og seksuell tilhørighet av ymse slag, i tillegg til politiske preferanser.

Jeg er livsikker på at jeg har rett og at alle andre kommer dit når de bare får fakta på bordet og tid til å tenke seg om.

Niobe skrev:

Som kristen, ufør (jeg var dessverre ikke kassadame) og tilnærmet avholds, så leverer jeg et sterkt bidrag til diversitet på FP.

Du trenger ikke å være lei deg for du ikke var kassedame, som nevnt tidligere er uførhet ganske knyttet til klasse, så det er du er ufør uten å ha en jobb som forklaring gjør deg enda mer unik!

Vi er takknemlig for å ha deg her!

(Mitt bidrag til diversitet, må være synet på om jeg skal rette på andres ordfeil eller ikke Nei, vent, jeg har innekanin, det er ganske sjeldent.)

him skrev:

Du trenger ikke å være lei deg for du ikke var kassedame, som nevnt tidligere er uførhet ganske knyttet til klasse, så det er du er ufør uten å ha en jobb som forklaring gjør deg enda mer unik!

Vi er takknemlig for å ha det her!

(Mitt bidrag til diversitet, må være synet på om jeg skal rette på andres ordfeil eller ikke Nei, vent, jeg har innekanin, det er ganske sjeldent.)

Jeg har en innekatt også!

Jeg tenker ikke helt over om hvilken legning eller utdannelse folk har.

Jeg omgås omtrent bare akademikere og kjenner flere lesbiske slike. Jeg tror ikke jeg kjenner noen kassadamer (eller butikkmedarbeidere, som jeg foretrekker å kalle dem), verken uføre eller arbeidsføre, men jeg kjenner en ufør bilmekaniker, hvis det kvalifiserer? Og jeg kjenner opptil flere uføre akademikere da.

Altså, poenget med teksten er vel at vi som regel vandrer rundt i et miljø av likesinnede og at det kan gi et forvrengt bilde av hva som er virkeligheten, hva som er normalt? Det er få som har nettverk i alle mulige miljøer og som kjenner folk fra alle samfunnslag, fra alle deler av landet. Og nettopp det er et problem fordi det former journalistikken og hvilke virkelighetsbilder som fremstår som Sannheten om Norge i dag. Hva som skrives og på hvilken måte berører oss, bidrar til et innenforskap og utenforskap - nettopp fordi det regulerer folks oppfatning av seg selv - og i neste omgang hvordan vi reagerer og handler.

Ikke hvis jeg skal svare bokstavelig.

Men jeg kjenner lesbiske, akademikere, uføretrygdede, folk i lavtlønnsyrker og det meste. Ja, og jeg kjenner godt en som var "kassadame" men nå er delvis uføretrygdet, gjelder det?

Jeg husker jeg så meg rundt i bryllupet vårt og tenkte at vi egentlig kjenner et godt tverrsnitt: Uføretrygd, blikkenslager, nevnte butikkmedarbeider, en som et par år senere pensonerte seg i alder av 35 for å forvalte sin egenopptjente formue, og en statsråd. Og et flertall av helt vanlige middelklassefolk.

Jeg syns egentlig det er litt rart om man har vokst opp i Norge på 70-, 80-tallet og ikke kjenner et litt bredt utvalg, i hvert fall om du kan trekke "kjenner" til "vil sikkert stoppe og slå av en prat om vi treffes" eller "venner på FB".

Jeg har blant mine venner, bekjente og i familien flere trygdede, flere ymse håndverkere, en bussjåfør, folk som jobber med lakseoppdrett, butikkmedarbeider, diverse i undervisningssektoren, fra topp til bunn i helsesektoren, akademikere, økonomer, ingeniører, mangemillionærer, toppolitiker, programledere, idrettsutøvere og det meste annet.

Man går jo på skole med alt mulig, og i familien kommer det vel også til litt forskjellig?

Jeg vil også si vi kjenner et tverrsnitt av befolkningen, sånn sett.

Polyanna skrev:

Jeg syns egentlig det er litt rart om man har vokst opp i Norge på 70-, 80-tallet og ikke kjenner et litt bredt utvalg, i hvert fall om du kan trekke "kjenner" til "vil sikkert stoppe og slå av en prat om vi treffes" eller "venner på FB".

Jeg har blant mine venner, bekjente og i familien flere trygdede, flere ymse håndverkere, en bussjåfør, folk som jobber med lakseoppdrett, butikkmedarbeider, diverse i undervisningssektoren, fra topp til bunn i helsesektoren, akademikere, økonomer, ingeniører, mangemillionærer, toppolitiker, programledere, idrettsutøvere og det meste annet.

Man går jo på skole med alt mulig, og i familien kommer det vel også til litt forskjellig?

Du er heldig, vil jeg si. Og siden du synes det er rart at ikke alle er som deg, kan jeg opplyse om at ikke alle har stor familie, noen vokser opp i en familie bestående av en enslig mor og det er alt. Det er også ganske mange som ikke har høyere utdanning (og som dermed ikke får en stor bekjentskapskrets derfra). De fleste holder seg til sitt lille miljø, at det også gjelder journalister overrasker ikke meg.

Jeg tenker som Polyanna. Jeg har vokst opp med mennesker fra alle samfunnslag, gått i klasse med folk fra alle samfunnslag, og har venner og bekjente som har blitt alt mellom himmel og jord. Vi har hun som er blitt healer, frisøren, dekoratøren, sykepleieren, presten, læreren, økonomen, professoren, sivilingeniøren, bedriftseierne, håndtverkeren. Så har man jo bodd ulike steder, med ulike naboer, man har jobber her og der (og steder hvor det ikke bare er akademikere, men også andre funksjoner). Jeg for min del kan ikke begripe at det er mulig å kun omgås akademikere, med mindre man går aktivt inn for å unngå alle som ikke er det.

Forøvrig var jeg 100% sikker på at min neste partner skulle være en akademiker. "Dessverre" fant jeg tonen med en som ikke var det. Og vi har hatt ekstremt mange morsomme diskusjoner om fordommer mot hhv akademikere og "arbeiderklassen". Det finnes ganske sterke meninger om folk som kan alt i teorien, men som overhode ikke klarer å fikse ting i praksis.

Mine krav til mann har endret seg fra akademiker til "menneske som er samfunnsengasjert, kunnskapsrik, glad i å lese og og liker Pondus". Det er i grunnen mye mer spennende å diskutere med mennesker som ikke nødvendigvis ser verden på samme måte som en selv. Man får virkelig utfordrer både egne meninger, holdninger og evne til å argumentere for og forsvare synspunkter når den man snakker med ikke bare nikker enig til alt man sier.

ullmor skrev:

Du er heldig, vil jeg si. Og siden du synes det er rart at ikke alle er som deg, kan jeg opplyse om at ikke alle har stor familie, noen vokser opp i en familie bestående av en enslig mor og det er alt. Det er også ganske mange som ikke har høyere utdanning (og som dermed ikke får en stor bekjentskapskrets derfra). De fleste holder seg til sitt lille miljø, at det også gjelder journalister overrasker ikke meg.

Men i Norge, med enhetsskole?

Klart, vokser man opp på Montebello, kanskje, men selv da så går du på Smestad barneskole og der tror jeg da vitterlig det går barn av både hjelpepleiere og trygdede, i tillegg til Spetalen, liksom?