Det optimale tuntreet?

Alm som parktre og tuntre

Alm ble mye benyttet i parkmessige beplantninger i barokktidens hagekunst. Trærne tåler mye beskjæring og er derfor utmerket å bruke til hekk og lysthus. I nyere tid er almen blitt avløst av treslaget lind (Tilia cordata), som er enda lettere å klippe og forme. Alm blir store trær med et dyptgående rotsystem og trærne er svært vindsterke. Derfor er alm godt egnet til leplanting og som tuntre, parktre og i alléer.

Folketro knyttet til alm

Alm ble gjerne plantet som et beskyttelsestre som skulle verne gårdens folk mot onde makter. Det er videre kvinnens spesielle tre, noe som gjenspeiler seg i den tidlige islandske Edda, der det berettes at mannen ble skapt av en askestokk og kvinnen av en stokk av alm. De fikk navnene Ask og Embla, og var de første menneskene. I antikkens Hellas ble almen regnet som et bilde på døden og sorgen, og den var helliget drømmenes gud. I 1700-årene ble almetreet valgt som symbol på frihet og selvstendighet i De forente stater.

Et verdifullt treslag

Å ha almetrær på eiendommen sin ble i eldre tider ansett som svært verdifullt, og hver gard hadde sine faste trær som de utnyttet. Det ble ført regnskap med trærne og det ble tatt hensyn til dem ved skyldsetting av gården. Trærne kunne bli skilt ut som egen eiendom ved arveskifte eller eiendomssalg. En kunne eie trær som sto hos andre, eller flere kunne eie trær i fellesskap. Trærne ble voktet, og tredjemann som forsynte seg av dem kunne regne med søksmål. Enkelte steder i Norge har det vært praktisert å gi et almetre som bryllupsgave, noe som skulle bidra til å gi sikkerhet for matforsyningen for en nystiftet familie.